fattig! eller?

[trekkoppfugl]

Det har vært mange tråder om økonomi i det siste, og mange tråder om hvordan man kan gi noe til dem som ikke har det så bra i juletiden.

 

Jeg og familien min har veldig lite å rutte med økonomisk, men jeg føler helt oppriktig at vi ikke lider noen nød av den grunn!

 

Det er så mange av disse tingene som folk ønsker seg, og tror at "alle andre" kan ta seg råd til, som egentlig er luksus!

 

Vi er i begynnelsen av 30-årene, har ett barn, og har en samlet inntekt på 22000 i mnd nå, fordi jeg fortsatt er student. Når jeg blir ferdig, vil vi fortsatt ha lite å rutte med, da vi begge har over 500 000 i studielån og har boliglån. Men det går helt fint!

 

Vi ønsker oss gavekort fra rema 1000 til jul, på een måten kan vi plutselig få råd til å dra i svømmehallen en lørdag. Vi tar vare på tingene våre, vi handler brukt, vi ønsker oss gavekort på star tour til bursdager, og plutselig har vi råd til en ukes hoppe-på-tur en sommer.

 

juletreet kjøpt til 99.- for tre år siden er stusslig, men det har sin sjarm. Barnet vårt har ønsket seg to dinosaurfigurer i flere måneder, og jeg gleder meg til å se ham når han får dem! De koster 60 kr stk.

 

Vi går aldri og kikker i butikker, heller ikke lekebutikker. Vi lager all mat fra bunnen, det er billig. Vi har heller ikke lappen.

 

Livet, slik vi lever det, er kanskje litt mer langsomt, fordi vi går, tar bussen, lager mat, og ikke kjøper ting.

 

MEN JEG FØLER IKKE AT VI LEVER ET FATTIG LIV!

 

Vi spiser godt, vi setter pris på hverandres (og andres) selskap, vi benytter oss av byens gratis kulturtilbud, bibliotek og "gis bort" på finn.no. og jeg er sikker på at vi gir vårt barn en minnerik jul.

 

En jul med sang, mange gode samtaler, sofakos, utelek, tradisjoner, lesestunder, og to dinosaurfigurer.

 

GOD JUL, alle sammen!

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og har under 300.000 i året. Er alikevel på ferie minst 2 ganger i året i Asia og Europa, samt unner meg eksklusiv mat. Så... Prioriteringer...?

 

Anonymous poster hash: 22546...10f

[Anonym bruker]

Takk for denne vinklingen. Man blir ikke lykkeligere med flere og dyrere ting. Det er helt andre ting som spiller inn. Selvsagt hjelper det å slippe å sulte, men det hjelper også å fokusere på det positive i tilværelsen framfor et utelukkende fokus på alt man ikke har. 

Anonymous poster hash: 35edc...742

[trekkoppfugl]

Klart det handler om prioriteringer, vi har under 300 000 i året tilsammen, en million til sammen i studielån, og 1.3 mill i boliglån. Vi kjøper julegaver til under 200-lappen, men vi spiser godt, og en gang i blant spiser vi vidunderlig godt! Men vi gjør det hjemme, og ikke på restaurant.

 

Jeg har forståelse for dem som sliter, og jeg har forståelse for dem som skulle ønske de kunne gi barna sine mer. Men vi har levd slik i ti år, og har slått oss til ro med at slik er det. Vi har meldt oss ut av forbrukspresset, og lever lykkelig med lite.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, vi har det veldig likt. Vi har faktisk bare halvparten av det dere har i mnd (det er litt unntakstilstand akkurat nå). Jeg savner ingenting, ikke minsten heller. Vi har mat på bordet og varme klær. Jeg gleder meg masse til jul, og bruker ikke en kalori på å vurdere om julegaven til barnet er god nok eller om den 5 år gamle penkjolen i skapet burde byttes ut. For min del kjennes det befriende å leve så nøkternt. 

 

 

Anonymous poster hash: e1562...16c

[trekkoppfugl]

Poenget er at vi ikke føler at vi mangler noe

[Anonym bruker]

Innlegget ditt var fint.

 

Likevel tenkjer eg det er forskjell på å leve på lite med små barn, kontra å leve med lite med barn på 10+. Eg vil tru at jo eldre barna blir, jo meir bevisste blir dei på at dei har mykje mindre enn mange andre rundt seg.

 

Eg tenkjer også at det er forskjell på å leve på lite, dersom ein faktisk har familiemedl. ein kan ønskje seg gåvekort frå StarTour frå, og faktisk kunne reise på ferie for den summen ein får. Det er ikkje alle unt å ha familie som bidrar på denne måten.

 

Så, som konklusjon: Det er fint at du/de har eit anna fokus enn det materielle. Det er fint at du/de ikkje kjenner dykk fattige, trass i at de ikkje har så mykje. Det er forståeleg at andre opplever det å ha lite på ein annan måte enn dykk.

Anonymous poster hash: bdede...4aa

[trekkoppfugl]

 

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, vi har det veldig likt. Vi har faktisk bare halvparten av det dere har i mnd (det er litt unntakstilstand akkurat nå). Jeg savner ingenting, ikke minsten heller. Vi har mat på bordet og varme klær. Jeg gleder meg masse til jul, og bruker ikke en kalori på å vurdere om julegaven til barnet er god nok eller om den 5 år gamle penkjolen i skapet burde byttes ut. For min del kjennes det befriende å leve så nøkternt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e1562...16c

Så deilig å høre

Det er slik jeg også føler det. Å å slutte å bekymre seg om å ha ting = tusen færre bekymringer

[trekkoppfugl]

 

Innlegget ditt var fint.

 

Likevel tenkjer eg det er forskjell på å leve på lite med små barn, kontra å leve med lite med barn på 10+. Eg vil tru at jo eldre barna blir, jo meir bevisste blir dei på at dei har mykje mindre enn mange andre rundt seg.

 

Eg tenkjer også at det er forskjell på å leve på lite, dersom ein faktisk har familiemedl. ein kan ønskje seg gåvekort frå StarTour frå, og faktisk kunne reise på ferie for den summen ein får. Det er ikkje alle unt å ha familie som bidrar på denne måten.

 

Så, som konklusjon: Det er fint at du/de har eit anna fokus enn det materielle. Det er fint at du/de ikkje kjenner dykk fattige, trass i at de ikkje har så mykje. Det er forståeleg at andre opplever det å ha lite på ein annan måte enn dykk.

 

Anonymous poster hash: bdede...4aa

Du har mange gode poenger, og jegg vet at foreløpig er barnet vårt lykkelig uvitende om alt det spennende der ute. Vi er heldige, og har en barnehage som jobber aktivt mot å skape skiller når det gjelder "ting". Og jeg vet at eet kommer til å bli tøffere etterhvert som han vokser til.

 

men det orker jeg ikke å bekymre meg over nå. Akkurat nå har vi det fint. Det er jo minuset med å ha lite til overs, det blir vanskelig å sikre fremtiden.

 

Jeg er ikke en av dem som mener at de som har lite, har seg selv å skylde. Og jeg har medfølelse med dem som har det vanskelig.

Det jeg blir lei meg av å lese, er om foreldre som føler at de kommer sist i et kappløp. Jeg vet at dette kappløpet er høyst reelt for dem med barn på 10+. Men hvem skaper kappløpet?

 

Og jeg vet at vi er utrolig heldige, som har familier som bidrar. De stiller gratis som barnevakt, og kommer gjerne og henter ham med en flaske vin og et par biffer til oss. Når det gjelder ferie, er dette vårt faste ønske, jeg ville bare gi det som tips vi får gjerne gavekort på 200.- fra søsken, kanskje litt mer fra foreldre. I løpet av to-tre år blir det til en reise. I sommer var vi i Tyrkia, det lever vi lenge på!

[Anonym bruker]

Vi har omtrent samme inntekt som dere, og føler heller ikke vi mangler noe. Men vi er begge vokst opp i familier med dårlig råd, og er ikke vant til å ha mer. Mange av tingene en del andre bare "må" ha har aldri vært noe tema for oss, det er liksom en annen verden.

 

Vi var f.eks. på ikea i forrige mnd og kjøpte et nytt møbel for andre gang siden vi ble sammen for 11 år siden. Alt annet har vi fått/kjøpt brukt, og det er helt naturlig for oss. Klesplagg til over 200,- blir kjøpt sånn ca en gang i skuddåret.

 

Men jeg kan tenke meg at det er vanskeligere å leve sånn når man først har blitt vant til et høyere forbruk.

Anonymous poster hash: 2a8af...cd2

[Gjest lillehi]

Jeg er alenemor og har under 300.000 i året. Er alikevel på ferie minst 2 ganger i året i Asia og Europa, samt unner meg eksklusiv mat. Så... Prioriteringer...?

 

Anonymous poster hash: 22546...10f

Hvordan klarer du det? Imponert😃

[Mandala]

Vi tjener nok til at vi klarer oss, men selvsagt har vi ikke i overflod. Det deilige er derimot at jeg er så fornøyd med det vi har. Vi har mye tid sammen, vi har god nok råd. Barna våre føler overhodet ikke at vi har dårlig råd, de er mellom 8 og 12 år. I sommer var vi på ferie tre uker i strekk, takket være boligbytte og airbnb.no. Ikke bare er det billig, det er en fantastisk måte å reise med barn!

