Hva ville du spurt din utroe mann om, som du skal fortsette sammen med..

[Anonym bruker]

for å få ro i sjela?

 

Fant ut at han var utro med en kollega (som også kjenner meg relativt godt), da vårt nyfødte barn var 1 uke gammel. Følelser inne i bildet, ligget sammen en gang noen uker før min termin.

 

Oppdaget dette for noen måneder siden, i og med at vi har flere små barn sammen ser jeg meg nødt til å legge plan om skilsmisse på hylla og gi forholdet en sjanse.

 

Slikker fortsatt mine sår, men er nødt til å ha en lang prat nå snart hvor jeg prøver å stille flest mulig spm om ting jeg lurer på, sånn at jeg kan få dette mest mulig ut av systemet og forhåpentligvis litt mer ro i sjelen. Ønsker å gå inn i det nye året med fokus fremover, så vil prate og spørre om deg jeg måtte lure på før nyåret. Hva ville være viktig for deg å vite når du har blitt sviktet så grovt, men likevel vil forsøke å redde ekteskapet?

 

Skal vite at den jævla dritthelvete kjerringa av en kollega har en mann som ikke vet dette. Hun er gift og har 2 små barn selv. Fytti h som jeg har lyst å fortelle mannen hennes.......... Har dog bestemt meg for å la være inntil videre.

 

(Fullstendig klar over at mannen er ansvarlig, men var bare godt å skrive noe stygt om den horekjerringa siden jeg forholder meg sivilisert overfor henne. Fy faen som jeg hater henne. Hun har innrømmet at det var hun som la an på mannen min da hun hadde det så "vanskelig" i sommer).

 

Trodde ikke i min villeste fantasi at det jeg trodde var en snill og ærlig mann kunne gjøre slikt..

 

 

Anonymous poster hash: 34318...fe7

[Anonym bruker]

Hvorfor? -dekker vel det meste...

 

Anonymous poster hash: 24c60...839

[Sint naken biltyv]

Kunne aldri tilgitt så vet ikke. Hva med hvorfor? Nei huff, dump den respektløst dritten så du kan gå videre i livet ditt sier jeg bare. Er tusen ganger verre bed at du var gravid og snart skulle føde.

Endret 13. desember 2014 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Jeg ville vel lurt på om han eller hun skulle bytte jobb. Hadde ikke akseptert at han fortsatte å jobbe sammen med henne, spesielt siden det har vært følelser involvert!

 

Men jeg vet ikke helt ellers - jeg ville hatt tusen... og ingen spørsmål, om jeg var i den situasjonen, tror jeg.

 

Jeg forstår behovet for å vite, samtidig er jeg usikker på hvor mye det er nødvendig/lurt å få vite.

 

Jeg hadde vært mer interessert i å vite hva mannen følte rundt det hele, mer enn detaljer om hva som har skjedd og ikke.

Om han hadde kvaler før de hoppet til køys. Om han vurderte at han risikerte familien sin. Om han tenkte på det at du gikk gravid med hans barn. Om han beskyttet seg, og om ikke om han tenkte på at han kunne ha gitt deg en seksuelt overførbar sykdom (og om han ikke allerede har vært hos legen så hadde jeg krevd at han dro dit og tok alle tester!). Om han seriøst trodde han ville satse på dama. Om ikke, hvorfor mente han det var verdt å risikere familien for litt sex. Slike ting.

Jeg er nok mer interessert i følelsene som ligger bak. Men veldig klar over at det å få for stort innblikk i følelsene kan slå tilbake.

 

Jeg ville spurt ham hvorfor jeg skulle stole på ham i fremtiden når jeg ikke kunne gjøre det nå. Jeg ville spurt ham hva han vil gjøre for å gjenopprette tilliten i forholdet. Og jeg ville tenkt nøye gjennom hva jeg trengte han skulle gjøre.

 

Jeg tviler på at jeg hadde greid å komme over et slikt svik, synes det er verre med tanke på at du var fødeklar i tillegg.

 

Men jeg har stor respekt for at du ønsker å forsøke å komme over det og få forholdet til å fungere igjen, for det er ikke enkleste utvei. Men at du vil forsøke, det krever styrke, og det respekterer jeg. Jeg håper dere lykkes - lykke til

Anonymous poster hash: 9026d...133

[Anonym bruker]

Han var utro mot deg når du var på ditt mest sårbare og trengte han mer enn ellers? Lå med en annen dame når du kunne føde når som helst og når deres lille baby var en uke gammel? 😯 har ikke ord...

