Barnløs i julen, sårt

[Anonym bruker]

Jeg og min mann har prøvd i snart 2 år å få barn. Løpet av denne tiden har 4 av mine søskenbarn fått oopsann-barn.

 

Jeg har i dag funnet ut via Facebook at nok et søskenbarn venter barn, deres nr 2.

 

I juleselskapene i år vil det være 2-5 barn under 3 og minst 1 gravid.

 

Jeg ønsker å la være og gå på noen av disse selskapene med min familie (mannens familie bor ikke her), men bare det å tenke at jeg ikke vil gå får meg til å føle meg som en egoistisk selvopptatt dritt. Hvorfor kan jeg ikke glede meg på deres vegne?

 

Vi har vært relativt åpen om problemene våre, og er under utredning.

 

Anonymous poster hash: 9de94...423

[Anonym bruker]

Hvis dere er til utredning blir det nok snart deres tur

 

Vi prøvde i over 2 år vi også, var til utredning og begynte på ivf. På første ivf innsett satt spira Er nå 11 uker gravid  

Anonymous poster hash: 8c4f4...88e

[Anonym bruker]

Dømmer deg ikke, og føler veldig med deg.

Skjønner at det er vanskelig å glede seg med dem, når ønsket deres er så stort. Jeg tenker at du får prøve å glede deg på dems vegne. Det er god hjelp å få, og en dag er det din tur.

Anonymous poster hash: 2151b...740

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt!! Jeg begynte å bli sjalu bare etter å ha prøvd i 4 måneder.. Det er vel fordi ønsket er så stort at man ikke evner å glede seg over at andre får den gleden som man selv ønsker mest i verden. Det er bare å svelge, og krysse fingrene for at dere snart sitter med en liten spire i magen. Og den spiren er den dere har ventet på hele tiden

Anonymous poster hash: 219ef...ede

[Anonym bruker]

Takk dere. Jeg hadde egentlig forventet at dere skulle si at jeg bare måtte komme over det.

 

Jeg kommer nok til å klare å glede meg med dem, når jeg har fått fordøyd det litt. De er gode mennesker og barna er noen skjønne og artige skapninger.

 

Anonymous poster hash: 9de94...423

[Anonym bruker]

Husk en viktig ting: De er ikke gravide med ditt barn! Kos deg med barna som finnes!

Anonymous poster hash: 0c57e...a50

[Anonym bruker]

Vi prøvde i tre år før vi kom oss til utredning. Etter ytterligere ett år kom tvillingene :-)

 

Jeg gledet meg med øvrig familie i den vanskelige tiden, men klarte ikke kjempestore doser om gangen. Det var viktig med tid der det kun var meg og mannen som var sammen, eller bare andre voksne, og vi tok oss for eksempel noen storbyferier i (deler) av ulike høytider.

 

Lykke til, må det bli din tur snart!

Anonymous poster hash: 578d4...dd9

[Anonym bruker]

Helt vanlige følelser det der. Er en tråd om akkurat dette inne på assistert befruktning også. Her er det fjerde julen uten ett barn i fanget men dette blir også den siste forhåpentligvis da jeg har termin i februar. Ønsker deg masse lykke til. Du er ikke alene. Plutselig sitter du der du også med en liten spire i magen ❤️

 

Anonymous poster hash: e5b3f...7f2

[Anonym bruker]

Jeg er begynt på mitt 10. år som prøver. Fortsatt like barnløs.

Og jeg kan ikke si at jeg skjønner hvor du kommer fra!

Det betyr IKKE at du ikke skal få lov å føle sorg over din barnløshet, ei heller skal jeg undergrave dine følelser.

Jeg sier bare at jeg aldri har følt det som deg - urettferdig.

Mitt viktigste tips, og det som hjelper meg, er:

Jeg ønsker MITT barn, ikke deres.

Jeg blir ikke mer gravid av å ønske andre mindre gravid.

Jeg trives med min mann. Vi har det vannvittig bra sammen, og jeg trøster meg med at ingen andre har det vi har, selv om de har barn! Barn er jo ikke en garanti for evig lykke. Hvem vet hva svigerinner, naboer eller felles kjente strir med?

Og sist men ikke minst - good things come to those who wait

 

Slapp av i julen. Nyt den, og nyt alle de nydelige barna rundt om. Det blir vår tur når vi minst venter det!

 

God jul, og lykke til

 

Anonymous poster hash: 327a8...04c

[Anonym bruker]

Håper dere får de barna dere ønsker alle sammen ❤️ Lykke til og kos dere i julen 😊

 

Anonymous poster hash: c901f...730