Anonym bruker Skrevet 14. desember 2014 #1 Skrevet 14. desember 2014 Ungen min har sånn vannskrekk! Hiv han uti, dukk han under, før eller siden må han lære å svømme! Tenk hvor slitsomt å bli voksen og fremdeles redd for vann! Anonymous poster hash: 27e76...b8d
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2014 #2 Skrevet 14. desember 2014 Ja, det hjelper sikkert.. Anonymous poster hash: 23a8e...a48
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2014 #3 Skrevet 14. desember 2014 Men la nå heller ikke være å ta han med for å bade. Man kan ikke unngå alt man er redd for. Ting må tilpasses, ja,og taes i et rolig tempo. Håper og tror at det blir gjort med ukens elev også. Anonymous poster hash: 943d3...c47
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2014 #4 Skrevet 14. desember 2014 Ungen min har ikke vannskrekk, det var satt på spissen, da det var så mange som uttrykte at ungen skulle presses. En 8 åring skal ikke ha vondt i magen i flere uker for en skole presentasjon. Anonymous poster hash: 73169...472
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2014 #5 Skrevet 14. desember 2014 Jeg har vondt av gutten min nå.Han har med seg arket fra skolen om hva han skal gjøre overalt... Dette legger demper på jula for han. Hilsen mamma til ukens elev. Anonymous poster hash: 23a8e...a48
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2014 #6 Skrevet 15. desember 2014 jeg ble irritert på tråden, av flere av svarene som kom. Anonymous poster hash: 73169...472
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2014 #7 Skrevet 15. desember 2014 Har man vannskrekk må man jo få hjelp av en voksne man er trygg på. Man må begynne på grunt vann ig jobbe seg utover. Ka ting ta tid, pushe vennlig men bestemt så utviklingen går framover. Man lar ikke barnet unngå vann. Ukens elev må også hjelpes av voksne han er trygg på. Hjelpes til å bli trygg. Han skal ha framføringer på ulik vis i veldig mange år framover, å flykte fra problemet er ikke en løsning. Problemet her er vel at mor overfører sin egen redsel på barnet. Mor er ikke trygg på slike ting selv og dette smitter over på barnet. Barnet bør få hjelp av andre enn mor til dette. Noen som kan berolige barnet. Man lar ikke en person med vannskrekk lære et barn med vannskrekk trygghet i vann. I innlegget med ukens elev er det nok mer mor sin frykt. La en trygg voksen gi barnet selvtillit. Anonymous poster hash: 99a4c...91b
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2014 #8 Skrevet 15. desember 2014 Har man vannskrekk må man jo få hjelp av en voksne man er trygg på. Man må begynne på grunt vann ig jobbe seg utover. Ka ting ta tid, pushe vennlig men bestemt så utviklingen går framover. Man lar ikke barnet unngå vann. Ukens elev må også hjelpes av voksne han er trygg på. Hjelpes til å bli trygg. Han skal ha framføringer på ulik vis i veldig mange år framover, å flykte fra problemet er ikke en løsning. Problemet her er vel at mor overfører sin egen redsel på barnet. Mor er ikke trygg på slike ting selv og dette smitter over på barnet. Barnet bør få hjelp av andre enn mor til dette. Noen som kan berolige barnet. Man lar ikke en person med vannskrekk lære et barn med vannskrekk trygghet i vann. I innlegget med ukens elev er det nok mer mor sin frykt. La en trygg voksen gi barnet selvtillit. Anonymous poster hash: 99a4c...91b Mor sin frykt som smitter av? Jeg var slik, jeg er ikke slik, og min mor verken var eller er slik! Ingen av mine foreldre verken har eller hadde problemer med å snakke i forsamlinger. Det kan også være forsamlingen man ikke er trygg på!? Eller? Det er ikke alle fobier som forsvinner med å presses ut i det, eller lirkes ut i det. Noe forsvinner av seg selv, når den indre roen kommer på plass. Den kommer jo også gjerne med modenhet. Det kommer jo også gjerne når man ser behovet, og nytten av det man gjør? Det er barn, de er i utvikling, en utvikling som gjerne går i rykk og napp. Så lenge den gutten det er snakk om har vondt i magen over jul, og tenker på det han MÅ gjøre på skolen neste år, da er det mer som et press, en tvang, enn å gradvis motivere til å beherske situasjonen. Anonymous poster hash: 73169...472
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2014 #9 Skrevet 15. desember 2014 Jeg hadde det som denne gutten, og jeg ble kastet ut på dypt vann gang på gang. Var aldri noe håp om å få slippe. Og det ble ikke bedre, det ble verre og verre. Så ille at jeg i en alder av 10 år gikk med selvmordstanker fordi det var den eneste måten jeg så for meg å slippe dette helvetet i mange år fremover... Anonymous poster hash: 4e991...ae1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå