Morgentrøtt barn som raser....

[Anonym bruker]

Er inne i en forferdelig periode med min datter på 11. Hun har alltid vært morgengretten, selv om hun legger seg til fornuftig tid. Har prøvd å gi henne tid og rom om morgenen, men nå har hun begynt å rope, kaste ting og rett og slett oppføre seg ufordragelig. Virker som hun gjør det for å provosere, og til slutt virker det jo slik også. Både småsøsken og husdyr reagerer på sinnet hennes. Eneste gangene hun oppfører seg bra er hvis hun fex har fått seg et nytt klesplagg eller at vi har noe ekstra godt hun kan ta med seg i matboksen. Men sånn kan vi jo ikke drive på. I dag rakk hun ikke pusse tenner fordi hun sto og dissekerte et rundstykke hun skulle ta med seg. Skulle ta ut "frøene". Hun er like håpløs uansett om det er min mann eller jeg som hjelper henne om morgenen.

Hun er grei å forholde seg til ellers på døgnet, men har en veldig viljestyrke. Men det er morgenen som er det store problemet.

Nå sitter jeg her helt tappa og føler meg som verdens verste mor fordi jeg til slutt eksploderte på henne da hun sto i yttergangen og ropte av full kraft før hun skulle dra.

Noe som har noen gode råd ?

 

Anonymous poster hash: 6bd09...dc6

[Anonym bruker]

Ingen med erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 6bd09...dc6

[Anonym bruker]

Eneste som hjalp hos oss var å overse/gå vekk fra situasjonen.

Så slipper man i alle fall skrik og skrål.

 

Anonymous poster hash: 1d94d...246

[Anonym bruker]

Har 5 barn, der to er tenåringsjenter. Ikke alltid like enkelt nei. Ta dere en samtale når hun er rolig. Forklar at slik oppførsel ikke er akseptabel. Ja, hormonene raser, med det skal ikke gå utover resten av familien.

Klær skal legges frem om kvelden, niste skal lages på forhånd o.s.v. Lar mine være alene mest mulig om morgenene, men de vet hva jeg forventer av dem. De vet at skriker de eller slenger med dører blir jeg rasende Og her har vi veldig rolige morgener.

Anonymous poster hash: a9499...24f

[Anonym bruker]

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

[Anonym bruker]

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

[Anonym bruker]

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

 

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

[Anonym bruker]

Takker for fine innspill. Det virker som hun rett og slett ikke greier å styre seg på denne tiden av døgnet. Og det må hun jo lære seg, ikke minst for sin egen del.

Kommer til å begynne å inndra kalendergavene hennes dersom raseriutbruddene fortsetter.

 

Anonymous poster hash: 6bd09...dc6

[Anonym bruker]

"Du får tre minutter til med rundstykket, så får du fem minutter til tannpuss. Deretter sender jeg deg ut døra, uten et grettent knyst. Gjør du som jeg sier, skal vi ordne noe hyggelig når du kommer hjem i dag." La det hyggelige bli en overraskelse. Kanskje du velger å kjøpe noe til henne en dag. Eller kanskje lage favorittmaten hennes til middag. Kanskje bare tilbringe tid med henne og noe hun liker å gjøre. Kanskje du har kjøpt pepperkaker, eller kanskje du koker opp litt gløgg. 

Det er fullt lovlig å gjøre noe ekstra koselig ut av dagen.

Anonymous poster hash: 196e1...ef9

[Anonym bruker]

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

[Anonym bruker]

Takker for fine innspill. Det virker som hun rett og slett ikke greier å styre seg på denne tiden av døgnet. Og det må hun jo lære seg, ikke minst for sin egen del.

Kommer til å begynne å inndra kalendergavene hennes dersom raseriutbruddene fortsetter.

 

Anonymous poster hash: 6bd09...dc6

Kanskje en idé å snakke om hvordan hun har det inni seg, før du begynner å inndra kalendergaver? Hun gjør jo ikke dette for å plage dere, men fordi hun har det litt tøft på innsiden. Det skaper bare større avstand mellom dere, hvis du tyr til slike virkemidler og risikoen er større for at hun gjør opprør om noen få år.

 

Fokuser på å bygge opp en tett og nær relasjon med datteren din, så vil du få godt betalt om noen år.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

[Mandala]

Anonym 7fb kommer med gode innspill. Kanskje gruer hun seg til noe på skolen, og derfor ikke klarer å være så glad og lystig før hun skal dra? Kanskje krever småsøsknene mye så hun ikke får den oppmerksomheten hun trenger? Kanskje er andre strenge og sure mot henne, så hun blir smittet?

