hadde DU gått ned i stilling?

[Anonym bruker]

Jeg ser vesla 4 timer per dag og i helgene. Alle røde dager har vi også fri. Føler likevel det er for lite. Jobber i dag 100%, og må bytte jobb for å jobbe mindre. Typen jobb er ikke å kombinere med redusert stilling. Tjener veldig bra og elsker jobben min. Men elsker vesla mer Hater at jeg går glipp av barndommen hennes pga jobb. Selv om mange har det verre.

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

[klishe89]

Ja, hvis økonomien tilsier det. Jeg hadde også passet på å spare tapt pensjonsinntekt privat i tillegg.

[Økonomor]

Ja. Den tiden får man ikke tilbake.

[soleia]

Eg er veldig glad for å ha moglegheit til det.  Veit ikkje kva eg hadde gjort om eg måtte byte jobb, men etter å ha prøvd å jobbe 80% er det ikkje aktuellt å auke til 100% før ungane er godt opp i skulealder.

[Anonym bruker]

Nei. Jobben er viktig for meg, jeg er ikke bare en mamma. Hun har jo en pappa

 

Anonymous poster hash: 39b50...781

[Anonym bruker]

Jeg ser vesla 4 timer per dag og i helgene. Alle røde dager har vi også fri. Føler likevel det er for lite. Jobber i dag 100%, og må bytte jobb for å jobbe mindre. Typen jobb er ikke å kombinere med redusert stilling. Tjener veldig bra og elsker jobben min. Men elsker vesla mer Hater at jeg går glipp av barndommen hennes pga jobb. Selv om mange har det verre.

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg studerte da barna var små, så de har vokst i takt med karrieren. Men jeg tenker kanskje at hvis jeg var i ditt sted, så ville jeg kanskje tenkt "når jeg skal dø, hva kommer jeg til å angre på at jeg har gjort/ikke har gjort?" Å tilbringe tid med barna mine vil ikke stå på den listen. Men kanskje jeg vil angre på at jeg ikke tok meg mer tid til å pleie mine egne interesser? Jeg har funnet en balanse i mitt liv som jeg nok kommer til å kunne "dø godt med". Hva tror du at du vil være glad for eller angre på?

 

Anonymous poster hash: 99ec9...6aa

[Anonym bruker]

Jeg bytter jobb nå, pga akkurat det du beskriver....Går fra prestisjejobb til offentlig stilling, og ned i 80%. Tenker jeg skal opp i stilling når minste er 2 år, men vi klarer oss uten barnehageplass frem til det ved å flexe. Jeg angrer ikke på valget enda Jeg vil ha flere unger etterhvert også, og sjefen min hadde fått helt spader om jeg hadde kommet og fortalt at jeg var gravid igjen innen de neste 3 år

Anonymous poster hash: e0f32...0d2

[Anonym bruker]

 

Jeg ser vesla 4 timer per dag og i helgene. Alle røde dager har vi også fri. Føler likevel det er for lite. Jobber i dag 100%, og må bytte jobb for å jobbe mindre. Typen jobb er ikke å kombinere med redusert stilling. Tjener veldig bra og elsker jobben min. Men elsker vesla mer Hater at jeg går glipp av barndommen hennes pga jobb. Selv om mange har det verre.

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg studerte da barna var små, så de har vokst i takt med karrieren. Men jeg tenker kanskje at hvis jeg var i ditt sted, så ville jeg kanskje tenkt "når jeg skal dø, hva kommer jeg til å angre på at jeg har gjort/ikke har gjort?" Å tilbringe tid med barna mine vil ikke stå på den listen. Men kanskje jeg vil angre på at jeg ikke tok meg mer tid til å pleie mine egne interesser? Jeg har funnet en balanse i mitt liv som jeg nok kommer til å kunne "dø godt med". Hva tror du at du vil være glad for eller angre på?

