Har dere plass til nye venner?

[Anonym bruker]

Jeg er nyinnflytter til et sted sentralt på Østlandet med barn i barnehage- og småskolealder. Jeg er en sosial og omgjengelig (håper jeg) person, og har ikke vansker med å få nye bekjente, men jeg synes det er veldig vanskelig å knytte nye nære vennskap. Det virker som om alle har nok med seg og sitt, og har nok nære venner. Er det slik over alt? 

Anonymous poster hash: 4e928...7c4

[Økonomor]

Alltid plass til nye venner:) Spesielt nye venner med barn på samme alder.

[Anonym bruker]

Jeg har rett og slett ikke tid til venner. Verken gamle eller nye. 

Anonymous poster hash: 24018...ff8

[Anonym bruker]

Hvor bor du da og hvilken skole går barna på? Jeg kunne tenke meg flere venner, men har såpass lite tid at jeg prioriterer bekjentskaper blant foreldre på skolen og barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 914af...ebe

[overlord]

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

[Anonym bruker]

Misforsto muligens, trodde dette var en "kontaktannonse".

 

Nei du har nok rett i at mange har nok med sitt. Jeg foretrekker å ha gode bekjente som jeg kan drikke kaffe eller vin med, men orker ikke vennskap der det forventes for mye.

 

Anonymous poster hash: 914af...ebe

[Anonym bruker]

Jeg har plass til flere venner. Er selv tilflytter, og synes det tar tid å få venner, så ser man vennene veldig sjelden, fordi de har nok med seg og sitt. Men har fått noen nye venner her. Tror man bare trenger tiden litt til hjelp. De vennene jeg har fått, har jeg fått gjennom barna.

Anonymous poster hash: 33a25...db0

[Anonym bruker]

Nei. Har dårlig samvittighet for at de vennskapene jeg har ikke blir pleiet nok.

 

Anonymous poster hash: 1910e...92a

[Anonym bruker]

 

Jeg har rett og slett ikke tid til venner. Verken gamle eller nye.

 

Anonymous poster hash: 24018...ff8

 

Koselig du er da😧

 

 

Anonymous poster hash: e6ab2...823

[Anonym bruker]

Har plass til nye venner her fra nabolaget og stedet der vi bor. Flyttet hit for halvannet år siden og er fremdeles bare på hils med folk. 😩 Har forøvrig mange venner som bor ca en time herfra og dem er det litt slitsomt å holde kontakten med.

 

Anonymous poster hash: 8b975...451

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er innflytter (dog ikke så langt fra hjemstedet mitt at jeg har kuttet dem med.)

 

Har ingen nære venner her og må også kjøre 1 time for å komme til de jeg har.

[Anonym bruker]

Nei, har dessverre ikke det. Mer enn nok med de jeg allerede har. Synd, men må prioritere å hvile og å få unna ting.

 

Anonymous poster hash: f77c9...322

[Anonym bruker]

Jeg har plass til mange!

 

Er innflytter og jobber intenst for å få meg et nettverk her. Mange som er glad når jeg tar initativ til noe, men så er de så sløve med å ta kontakt tilbake...

 

Men jeg gir meg ikke jeg altså! Skal nok få meg noen venninner her til slutt!

 

Anonymous poster hash: 08660...b12

[Anonym bruker]

Har plass til noen, men ikke mange. Trives godt hjemme med familien. Men savner et par-tre venninner å gå ut med en gang i blant, og kanskje et vennepar.

 

Anonymous poster hash: 540d2...2d6

[Anonym bruker]

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

 

Hva gjør du om noen av de muntre og livsglade vennene dine du har plutselig blir syke og ikke kan være oppe til morgenen gryr? Dropper du dem da?

 

Lurer fordi det virker veldig overfladisk. Livet går jo i faser, hverken du eller andre vet hva morgendagen bringer. Er det da ikke plass til de som kommer i vanskelige livssituasjoner?

 

Anonymous poster hash: 6d2ae...5bc

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

Hva gjør du om noen av de muntre og livsglade vennene dine du har plutselig blir syke og ikke kan være oppe til morgenen gryr? Dropper du dem da?

