Jeg klarer ikke å takle 2-åringen min..

[Anonym bruker]

Han er helt ekstremt aktiv, han bæljer, skriker, maser og grøsser HELE tida. Han peller, klatrer, hopper og løper, som betyr MYE knall og fall. Jeg får ikke laget middag, ryddet, gått på si eller noen ting. Han må passes på konstant, hvis ikke skader han seg fordi han mangler sperrer for hva som kan gå bra og ikke. Snur jeg ryggen til i 5 sek så er han på stuebordet og i gang med å stupe ned.

Nå har han vært syk og vi har vært hjemme i tre dager. Alikevell er han like aktiv.

Noen ganger er jeg nesten redd for å sende han i bhg da han har blåmerker og kul i panna ALLTID..

huff, hvordan skal jeg klare å roe han ned? Føler jeg har prøvd alt. Vi er mye ute, han har masse leker og utfordre seg med, men alikevell er han aldri fornøyd. Jeg er så utrolig sliten.

Er alene med han. Er hos pappan sin annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: b588c...cfe

[Anonym bruker]

Grøsser = trasser

 

Anonymous poster hash: b588c...cfe

[Anonym bruker]

Kan du prøve å si at "nå må du leke rolig"? Kanskje ikke så lett å få et så lite barn til å forstå det, men er det ikke litt rart at han ikke lærer av alle knallene og fallene? Hva med å finne frem "roligleker", som puslespill, duplo, tegnesaker, byggesett o.l.

 

Anonymous poster hash: ece22...f24

[Anonym bruker]

Du det har jeg lurt på og, hvorfor han ikke lærer. Han har skallet i alt som kan skalles i, falt ned fra sofa, sofabord, puffer osv, alt utenom trapp og spisestuebordet, altså igjen alvorlige fall.

Barn faller jo og slår seg, og et merke her og der er jo helt normalt, men de siste dagene spesielt har vært helt ille, og han ser ikke ut..

 

Anonymous poster hash: b588c...cfe

[petitt]

Jeg skjønner at du er sliten, men jeg elsker aktive unger. De er så fulle av liv og røre. Jeg har to selv. Det jeg finner at hjelper er å prøve å bli med å leke, uansett hvor sliten jeg selv er, ta de med ut, gå tur, lek, frisk luft, alt er med på å frigi energien deres. Ja, det er tidvis slitsomt, men de er jo missunelsesverdig fulle av energi og i mine øyne er det et sunnhetstegn. Min gutt kom hjem med verandaleppe fra barnehagen heromdagen, fordi han kan ikke gå han ser du - han kan bare løpe

[Anonym bruker]

Han utforsker og forstår ikke farer, nokså vanlig i den alderen, men du kan jo for sikkerhets skyld teste synet hans.

 

Og kanskje spørre noen om litt avlastning av og til.

 

Anonymous poster hash: ea8ad...974

[Anonym bruker]

Jepp, slitsom alder. Har hatt 5 så skjønner hva du mener Vil du bytte med en aktiv 4 åring 

Anonymous poster hash: baa37...711

[Anonym bruker]

Du kan kanskje få sjekket synet om han slår seg mer enn det du finner normalt. Men om det kan trøste deg, min var virkelig risikosøkende på grensen til suicidal som 1-2 åring, og nå er han blitt til en fornuftig og reflektert 6-åring med nokså klar idé om hva han mestrer og ikke mestrer. Vi lot han prøve seg så langt det ikke var fare for livet eller alvorlig skader, han var gul og blå store deler av tiden men empirisk læring funket visst, for han prøvde aldri samme maneuver 2 ganger; når han første hadde erfart at det ikke gikk å balansere langs sofaryggen bar det videre til neste prosjekt.

 

Som sagt, nå går det helt fint, han er veldig flink til å vurdere risiko, f.eks. på alpint eller sykkel. Har vært en gradvis prosess fra lmtrent 3 års alderen. Det blir bedre, altså!

 

Anonymous poster hash: 7611a...657

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Det hjalp :-)

 

Anonymous poster hash: b588c...cfe

[Giss]

Nevøen min var slik som du beskriver. Var han våken var han i fart. Satt omtrent bare stille når han spiste. Holdt på å drive min søster til vanvidd! Husker en gang han forsøkte og gå armgang bortover trapperekkverket. Da fikk de voksne fart på.... Han hadde alltid minst tre plastre rundt omkring og blåflekker i flertall.

Uansett, da han startet skolen var han den sprekeste ungen i mils omkrets, God i al alt fysisk, sterk, utholdende og med god balanse. Da han så ble tenåring fordypet han seg i bøkene. I dag er han tenksom ung mann som studerer til prest.

Det jeg forsøker å si er at fordi han er mer aktiv enn du skulle ønske akkurat nå så kan han utvikle seg i en helt annen retning når han blir større. Pust dypt og tenk at du kan ikke forhindre ham i at være den han er, så når du greier å unngå alle de alvorlige skadene/farene han kan utsette seg selv for så gjør du faktisk en skikkelig god jobb. Noen små barn er enklere enn andre å være alene med - men det betyr ikke at det er noe galt med dem om de er veldig aktive.

[Anonym bruker]

Jeg har tvillinger på 2 år, en av hver og en femåring. Løper heller og passer på de små enn å argumentere med en veslevoksen femåring som allerede er verdensmester;)

Jeg føler jeg har barnefri når bare tvillingene er hjemme

 

Anonymous poster hash: 4aaad...c21

[Anonym bruker]

Han er helt ekstremt aktiv, han bæljer, skriker, maser og grøsser HELE tida. Han peller, klatrer, hopper og løper, som betyr MYE knall og fall. Jeg får ikke laget middag, ryddet, gått på si eller noen ting. Han må passes på konstant, hvis ikke skader han seg fordi han mangler sperrer for hva som kan gå bra og ikke. Snur jeg ryggen til i 5 sek så er han på stuebordet og i gang med å stupe ned.

Nå har han vært syk og vi har vært hjemme i tre dager. Alikevell er han like aktiv.

Noen ganger er jeg nesten redd for å sende han i bhg da han har blåmerker og kul i panna ALLTID..

huff, hvordan skal jeg klare å roe han ned? Føler jeg har prøvd alt. Vi er mye ute, han har masse leker og utfordre seg med, men alikevell er han aldri fornøyd. Jeg er så utrolig sliten.

Er alene med han. Er hos pappan sin annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: b588c...cfe

Ikke fortvil, det er ganske vanlig. Noen barn er bare høyt og lavt. Min er også sånn. Men jeg synes ikke det er helt ok at gutten din alltid kommer hjem med blåmerker og kuler og skrammer. Da hadde jeg tatt en prat med bhg om jeg var deg. Som sagt er min også høyt og lavt hele tiden, og falt stygt i bhg en gang, men da var personalet litt flaue over at det hadde skjedd, og det har ikke skjedd igjen. De sa at han er en unge man alltid må ha et øye på. Han er typen som dytter en stol bort til kjøkkenbenken, og så begynner han å klatre. Og han er ikke fylt 2 en gang. Rommet skulle helst vært polstret

 

Anonymous poster hash: 92927...870