Har dere truffet deres sjelevenn?

[Anonym bruker]

Og er dere sammen?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

[Anonym bruker]

Nei, men har lagt inn en bestilling, så forventer at han straks dukker opp

 

Trodde jeg hadde det, men det var visst ikke gjensidig når det kom til stykket :/

Anonymous poster hash: 21b2a...76f

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg tror på slikt, men jeg har truffet er menneske som jeg elsker ubeskrivelig høyt, som jeg beundrer og ser opp til. Og som jeg ønsker å dele livet med. Vi er gift.

Håper det varer livet ut

 

Anonymous poster hash: 7bc2c...e72

[Anonym bruker]

Jepp. Og vi bor sammen.

 

Anonymous poster hash: 1b4f0...d54

[Anonym bruker]

Og hvordan vet dere at det er det? Og ikke bare vanlig kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

[Anonym bruker]

Og hvordan vet dere at det er det? Og ikke bare vanlig kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

Hva er "vanlig" kjærlighet da?

Jeg har ikke opplevd noen annen kjærlighet eller forhold. Det startet med en intens forelskelse og skled over til følelsen av dyp kjærlighet.

Jeg blir bare mer og mer sikker på at dette er det mennesket jeg vil tilbringe all min tid sammen med. Det er bare en følelse jeg har. Man vet aldri, og jeg kan ikke forklare den bedre enn det. Hilsen første Anonym.

 

 

Anonymous poster hash: 7bc2c...e72

[nicki82]

Sjelevenn vs.vanlig kjærlighet?

Jeg har vært sammen med gutten min i snart 15 år. Kjenner litt forelskelse brus iblant, og derfor velger jeg å si at jeg har vært så heldig og har funnet min sjelevenn.

[Anonym bruker]

Ja det har jeg 😍 vert sammen siden vi var 17 år. Innen 5 år hadde vi 3 unger og sagt ja til hverandre. Går alltid i lag i senga 😳 aldri sovet uten han om natta engang 🙈 aldri hatt en stor krangel heller. Er vi heldige har vi en liten krangel 1 gang i året 😊

 

Anonymous poster hash: ff432...fcd

[Anonym bruker]

Ja. Og det viste seg å være 9 deler drøm og vilje, og 1 del sjelelig kontakt. Alt i alt tror jeg sånt er selvbedrag. Men det kan jo funke likevel.

 

Anonymous poster hash: 2df51...de9

[Anonym bruker]

Jeg har ingen tro paa det, og mistenker at mange har gjort seg selv en bjoernetjeneste ved aa tro at det bare finner EN som er for dem.

 

Anonymous poster hash: 42ca1...548

[Anonym bruker]

Jepp, har hatt et godt øye til hverandre siden barneskolen og har nå vært gift i 11 år.

Anonymous poster hash: 2991c...4c2

[Anonym bruker]

Ja :-)

 

Anonymous poster hash: 71894...cff

[Anonym bruker]

er gift, og elsker hverandre. Men, nei. Ingen sjelevenn her..

Anonymous poster hash: e9fad...4b0

[håperpåvinterbarn]

Han jeg bor med er min partner, støttespiller, beste venn, fortrolige, kjæreste og en jeg elsker. Men sjelevenn? Det tror jeg ikke på. Forhold er for meg hardt arbeid. Vi har valgt hverandre, valgt p starte familie sammen og jaggu må vi også jobbe for at det skal fungere.

 

Har ikke tro på at vi noen gang går fra hverandre, men man kan jo aldri være 100% sikker.

[*SommerFrisk*]

Ja, han traff jeg først for 11 år siden. Var sammen litt da, og gikk litt hver vår vei. Veldig vondt! Men 4 år senere endte vi endelig opp sammen igjen , hadde det veldig vondt i tiden uten hverandre. Men det hadde sine grunner.

 

Nå er det 7 år siden vi innså at livene våre hørte sammen. Vi har to barn og er fortsatt utrolig lykkelige og takknemlige for at det hele endte så godt.