Hele resten av familien min er ganske annerledes enn meg. De har god råd og higer hele tiden etter finere ting, finere bil, finere ditt og datt. Jeg føler at de ikke setter like stor pris på opplevelser som det vi gjør. For dem er det ting som teller mest. Jeg syns det er en befrielse å verdsette annet enn det materialistiske.

[Anonym bruker]

Klart det handler om prioriteringer, vi har under 300 000 i året tilsammen, en million til sammen i studielån, og 1.3 mill i boliglån. Vi kjøper julegaver til under 200-lappen, men vi spiser godt, og en gang i blant spiser vi vidunderlig godt! Men vi gjør det hjemme, og ikke på restaurant.

 

Jeg har forståelse for dem som sliter, og jeg har forståelse for dem som skulle ønske de kunne gi barna sine mer. Men vi har levd slik i ti år, og har slått oss til ro med at slik er det. Vi har meldt oss ut av forbrukspresset, og lever lykkelig med lite.

1 million i studielån tyder på at dere har studert i MAAAANGE år. Hva er grunnen til at dere har så lav inntekt? Ble nysgjerrig :-)

 

Anonymous poster hash: 695db...086

[3 i april]

Du er fattig når du ikke har råd til tak over hode,mat og andre ting en MÅ ha for og overleve.

 

I Norge så har vi en helt enorm overflod av alt at veldig mange regner seg som fattige når de ikke har råd til og reise til syden flere ganger i året, une seg frisørtime og hudpleie hver mnd, gå ut og spise, gå på cafe flere ganger i uka osv. Dette er luksus og som en slettes ikke trenger for og overleve.

[Gjest Antarctica]

 

Klart det handler om prioriteringer, vi har under 300 000 i året tilsammen, en million til sammen i studielån, og 1.3 mill i boliglån. Vi kjøper julegaver til under 200-lappen, men vi spiser godt, og en gang i blant spiser vi vidunderlig godt! Men vi gjør det hjemme, og ikke på restaurant.

Jeg har forståelse for dem som sliter, og jeg har forståelse for dem som skulle ønske de kunne gi barna sine mer. Men vi har levd slik i ti år, og har slått oss til ro med at slik er det. Vi har meldt oss ut av forbrukspresset, og lever lykkelig med lite.

1 million i studielån tyder på at dere har studert i MAAAANGE år. Hva er grunnen til at dere har så lav inntekt? Ble nysgjerrig :-)Anonymous poster hash: 695db...086

Kanskje begge studerte teologi, det tar vel 6-7 år å bli prest? Og så jobber kun den ene? Eller ingen av dem jobber fullt? Kan være mange grunner til det.

 

Selv syns jeg det er hyggelig å høre om unger som ønsker seg noe, jeg. Det er i ferd med å bli en sjeldenhet. Unger har slutta å ha ønskelister, for de er så nedlesset med ting, leker, utstyr, sportstilbehør, spill og elektronikk at de klarer ikke se for seg hva de vil ha moro av å pakke ut på julaften...

 

Selv har jeg fjernet meg mer og mer fra kjøpekarusellen. Det er en lettelse å ikke være del av det. Ikke bytte ut ting fordi man er "lei av dem" eller har sett at naboen har noe som er nyere. Forbruk for forbrukets skyld er kvalmende, og når det nærmer seg jul skyr jeg kjøpesentrene som pesten. Blir svett bare av å se andre handle, klarer ikke tanken på å handle selv ...

[trekkoppfugl]

 

Klart det handler om prioriteringer, vi har under 300 000 i året tilsammen, en million til sammen i studielån, og 1.3 mill i boliglån. Vi kjøper julegaver til under 200-lappen, men vi spiser godt, og en gang i blant spiser vi vidunderlig godt! Men vi gjør det hjemme, og ikke på restaurant.

 

Jeg har forståelse for dem som sliter, og jeg har forståelse for dem som skulle ønske de kunne gi barna sine mer. Men vi har levd slik i ti år, og har slått oss til ro med at slik er det. Vi har meldt oss ut av forbrukspresset, og lever lykkelig med lite.

1 million i studielån tyder på at dere har studert i MAAAANGE år. Hva er grunnen til at dere har så lav inntekt? Ble nysgjerrig :-)

 

Anonymous poster hash: 695db...086

Han er utdannet innenfor musikk og kunst, da er det ikke uvanlig med 5-10 års utdanning, og lav inntekt. Man må gå forskole før utdanningen og slikt. Jeg valgte rett og slett feil utdanning først, og gar to ba-grader og snart en master. Men jeg får antagelig en typisk rådgiverjobb i kommunen, så det står nok ikke i stil til studielånet! :b