 

Anonymous poster hash: 99ec9...6aa

Takk for flott svar, der fikk jeg noe å tenke på (og svar på om jeg bør jobbe redusert eller ikke)

 

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50 % pga vil være med ungene

 

Anonymous poster hash: 46e54...91c

[Anonym bruker]

Da jeg fikk min første faste stilling etter endt utdannelse (jobbet i vikariater i 1,5 år), fikk jeg brev fra pensjonsselskapet - det er nå 43 år og 7 mnd til du skal gå av med pensjon..... Å bruke noen av disse årene uten å tenke karriere er en god investering! Min mor gjorde karriere da jeg var 14 og holdt det jo gående i flere tiår etterpå. (Høyt profilert i sitt fagmiljø)

 

Svært mange jeg kjenner med laaang utdanning og mulige "toppjobber" innen rekkevidde velger å jobbe noe redusert i småbarnstiden. Den varer jo ikke så lenge.

 

 

Anonymous poster hash: 9564b...301

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke gått ned i stilling. Jeg jobber nå ca.120/130 % i en 100%-stilling. Skulle jeg gått ned ville dagene blitt enda mer stressende og samvittigheten svartere. Det hadde verken gagnet meg eller ungene.

Anonymous poster hash: cef26...ac7

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg gjort. Eller, jeg har alt gjort det og ville valgt det samme igjen. Gikk fra en slitsom turnusarbeid i 100%, til en fleksibel dagjobb i 50%. Nå har jeg begynt å leve litt igjen, før hadde jeg konstant dårlig samvittighet. Har også fått tid til å trene og til å ha et litt mer sosialt liv utenom jobb, og selvfølgelig mye bedre tid til barna! Har barna mye hjemme, og det er deilig. Sparer pensjon (mannen sparer). Skal gå tilbake til 100% om noen år.

 

Anonymous poster hash: 99afd...5e4

[magica fra tryll]

Ja, det har jeg gjort. Jeg vet hva som er et viktigste for meg til syvende og sist. Det er ikke jobben. Det er vel ingen på dødsleiet som angrer på at de jobbet for lite? Derimot er det mange som angrer på at de ikke var mer sammen med de menneskene de var glade i....

[Anonym bruker]

Jeg gikk ned fra 100% til 70%, har nå 6 timers dager og fri en dag i uken. Aldri angret på det nei, selv om det var en liten omstilling økonomisk.

 

Men jeg hadde ikke noen godt betalt jobb da, så jeg mister ikke pensjonspoeng på det. Man får pensjonspoeng tilsvarende en inntekt på 4,5 G når du har omsorg for barn under 6 år, og siden jeg tjente bare 350.000,- i min fulle stilling var ikke det noen problemstilling.

Anonymous poster hash: 9112c...fb6

[Anonym bruker]

Nei. Vil ha godt pensjon slik at jeg kan slenge noen kr her og der til mine. Ser barna min mykje sjølv om 100 %.

 

Anonymous poster hash: 123ae...218

[Anonym bruker]

Hm... Ser min en time om morgenen og to timer når jeg kommer fra jobb før legging. Er ikke det ganske normalt ?

 

Anonymous poster hash: 229f3...015

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det, men endte opp i en typisk felle der jeg gjorde 100% av jobben på 80% av tiden og med 80% av lønnen. Det var utrolig slitsomt.

 

Dersom du gjør det, pass på at arbeidsmengden faktisk blir redusert, ikke bare lønnen...

 

Anonymous poster hash: f5764...139

[Gjest ronja røverdatter]

Nei, det ville jeg ikke ha gjort.

 

Å den der "har du hørt om noen som på dødsleie ville..."-greia er bare tull.  Man vil alltid kunne se tilbake på livet sitt og kunne ønske å gjort andre ting.  At det å "jobbe mer" ikke står på den lista er jo fordi man da har jobbet nok til å kunne ha et godt liv.  Jeg er overbevist om at om jeg jobber så lite at jeg blir en fattig pensjonist uten fem øre ekstra til å kose meg med, ville jeg nok ønsket at jeg hadde jobbet mer.

[Anonym bruker]

Hm... Ser min en time om morgenen og to timer når jeg kommer fra jobb før legging. Er ikke det ganske normalt ?

 

Anonymous poster hash: 229f3...015

Jo, men trist

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

[Anonym bruker]

Nei. Vil ha godt pensjon slik at jeg kan slenge noen kr her og der til mine. Ser barna min mykje sjølv om 100 %.