 

Lurer fordi det virker veldig overfladisk. Livet går jo i faser, hverken du eller andre vet hva morgendagen bringer. Er det da ikke plass til de som kommer i vanskelige livssituasjoner?

 

Anonymous poster hash: 6d2ae...5bc

Hun har jo et poeng da... Du må være villig til å gi litt av deg selv til venninnene dine. Enkelte damer tror visst de kan behandle venninner dårlig uten at det får konsekvenser. Du må faktisk prioritere både tid og humør til venninnene dine, ellers vil du miste de fleste.

 

Anonymous poster hash: 08660...b12

[Anonym bruker]

Hvis du mener venner i form av noen som du skal ha kontakt med hver dag, gå på byen med osv, så har jeg ikke plass. Rett og slett fordi slike aktiviteter så og si aldri forekommer.

Anonymous poster hash: cd1ff...a81

[Anonym bruker]

 

Jeg har rett og slett ikke tid til venner. Verken gamle eller nye.

 

Anonymous poster hash: 24018...ff8

Tragisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2f75...019

[Anonym bruker]

Hun har jo et poeng da... Du må være villig til å gi litt av deg selv til venninnene dine. Enkelte damer tror visst de kan behandle venninner dårlig uten at det får konsekvenser. Du må faktisk prioritere både tid og humør til venninnene dine, ellers vil du miste de fleste.

 

Anonymous poster hash: 08660...b12

 

 

Selvfølgelig må man gi av seg selv og bidra positivt til et vennskap også. Men hvis kriteriet er slik som overlord skrev så mener jeg det blir overfladisk. Man kan ha utrolig mye moro før kl 01 på natten, moro som kan være gull verdt.

Man behandler jo ikke venner dårlig fordi om man må gå hjem tidligere - det er heller dårlig å ikke ha forståelse for at noen kanskje må gå hjem tidligere. Det at de gjør det betyr jo ikke at de klager over vondter, de bare tilpasser livet sitt og får med så mye de greier av det som gir moro uten at det ødelegger noe mer.

 

Men, kan hende overlord bare satte ting på spissen.

 

Jeg har vært i begge situasjoner, både den som måtte gå hjem tidlig, men også den som har holdt ut lengst til den lyse morgen.

 

Jeg er åpen for nye venner så lenge totalen blir positiv for begge parter. Om noen har ting de må ta hensyn til så er det helt greit så lenge resten av vennskapet er fint.

 

Anonymous poster hash: 6d2ae...5bc

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har rett og slett ikke tid til venner. Verken gamle eller nye.

 

Anonymous poster hash: 24018...ff8

Tragisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2f75...019

Ikke enig i at dette er tragisk. Det er tragisk hvis man ønsker seg venner men ikke har. Å prioritere annerledes kan være et valg. Jeg har det og litt slik og det er ikke tragisk. Jeg prioriterer familie og elsker å bare være alene. Har man valgt det selv er det befriende, ikke tragisk. Mange har i årenes løp prøvd å ta mer kontakt med meg. Jeg kjenner at jeg bare ikke orker eller gidder å bli kjent med nye folk. Det som er tragisk er å ikke gjøre som man selv ønsker.

 

Anonymous poster hash: f77c9...322

[Anonym bruker]

Uka min/vår ser slik ut. 

 

Mandag:

Få barna avgårde på skolen, få meg selv avgårde på jobb. Kjøre fra jobb, hente unger og gjøre oss klare til idrettsskolen. Mannen går først og kommer hjem sist, han har lengst reisevei og jobber fullt. 

 

Tirsdag: 

Samme situasjon, men da er det fotball. 

 

Onsdag:

Samme hurlumheien, men ingen fritidsaktivtet på barna. Skal jo også prøve å gjøre litt i huset, samt vaske klær og gjerne bruke litt lenger tid på middag, enn grandiosa. 