Hvorfor er det eneste spørsmålet som detter ned i hodet mitt. Og svaret bør virkelig være noe man kan klare å sette seg inn i for i det hele tatt å vurdere å jobbe med deg.

Får helt vondt av deg.

 

Anonymous poster hash: 2647f...6df

[Anonym bruker]

Sitter også med spørsmålet "hvorfor" - et og et halvt år siden utroskapen. Jeg var da også gravid da deres gryende forelskelse startet, og barnet var ca 4 måneder da de lå sammen for første gang. Det fortsatte i litt over en måned med meldinger, kjærlighetserklæringer, møter osv før han brøt og kom krypende tilbake. Dette var ikke kollega, men ei veldig nær venninne som har samme vennekrets som hans søstre, og som vokste opp sammen med ham og søstrene. Nå har vi ingen kontakt, men jeg sliter fortsatt. Hvorfor jeg ikke gikk? Fordi a) dette kvinnemenneske er den siste på jord jeg kunne tenke meg som barnas stemor og følelser, frykt for å være helt alene i verden med barna osv. Så mitt spørsmål er "hvorfor" - fortsatt ubesvart. Det må være noe veldig galt til for å få en mann til å ligge med en annen dame mens hans kone går høygravid og har noen uker gammel baby.

Anonymous poster hash: 8c964...327

[Anonym bruker]

Jeg tror heller jeg hadde spurt meg selv hvorfor jeg ville fortsette forholdet.

 

Selv ville jeg visst minst mulig. Detaljer er sårende og man lagrer bilder i hodet som forblir.

 

Skjønner at du er hevngjerrig ovenfor den andre kvinnen. Men ikke synk ned på det nivået hvor du forteller dette til mannen hennes fordi du ønsker at hun skal lide.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

[Anonym bruker]

Jeg spurte "hvorfor " 100 fanger rett etterpå, men jeg ble aldri fornøyd med svaret. Ikke tror jeg han vet det hrller. Så jeg har selv samlet sammen alle de tingene han sa og konkludert med at det var aldri min feil.

Jeg vet jo at det ikke var det, men...

Men helt ærlig, så er mitt beste råd å ikke spørre så mye. Bare la det ligge og ikke bluss opp i noe som gjør så vondt... Det har virket for meg.

 

Anonymous poster hash: 01c16...b8c

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg stole på deg igjen?

 

Det var mitt problem etterpå. Jeg klarte aldri å stole på han igjen.

 

Anonymous poster hash: 970c2...8ba

[Anonym bruker]

for å få ro i sjela?

 

Fant ut at han var utro med en kollega (som også kjenner meg relativt godt), da vårt nyfødte barn var 1 uke gammel. Følelser inne i bildet, ligget sammen en gang noen uker før min termin.

 

Oppdaget dette for noen måneder siden, i og med at vi har flere små barn sammen ser jeg meg nødt til å legge plan om skilsmisse på hylla og gi forholdet en sjanse.

 

Slikker fortsatt mine sår, men er nødt til å ha en lang prat nå snart hvor jeg prøver å stille flest mulig spm om ting jeg lurer på, sånn at jeg kan få dette mest mulig ut av systemet og forhåpentligvis litt mer ro i sjelen. Ønsker å gå inn i det nye året med fokus fremover, så vil prate og spørre om deg jeg måtte lure på før nyåret. Hva ville være viktig for deg å vite når du har blitt sviktet så grovt, men likevel vil forsøke å redde ekteskapet?

 

Skal vite at den jævla dritthelvete kjerringa av en kollega har en mann som ikke vet dette. Hun er gift og har 2 små barn selv. Fytti h som jeg har lyst å fortelle mannen hennes.......... Har dog bestemt meg for å la være inntil videre.

 

(Fullstendig klar over at mannen er ansvarlig, men var bare godt å skrive noe stygt om den horekjerringa siden jeg forholder meg sivilisert overfor henne. Fy faen som jeg hater henne. Hun har innrømmet at det var hun som la an på mannen min da hun hadde det så "vanskelig" i sommer).