 

Syns hvertfall noen av forslagene lenger opp her er den perfekte oppskrift på å få sure og tverre barn på morgenen. Både det med å inndra kalendergaver (forsvinner de for alltid eller får hun dem etter skolen?) og det med å true for at dere skal gjøre noe hyggelig etterpå. Hvor hyggelig og god stemning skaper det å ha en som sier "to minutter på tannpuss nå, hepp, hepp! kom igjen, fem min påkledning. Vi skal gjøre noe hyggelig etterpå,men da får du bare tre min på å smøre skolematen. 1,5 min igjen, dette går dårlig, husk at du får noe hyggelig hvis du blir ferdig nå! Når jeg sier du skal dra, så vil jeg ikke høre et eneste grettent knyst!" Gud, jeg hadde klikket for mindre, selvom dette kanskje var litt satt på spissen utfra den andre mente. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Haha. Godkjent av barnevernet så derfor har du fasit?

Det finnes maaaange som sier at frafall sv goder er en straff man kan bruke.

Meningsløst å dra, jeg har gått kurs bla bla... Kortet.

Når det gjelder barneoppdragelse finnes det faktisk ingen fasit. Alle barn er forskjellige og det som fungerer på ett barn fungerer nødvendigvis ikke på et annet.

Når en på 11 ødelegger for en hel familie hver morgen så må noe gjøres.

Tror du ikke de har pratet med henne og forsøkt alt?

 

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Haha. Godkjent av barnevernet så derfor har du fasit?

Det finnes maaaange som sier at frafall sv goder er en straff man kan bruke.

Meningsløst å dra, jeg har gått kurs bla bla... Kortet.

Når det gjelder barneoppdragelse finnes det faktisk ingen fasit. Alle barn er forskjellige og det som fungerer på ett barn fungerer nødvendigvis ikke på et annet.

Når en på 11 ødelegger for en hel familie hver morgen så må noe gjøres.

Tror du ikke de har pratet med henne og forsøkt alt?

 

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Nei, det tror jeg ikke for da ville hun vært mer åpen! Så lang utdanning innenfor barn og deres psyke, div kurs i atferdsvansker og det faktum at vi jobber som familiehjem/beredskapshjem teller ingenting i forhold til å kompetanse innenfor barn?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Haha. Godkjent av barnevernet så derfor har du fasit?

Det finnes maaaange som sier at frafall sv goder er en straff man kan bruke.

Meningsløst å dra, jeg har gått kurs bla bla... Kortet.

Når det gjelder barneoppdragelse finnes det faktisk ingen fasit. Alle barn er forskjellige og det som fungerer på ett barn fungerer nødvendigvis ikke på et annet.

Når en på 11 ødelegger for en hel familie hver morgen så må noe gjøres.

Tror du ikke de har pratet med henne og forsøkt alt?

 

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Nei, det tror jeg ikke for da ville hun vært mer åpen! Så lang utdanning innenfor barn og deres psyke, div kurs i atferdsvansker og det faktum at vi jobber som familiehjem/beredskapshjem teller ingenting i forhold til å kompetanse innenfor barn?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Eneste jeg registrerer er at du liker å skryte. Ikke argumentere for hvorfor det ikke er lurt å praktisere frafall av goder.

Folk som skryter av egene evner har som regel ikke veldig peiling.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

[Mandala]

Jeg tenker (uten formell eller uformell kompetanse på området ;-) ) at frafall av goder kan generere et større sinne da det kan føles urettferdig å bli straffet hvis man allerede har det vondt inni seg.

Jeg vet at mange mener man ikke kan sammenligne barn og voksne, men en grunnregel bør likevel være å behandle alle aldersgrupper med respekt. I den voksne verden får man straff for større forbrytelser, ikke for å være sint eller sur. Det bør gjelde barn også. Hvis jeg er frustrert over noe på jobben, så blir jeg jammen meg enda mer tverr hvis jeg får beskjed om at jeg ikke får ha med mobilen på jobb fordi jeg kjefter på barna på morgenen :-P dessuten skaper det uten tvil en avstand mellom forelder og barn. Hvem føler for å åpne seg med vanskelige tanker til noen du vet at straffer deg hvis du viser følelser på feil måte?

Endret 11. desember 2014 av Mandala

[Anonym bruker]

Hi her.

Takker for tankevekkende innlegg alle som har svart. Til deg som sier at hun nok har noe inni seg som hun sliter med; ja, det tror jeg nok. Har pratet med henne og hun har det ikke bare greit inni seg. Hun er en veldig følsom jente, men har et hardt skall. Men jeg er usikker på hvor dypt det stikker. Skolehverdagen er litt turbulent, da det er en del uro i klassen, mye krangling ogbråk desverre.