 

Torsdag:

Kulturskolen. Kommer hjem klokka 19:15 som de andre dagene og da skal jo legging gjøres. Gjerne den dusjen det ikke ble tid til på Onsdag. 

 

Fredag:

Da er det helg! Det hender da at vi sosialiserer oss litt, enten meg alene eller oss to sammen. Men det er skjeldent begge deler. 

 

Lørdag:

Da sover jeg litt lenge, og da skal det jobbes i hjemmet når vi er ferdig med frokost etc. Skjeldent jeg kommer meg en runde på handling. Da er jeg stressa med alt som skal gjøres, men får det ikke gjort. 

 

Søndag:

Da er det litt mer ro, men er ofte sliten, og så er jeg resignert om at jeg ikke fikk tid til alt jeg hadde planlagt. 

 

Det er ikke så mye tid til å være sammen med venner. Jeg forsøker av og til i helgene å ta barna med ut, gjerne sammen med folk som har barn på samme alder. Foreldre fra barnehage og skole, eller mine gamle venner som bor i andre skolekretser. Men det skal passe for alle, innimellom kamper og konserter, stevner og oppvisninger. 

 

Det hender en skjelden gang at vi møtes voksne med menner, da er det gjerne fordi noen fyller år. 

 

Det er en fase av livet som går over. Nå er det hektiske dager, og den fasen vil gå over. Ofte liker jeg bare å roe ned hjemme, Se litt TV, surfe nettet, og rulle rundt på sofaen, innimellom oppvaskemaskin og klesvaskemaskiner som skal fylles og tømmes og fåes på plass. 

 

Er litt enig med hun som hadde det triste svaret, føler det ikke er så veldig mye tid til overs for verken det ene eller det andre. 
Er nok annerledes for sykepleier og lærere som har fleksible arbeidstider, gjerne med en mann som jobber offshore. 

8-4 livet er veldig knapt. 

Anonymous poster hash: d41df...69f

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

Signerer denne.

Venner blir prioritering, den tiden du har til rådighet i en hektisk hverdag disponeres utifra hvilke venner som er energityver og de som faktisk er energibringere.

Er drenert ferdig med å være hobbypsykolog å sitte med beina i kors imens øra blir tyta fulle om smådeppressive tendenser, dårlig økonomi og håpløse mannfolk, og de som bare snakker om unger.

Jeg gjør det selvsagt med mine nærmeste venner, men der er det ikke all time high om ovennevnte heller!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

 

Da passer vi definitivt ikke sammen  

Jeg vil ikke ut på byen engang, men munter og livsglad tror jeg folk kan beskrive meg som.

Bytur.... Nei takk Har vokst ifra tiden der dagen derpå var en vanlig ting... 

 

Anonymous poster hash: 22d39...501

[overlord]

 

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

 

Hva gjør du om noen av de muntre og livsglade vennene dine du har plutselig blir syke og ikke kan være oppe til morgenen gryr? Dropper du dem da?

 

Lurer fordi det virker veldig overfladisk. Livet går jo i faser, hverken du eller andre vet hva morgendagen bringer. Er det da ikke plass til de som kommer i vanskelige livssituasjoner?

 

Anonymous poster hash: 6d2ae...5bc

 

 

Dropper ikke dem jeg har, men skaffer meg ikke nye av det slaget.

[overlord]

 

Jeg har ikke plass til flere som har vondter og må gå hjem fra byen kl. 01.00 fordi de ikke vil ødelegge dagen etterpå. Jeg har plass til noen som er muntre og livsglade og som tåler å være oppe til morgenen gryr.

 

Da passer vi definitivt ikke sammen

Jeg vil ikke ut på byen engang, men munter og livsglad tror jeg folk kan beskrive meg som.

Bytur.... Nei takk Har vokst ifra tiden der dagen derpå var en vanlig ting... 

 

Anonymous poster hash: 22d39...501

 

 

Er ikke sånn at jeg flyr på byen ukentlig og ligger som et slakt dagen derpå, men når man ikke går ut så ofte syns jeg det er stusselig å være hjemme fra byen før midnatt. Skal det være så skal det være.