 

Trodde ikke i min villeste fantasi at det jeg trodde var en snill og ærlig mann kunne gjøre slikt..

 

 

Anonymous poster hash: 34318...fe7

 

 

Du er et større menneske enn meg, som i hele tatt vurderer å tilgi å gå videre.

Jeg hadde dumpa horebukken, hadde sagt det til mannen til kjerringa, hadde passet på at den største sladrekjerringa i byen fikk vite det. Så hadde jeg slikket sårene mine, og da gått videre alene stolt med hevet hode. Fuck å være et større menneske, hva har det gitt noen??? For meg er det å være dørmatte.

 

Anonymous poster hash: 46a14...e30

[Anonym bruker]

Hadde brutt med han, å være utro når kona er gravid er svært egoistisk! Har du tenkt å ha sex med han igjen? Æsj.. Tenke på at han knullet ei anna dame mens du sikkert satt å ammet.

 

Mitt spm hadde vært: hvor fort kan du forsvinne ut av mitt liv?

 

Anonymous poster hash: 62043...81b

[Anonym bruker]

Jeg tror heller jeg hadde spurt meg selv hvorfor jeg ville fortsette forholdet.

Selv ville jeg visst minst mulig. Detaljer er sårende og man lagrer bilder i hodet som forblir.

Skjønner at du er hevngjerrig ovenfor den andre kvinnen. Men ikke synk ned på det nivået hvor du forteller dette til mannen hennes fordi du ønsker at hun skal lide. Anonymous poster hash: 9bb67...0da

Si meg, er det du som har ligget med min mann? Du kan i så fall bare ta det med ro, ingen planer om å fortelle med det første..

 

Anonymous poster hash: 34318...fe7

[Gjest Antarctica]

Jeg ville ha spurt ham: Hvor har du tenkt å få deg jobb? For det å fortsette å jobbe sammen med vedkommende inngår ikke i min visjon om å "berge ekteskapet".

 

Og så ville jeg ha spurt: "Hva har du tenkt skal være din innsats mht å gjenoppbygge tilliten du har ødelagt?"

[LeTwinsA]

Hadde ikke villet vite en dritt, og jeg hadde gått fra han....

[3 i april]

Hadde gitt dama klar beskjed om at hun bare hadde med og finne seg en ny jobb, ellers så forteller du det til hennes mann !!!

 

Jeg hadde vært rasende,forbanna og jævlig hevngjerrig. Det hadde sikkert ikke løst en dritt på sikt, men fader jeg hadde vært gal av raseri !!!

[sug lut]

Ingenting. Er ikke noe jeg ville giddet å vite noe om.

[Brennheite Badeand]

Hadde ikke spurt ham om noe som helst, men krevd at han hadde bytta jobb.

Hold deg for god for å slenge dritt om henne. Det er han som er ansvarlig ovenfor deg, uavhengig av om det var hun som la an på ham eller ikke. At han beholder buksene på er KUN hans ansvar. Har du først bestemt deg for å gå videre med mannen så spør du ikke. Du vil antagelig ha det bedre om du ikke vet mer enn du allerede vet.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

 

Jeg tror heller jeg hadde spurt meg selv hvorfor jeg ville fortsette forholdet.

Selv ville jeg visst minst mulig. Detaljer er sårende og man lagrer bilder i hodet som forblir.

Skjønner at du er hevngjerrig ovenfor den andre kvinnen. Men ikke synk ned på det nivået hvor du forteller dette til mannen hennes fordi du ønsker at hun skal lide. Anonymous poster hash: 9bb67...0da

Si meg, er det du som har ligget med min mann? Du kan i så fall bare ta det med ro, ingen planer om å fortelle med det første..

 

Anonymous poster hash: 34318...fe7

Nei jeg har ikke ligget med andre enn min egen. Men min eks som jeg har barn med var utro mot meg under graviditeten og når babyen ble født. Fant ut av det når babyen var 3 uker.

 

Så jeg vet hvordan det er å være i en slik situasjon. Han ble sammen med sin elskerinne når jeg kastet han ut og de er fortsatt sammen idag 9 år etterpå. Jeg har aldri konfrontert henne med dette.