Men nå føler jeg situsjonen blitt så ille at at stakstiltak behøves. Skjønner hva du sier, Mandala, men hun er jo ikke bare sint og sur, hun går bevisst inn for å ødelegge, kaster ting ol. (Frøene fra rundstykket kostet hun bare ned gulvet)

Trenger hun ikke å lære seg at selv om man er sur og kanskje med rette, så må man styre seg i lag med andre folk? Altså ta hensyn.

 

Anonymous poster hash: 6bd09...dc6

[Anonym bruker]

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

 

Tenåringer er forskjellige må du hugse på. Mine er helt forskjellige. En lett og en pyton. Datteren til en venninne er helt eksemplarisk. Her i huset snakker vi mye om oppførsel. Har hendt de har blitt advart om at de kan miste goder, og har gjort det for en periode. De har skjønt hvorfor og lært. Ikke tatt skade av den grunn. Nå er det 15 og 17 år, og er de har roet seg veldig heldigvis

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Kanskje prøve med å vekke henne, si at da og da drar vi, innen da skal du være klar. Er hun ikke ferdiig emd mat eller hva enn det er da, får hun dra på skolen uten mat. Hun lærer nok fort å få fart på seg, samtidig slipper dere sinnet hennes imens.

 

Jeg er selv ufattelig morgengretten, det går fint så lenge ingen snakker noe særlig til meg Kanskje det er litt slik for henne å, hun må rett og slett få være for seg selv, men med beskje om at innen kl da skal du være ferdg, deretter følge metoden jeg nevnte først

[Anonym bruker]

Kan det hjelpe å snakke med henne på kvelden, før hun legger seg? Ta en samtale ved kveldsmaten f.eks, og planlegge hvordan morgenen skal bli dagen etter, at dere skal samarbeide, hva dere skal spise til frokost, hva slags klær hun skal ha på seg, alt som kan være en kilde til konflikt dagen etter. Gjør en avtale på det, legg også visse ting på dere som foreldre, f.eks at dere ikke skal mase før hun har fått sjansen til å gjøre ting selv (innlysende ting, men det er godt at avtalen setter krav til begge parter), avtal evt hva dere kan gjør dersom avtalen ikke holdes, sånn at hun hele tiden vet konsekvensene av gretten og dårlig oppførsel, og har godtatt det selv.

 

Skjønner at det kan være vanskelig dersom hun har en tøff periode på skolen også, men det unnskylder ikke ubehagelig oppførsel hjemme. Hvis hun trenger hjelp eller noen å snakke med, så er dere der for henne, hun kan få veiledning og støtte hjemme, og vær åpen om det. 

Tenker også at planlegging av neste dag er en fin måte å avrunde kvelden på før leggetid, og forberede henne på dagen som skal komme, sånn at når hun våkner, så er hun helt innforstått med hva som skal skje, og hva konsekvensene blir hvis hun ikke gjør det. Poenget er ikke at man må kvitre og smile om morgenen, men at det som må gjøres blir gjort, og at man kommer seg avgårde til den tiden man skal. 

Anonymous poster hash: dbc50...845

[Anonym bruker]

Jeg har en 11 og en 14 åring selv, og selv om ingen av dem er direkte morgengretne så er det mye humørsvingninger og hormoner om dagen.

 

Morgenen har vi løst ved at mest mulig skal gjøres kvelden før, sekk og gymtøy skal være ferdig pakket, dagens klær lagt frem osv. Da er det bare opp, spise, stelle seg og gå på skolen. Det går som regel greit, men det hender det blir bråk dem imellom og da får de bare beskjed om å gå til hvert sitt og ikke oppholde seg i samme rom om de ikke kan la være med spetakkel.

 

Her er det sjelden vi straffer ungene, og fjerning av kalendergaver og slike ting hadde aldri falt meg inn. Det var en stund det var vanskelig å få ene ungen ut av sengen og konsekvensen da ble at han måtte legge seg en halvtime tidligere om kvelden. Er han så trøtt at han ikke kommer seg opp om morgenen må han sove mer! Han la seg egentlig i veldig grei tid fra før så å legge seg tidligere synes han var kjempekjipt og begynte derfor å stå opp helt frivillig og greit om morgenen for å slippe legge seg så tidlig om kvelden

 

Dere må jo snakke med henne igjen, i en rolig og god setting, uten å angripe henne så hun får alle pigger ut (da haaaaater hun dere, skulle hun ønske hun aldri var født, har verdens verste familie osv, vi har vært gjennom den leksa også). Hun forstår selvfølgelig at dere ikke kan ha det sånn om morgenen, men hun er full av allverdens frustrasjoner og dritt så hun klarer ikke styre seg. Det er det dere må snakke om, at alle har det sånn av og til, men det er ikke greit å straffe hele familien pga dårlig humør eller dårlige dager. Den samtalen har vi måttet ha flere ganger med ungene her i huset også, det er greit å være sur og ha en dårlig dag, men da trekker vi oss unna andre og venter til det har gått over før vi er sosiale igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 997a7...c3a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Det er jo ihvertfall BARE tull!

