Fryk for å bli mor :(

[Anonym bruker]

Jeg er så engstelig for å bli foreldere. Jeg og min mann har vært sammen i 8 år, jeg er 27 så sånn sett virker alt greit. Økonomisk blir det litt lettere om ca 1 år. Men jeg er allikevel så redd. Redd for om jeg kommer til å klare det. Redd for om jeg gjør ting riktig. Jeg vet ikke hva som er opp og ned på en baby og det finnes jo ingen brukermanual siden alle modellene er litt ulike... Jeg er også redd av rent egoistiske grunner: redd for at jeg aldri skal få slappet av, at det skal bli så mye skriking og mangel på søvn at jeg blir helt deppa av det, redd for sånn fødselsdepresjon, tenk om jeg angrer??! Grøss, det hadde vært horribelt. Lista er så utrolig lang. Indikerer dette at jeg ikke bør bli mor?  

Må føye til at årsaken til at jeg tenker på barn nå er fordi jeg vet det blir vanskelig for meg å oppnå svangerskap senere pga familiære sykdommer.

 

Anonymous poster hash: 8ca2a...937

[Anonym bruker]

Nei, dette indikerer ikke at du ikke bør bli mor, men at du er langt bedre forberedt på problemer som kan dukke opp enn mange av oss var. Hadde alle hatt såpass innsikt så er det nok flere av oss som hadde tenkt oss om en ekstra gang først.

Anonymous poster hash: d1e06...4ef

[Anonym bruker]

Jeg var som deg men vi hoppa i det! Og instinkter kicker inn, det går mye lettere enn du tror. Det finnes også mye fin literatur man kan lese for å forberede seg litt. I det sekund jeg så gutten viste jeg av hele mitt hjerte at å bli mor var helt FANTASTISK!!! Man aner ikke engang hvor høyt man kommer til å elske det lille nurket. Litt slitsomt er drt, men mest kos!!

 

Anonymous poster hash: 487b4...90c

[PRobert]

Avslapping, mye søvn, festing og spontanturer blir vanskelig med baby, men det er man på en måte forberedt på når man planlegger baby:) Likevel får mange sjokk, for det er jo ikke godt å si hvordan det blir.

Første min hadde kolikk, neste sov som en stein fra han var 3 uker og er bare blid. Man bør være forberedt på det verste, og så får man heller bli overrasket:)

Husk at morsfølelsen gjør at man holder ut mye mer enn man ville med andres unger:) Dessuten tåler de litt prøving og feiling, det gjør ingenting om man bruker 20 min på å kle på en body, om bleia kommer på feil vei en gang osv:) Det ordner seg som regel.

[Anonym bruker]

Avslapping, mye søvn, festing og spontanturer blir vanskelig med baby, men det er man på en måte forberedt på når man planlegger baby:) Likevel får mange sjokk, for det er jo ikke godt å si hvordan det blir.

Første min hadde kolikk, neste sov som en stein fra han var 3 uker og er bare blid. Man bør være forberedt på det verste, og så får man heller bli overrasket:)

Husk at morsfølelsen gjør at man holder ut mye mer enn man ville med andres unger:) Dessuten tåler de litt prøving og feiling, det gjør ingenting om man bruker 20 min på å kle på en body, om bleia kommer på feil vei en gang osv:) Det ordner seg som regel.

 

Hehe mannen min la like godt babyen i senga uten bleie han, en gang han stod opp på natta for å skifte. Ble klissvått, men det gikk jammen bra det også

 

Anonymous poster hash: d1e06...4ef