 

Jeg avsluttet det hele stille og rolig. Gikk videre med livet mitt og kom over bitterheten ganske raskt.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

[Anonym bruker]

Fatter ikke at du vurderer å bli.

Min eks var utro mens jeg var gravid. Jeg tuppet han ut av livet mitt i det øyeblikket jeg fant det ut. Det spilte ingen rolle at vi har flere små barn sammen. Jeg har et ansvar overfor mine døtre, jeg må vise dem at en kvinne ikke skal finne seg i å bli behandlet så dårlig. Hadde tilsvarende hendt en av dem ville jeg ønske og håpe at de hadde skrottet mannen sin slik jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

[Anonym bruker]

Fatter ikke at du vurderer å bli.

Min eks var utro mens jeg var gravid. Jeg tuppet han ut av livet mitt i det øyeblikket jeg fant det ut. Det spilte ingen rolle at vi har flere små barn sammen. Jeg har et ansvar overfor mine døtre, jeg må vise dem at en kvinne ikke skal finne seg i å bli behandlet så dårlig. Hadde tilsvarende hendt en av dem ville jeg ønske og håpe at de hadde skrottet mannen sin slik jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

Det argumentet holder ikke mål. Dine barn vet vel ikke at faren var utro? Man forteller ikke barna slike ting. Hadde du tilgitt han og han vist at han hadde fortjent din tilitt så hadde ikke dette skadet dine døtre på noen måte.

 

Skjønner at du gikk fra han men det var vel andre grunner.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

[Anonym bruker]

 

Fatter ikke at du vurderer å bli.

Min eks var utro mens jeg var gravid. Jeg tuppet han ut av livet mitt i det øyeblikket jeg fant det ut. Det spilte ingen rolle at vi har flere små barn sammen. Jeg har et ansvar overfor mine døtre, jeg må vise dem at en kvinne ikke skal finne seg i å bli behandlet så dårlig. Hadde tilsvarende hendt en av dem ville jeg ønske og håpe at de hadde skrottet mannen sin slik jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

Det argumentet holder ikke mål. Dine barn vet vel ikke at faren var utro? Man forteller ikke barna slike ting. Hadde du tilgitt han og han vist at han hadde fortjent din tilitt så hadde ikke dette skadet dine døtre på noen måte.

 

Skjønner at du gikk fra han men det var vel andre grunner.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

Jeg gikk selvfølgelig fordi det var det rette for meg. Og barna vet selvfølgelig ikke hvorfor. Ville aldri såre dem ved å fortelle. Men jeg står fast ved at jeg er et eksempel for mine barn -især mine døtre. Når de en dag er voksne og kan få vite sannheten, da ser de hvor sterk jeg var. Og om de en dag havner i samme ulykkelige situasjon, da håper jeg at de gjør som meg: går videre med hodet hevet.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt til fordel for en annen dame da vår yngste var 6 uker. De hadde ikke kjent hverandre mer enn noen uker, men valgte og forlate hver sin partner med unger. Jeg fikk ikke sjansen til å redde forholde og familien til mine små uskyldige barn som sliter fortsatt med savnet etter pappa 1.5 år etter. 

 

Jeg mener man skylder barna og hvert fall prøve. Jeg mener ikke at man skal være sammen kun for dems skyld. Men de fortjener sååå mye mer enn 2 foreldre som gir opp lett og som er egoistiske. Og tenk om, bare tenk om man faktisk fikk det til, at man klarte og få et bra forhold igjen, og bli lykkelig igjen. Er ikke det til det beste for barna? 

 

Jeg vet ikke hva jeg ville spurt om. Men jeg har medfølelse for deg. du er tøff og sterk. Ikke tvil på det. 

Det er ikke bare bare å være alene med barn, og hvert fall ikke flere barn og en baby. 

 

Lykke til... Ikke hør på de som kaller deg dørmatte og er negative til dette. Om dere får det til er det SUPERT, får dere det ikke til, så kan du/dere gå med hevet hodet og en dag når barna spør kan dere helt ærlig med hånden på hjertet si at dere gjorde alt dere kunen, men det var ikke noe kjærlighet igjen... Kanskje dere hvert fall får et vennskaplig og lettere samarbeid om barna om det blir skillsmisse.

Anonymous poster hash: 47ba6...4ce

[Anonym bruker]

 

 

Fatter ikke at du vurderer å bli.