Inndraging av goder er et av de første budene, så lenge barna er klar over det på forhånd.

Men det bør være umiddelbare goder, som F.eks kalendergavene, ikke som "da dra vi ikke på ferie til sommeren".

Snakk om å sy puter under armene på ungene, da. De må lære seg at "action leads to consequence".

 

Anonymous poster hash: f5c54...7ef

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hun er 11 og forstår konsekvenser.

For hver morgen hun ikke oppfører seg mister hun et gode.

Telefon, pc, tv.

Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: b7309...84e

Det er jo veldig logisk?

 

Skal hun oppføre seg bra for å ikke miste goder eller skal hun oppføre seg bra, fordi hun forstår at hun ødelegger hele stemningen i familien ved å være sur og gretten? Bør ikke målet være et menneske som handler ut fra indre, gode verdier og ikke av frykt for å miste et gode?

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Du har ikke tenåringer skjønner jeg.... Selvsagt skal hun forklares at hun skal oppføre seg bra p.g.a. familien. Men, unger har ikke vondt av konsekvenser. Avogtil kan ikke alt være så pedagogisk riktig. Om man ikke klarer å oppføre seg blir det konsekvenser. Slik er det ikke bare hjemme, men andre steder i samfunnet også.

 

Anonymous poster hash: a9499...24f

Her var det snakk om en jente på 11 år. Har ikke egne tenåringer, men vi er familiehjem (fosterhjem) for to tenåringer på 13 og 15 år, i tillegg til våre egne små barn. Vi er derfor godkjent av barnevernet, har fast tilsyn her hjemme og har gått mange kurs. Ingen av dem anbefaler inndragning av goder som virkemiddel på dårlig oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

Det er jo ihvertfall BARE tull!

Inndraging av goder er et av de første budene, så lenge barna er klar over det på forhånd.

Men det bør være umiddelbare goder, som F.eks kalendergavene, ikke som "da dra vi ikke på ferie til sommeren".

Snakk om å sy puter under armene på ungene, da. De må lære seg at "action leads to consequence".

 

Anonymous poster hash: f5c54...7ef

Det er du som snakker TULL nå! Barn er mennesker med følelser og de bør man ta på alvor i stedet for å straffe! Fatter ikke at det fremdeles finnes mennesker som driver med denne formen for oppdragelse i 2014!

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb

[Mandala]

Det er jo ihvertfall BARE tull!

Inndraging av goder er et av de første budene, så lenge barna er klar over det på forhånd.

Men det bør være umiddelbare goder, som F.eks kalendergavene, ikke som "da dra vi ikke på ferie til sommeren".

Snakk om å sy puter under armene på ungene, da. De må lære seg at "action leads to consequence".

 

Anonymous poster hash: f5c54...7ef

 

 

Nettopp det du sier. Barna mine lærer at handlinger fører med seg konsekvenser. Naturlige konsekvenser. Ikke tstraff som ikke har med saken å gjøre. Og de er veldig ålreite barn uten puter under armene. Kaster de smuler på gulvet, så får de bruke tid av morgenen til å rydde det opp igjen og kaste det i søpla. Konsekvenser og dialog. 

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo ihvertfall BARE tull!Inndraging av goder er et av de første budene, så lenge barna er klar over det på forhånd.

Men det bør være umiddelbare goder, som F.eks kalendergavene, ikke som "da dra vi ikke på ferie til sommeren".

Snakk om å sy puter under armene på ungene, da. De må lære seg at "action leads to consequence".

 

Anonymous poster hash: f5c54...7ef

 

Nettopp det du sier. Barna mine lærer at handlinger fører med seg konsekvenser. Naturlige konsekvenser. Ikke tstraff som ikke har med saken å gjøre. Og de er veldig ålreite barn uten puter under armene. Kaster de smuler på gulvet, så får de bruke tid av morgenen til å rydde det opp igjen og kaste det i søpla. Konsekvenser og dialog.

Amen!!

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d110...7fb