 

Anonymous poster hash: 123ae...218

Føler tid med barna er viktigere enn noen kroner her og der til voksne folk i jobb. Jeg Jar aldri fått noen kroner av mamma grunnet økonomien hennes, men elsker henne uendelig mye og jeg har god økonomi så det bryr meg ikke de pengene jeg evt går glipp av.

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det, men endte opp i en typisk felle der jeg gjorde 100% av jobben på 80% av tiden og med 80% av lønnen. Det var utrolig slitsomt.

 

Dersom du gjør det, pass på at arbeidsmengden faktisk blir redusert, ikke bare lønnen...

 

Anonymous poster hash: f5764...139

Takk for tips har en type jobb der jeg kun jobber i arbeidstiden, får gjort verken mer eller mindre enn det som er ment men godt du nevner det.

 

Anonymous poster hash: 97c5c...2f7

[Anonym bruker]

Jeg arbeider nå 50%, pluss at jeg tar litt ekstra når jeg kan. Jobber i gjennomsnitt 60. 70% hver mnd. Passer perfekt! Om 2-3år tenker jeg at jeg begynner å jobbe mer fulltid. Barna er nå 3 og 6år.

Så har dere økonomi til det, gjør det! Det er deilig

 

Anonymous poster hash: bd581...af5

[Anonym bruker]

Verken meg eller mannen jobber 100% pga at vi ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med barna. Det var bare planen frem til skolealder på de, men ser nå at det trengs like mye om ikke mer nå. Bare det å være tilstede har mye å si, selv om vi ikke alltid gjør så mye med de som når de var små. Være der i dagliglivet for de små spm som kommer, leksehjelp og bli kjent med deres venner. Ha ett åpent hjem som alle føler seg velkommene i. Når ungene sie til sine venner at de kan prate med oss voksne om de trenger en voksen å snakke med tar jeg som ett tegn på at vi har gjort det rette valget. Vennen til hun eldste kom og pratet med oss for ett års tid siden, hun slet veldig for foreldrene skulle skille seg. Hjemme var det veldig utrivlig, for det var kjefting, snørr og tårer. Så selv om det ikke var våre barn vi kunne hjelpe den dagen med en prat og litt tid, gangnet det våre barn. For med foreldre som har tid til å være der for de små tingrne, har tid og tar seg tid til slikt tror jeg har mye å si. Jeg blande meg lite opp i hva ungene gjør egentlig, men når de liker å være i nærheten, tar med seg venne hjem, ønsker å være hjemme med oss voksne tror jeg det er til det positive når de blir større og begynner å få nye venne og dra på fester. Eldste er 17år nå, sliter litt med overgangen barn-voksen for nå kreves det helt sndre ting av henne enn før frs omgivelsene. Så at det er noen hjemme når hun kommer fra skolen liker hun, at vi har tid til å ta en samtale når hun har hatt en vanskelig dag på skolen liker hun. Hos moren er det helt anderledes, der kommer moren ganske sent hjem fra jobb siden hun jobber så mye overtid, gjør mange ting alene slik som å dra på trening. Det gjør at hun ikke har ett nært bånd med moren lenger, hun kommer somregel hit etter skolen når hun er hos mor, og selv om hun skal være femti femti her og der, så er hun here snart 90% av tiden. Hun sier selv hun ikke trives hos mor lenger siden hun ikke har tid, tar seg tid lengere. Moren mener hun er så stor at hun ikke trenger å være hjemme så mye lengre. Men det er nå som hun syns tin er vanskelig mor burde ta seg tid for å vært der for henne, for hun er faktisk flink til å si når hun sliter og har det vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c7d1d...ae4

[Englenemine]

Ja! Tiden med henne får du aldri tilbake. Ingen jobb eller penger er viktigere enn barna .

[Anonym bruker]

Har gått ned i 80, fordi dagene er hektiske. Enkelt og greit. Satt langt inne å velge det, mente mannen kunne prøve istedet. Men angrer ikke ett sekund! Herlig å ha mer tid til barna. Skulle ønske jeg jobbet enda mindre.

 

Anonymous poster hash: 76297...49f