Min eks var utro mens jeg var gravid. Jeg tuppet han ut av livet mitt i det øyeblikket jeg fant det ut. Det spilte ingen rolle at vi har flere små barn sammen. Jeg har et ansvar overfor mine døtre, jeg må vise dem at en kvinne ikke skal finne seg i å bli behandlet så dårlig. Hadde tilsvarende hendt en av dem ville jeg ønske og håpe at de hadde skrottet mannen sin slik jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

Det argumentet holder ikke mål. Dine barn vet vel ikke at faren var utro? Man forteller ikke barna slike ting. Hadde du tilgitt han og han vist at han hadde fortjent din tilitt så hadde ikke dette skadet dine døtre på noen måte.

 

Skjønner at du gikk fra han men det var vel andre grunner.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

Jeg gikk selvfølgelig fordi det var det rette for meg. Og barna vet selvfølgelig ikke hvorfor. Ville aldri såre dem ved å fortelle. Men jeg står fast ved at jeg er et eksempel for mine barn -især mine døtre. Når de en dag er voksne og kan få vite sannheten, da ser de hvor sterk jeg var. Og om de en dag havner i samme ulykkelige situasjon, da håper jeg at de gjør som meg: går videre med hodet hevet.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e3da7...70f

Jeg er enig at du gjorde det rette. Men jeg tror aldri jeg kommer til å fortelle datteren min den egentlig grunnen til at jeg og faren hennes gikk fra hverandre. Kan ikke se at det hjelper henne. Da forteller jeg heller om en eks jeg hadde når jeg var 16 som var utro. Selv om faren hennes er en idiot på mange måter kommer jeg ikke til å gi henne historier om han for å underbygge dette.

 

Døtrene dine kommer uansett til å se hvor sterk du har vært som har oppdratt de alene.

 

Anonymous poster hash: 9bb67...0da

[Anonym bruker]

Jeg for min del printet ut alle mailene fra hans innbox som inneholdt kjærlighetsærklæringer og dirty talk samt bilder av min ex og elskerinna i spennende possiturer. I tilfelle jeg skulle være så dum å vurdere å gi han en sjanse til, da kunne jeg bare ta en titt på mailene og være sikker på at jeg hadde gjort det rette. Heldigvis kom jeg aldri dit at jeg fikk lyst til noe som helst med han igjen så har kvittet meg med skiten. Og glad er jeg for det, det har nettopp blitt slutt med han og dama nå pga utroskap fra han side..

Anonymous poster hash: 7482b...f11

[smiia]

Jeg ble forlatt til fordel for en annen dame da vår yngste var 6 uker. De hadde ikke kjent hverandre mer enn noen uker, men valgte og forlate hver sin partner med unger. Jeg fikk ikke sjansen til å redde forholde og familien til mine små uskyldige barn som sliter fortsatt med savnet etter pappa 1.5 år etter.  Jeg mener man skylder barna og hvert fall prøve. Jeg mener ikke at man skal være sammen kun for dems skyld. Men de fortjener sååå mye mer enn 2 foreldre som gir opp lett og som er egoistiske. Og tenk om, bare tenk om man faktisk fikk det til, at man klarte og få et bra forhold igjen, og bli lykkelig igjen. Er ikke det til det beste for barna?  Jeg vet ikke hva jeg ville spurt om. Men jeg har medfølelse for deg. du er tøff og sterk. Ikke tvil på det. Det er ikke bare bare å være alene med barn, og hvert fall ikke flere barn og en baby.  Lykke til... Ikke hør på de som kaller deg dørmatte og er negative til dette. Om dere får det til er det SUPERT, får dere det ikke til, så kan du/dere gå med hevet hodet og en dag når barna spør kan dere helt ærlig med hånden på hjertet si at dere gjorde alt dere kunen, men det var ikke noe kjærlighet igjen... Kanskje dere hvert fall får et vennskaplig og lettere samarbeid om barna om det blir skillsmisse. Anonymous poster hash: 47ba6...4ce

Det er vel strengt tatt ikke TO foreldre som gir opp lett og er egoistiske. Eller mener du en kvinne som går fra en mann som har vært utro under graviditet og barselstid er en egoist og ansvarsløs?