 

Nå blir jeg faktisk rørt....det er rart og tenke tilbake. Vi hadde 4 vonde år uten hverandre. Men , vi har hverandre nå, og jeg kunne ikke drømt om en herligere person og dele livet med.

Han brenner for de samme tingene som meg, han elsker barna våre likt som meg og han elsker og respekterer meg. Han får meg til å le rett fra magen hver bidige dag, og det er en av egenskapene hans jeg verdsetter mest.

 

Jeg vil tørre og påstå at jeg har møtt min sjelevenn, at den sjelevennen er mannen min, og at ønsket vårt er og tilhøre hverandre alltid. Men vi har ikke mer garanti enn andre..Men selv om det skulle endt, kjenner jeg at jeg ville fortsatt og ha den inderlige og dype respekten for ham, uansett.

[Anonym bruker]

Nope, han har jeg ikke truffet.

 

Egentlig er jeg redd for å møte han nå. Er 37 år, gift og har tre barn.

 

Hadde fått det ekstremt vanskelig å skulle velge mellom å leve resten av mitt liv med min sjelevenn og splitte familien eller beholde alt som det er nå (med lykkelige barn). For et dilemma!!

 

Men skulle gjerne ha møtt han for 15 år siden da... 😔

 

Anonymous poster hash: 75c5b...789

[Fandens Oldemor]

Og hvordan vet dere at det er det? Og ikke bare vanlig kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

Fordi jeg i andre forhold har visst innerst inne at det måtte finnes noe mer, at det var kjekt og hyggelig men at noe manglet, at jeg ikke klarte å binde meg 100%. Nå er det ikke sånn. Hver eneste dag tenker jeg på hvor heldige vi er som har hverandre, og jeg vet at det er han jeg vil være sammen med.

 

Når det er sagt, tror jeg man kan ha flere sjelevenner. Det er selvsagt flere enn ett menneske for meg der ute. Men det er veldig, veldig langt mellom dem.

[Anonym bruker]

 

Og hvordan vet dere at det er det? Og ikke bare vanlig kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

Fordi jeg i andre forhold har visst innerst inne at det måtte finnes noe mer, at det var kjekt og hyggelig men at noe manglet, at jeg ikke klarte å binde meg 100%. Nå er det ikke sånn. Hver eneste dag tenker jeg på hvor heldige vi er som har hverandre, og jeg vet at det er han jeg vil være sammen med.

 

Når det er sagt, tror jeg man kan ha flere sjelevenner. Det er selvsagt flere enn ett menneske for meg der ute. Men det er veldig, veldig langt mellom dem.

Akkurat det tenker jeg også. Jeg er uendelig glad for mannen min hver dag og jeg kunne aldri tenkt meg noen andre. Jeg vet med hele meg at dette er riktig 😊 Vi er gift og har to barn.

 

Anonymous poster hash: 6ae69...755

[Anonym bruker]

Tror jeg har møtt han ja, men er ikke sammen med han mer. Men han elsket jeg høyere enn noen annen, aldri følt noe lignende. Og det var som han kjente meg inn og ut, jeg var så trygg med han. Alt var bare helt ut av en annen verden. Men så gikk alt galt, og det ble stygt brudd. Vi kommer aldri til å bli sammen igjen. Og jeg tror aldri jeg kommer til å møte en som han igjen. Men tror og håper jeg kommer til å oppleve kjærligheten igjen.

Anonymous poster hash: affdf...fce

[Anonym bruker]

Ja, for over 20 år siden. Min mann er det eneste mennesket som aldri går meg på nervene (betyr ikke at vi aldri krangler!) og som jeg aldri blir lei av.

 

Anonymous poster hash: 992a9...395

[Mandala]

 

Og hvordan vet dere at det er det? Og ikke bare vanlig kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 96128...4a6

Fordi jeg i andre forhold har visst innerst inne at det måtte finnes noe mer, at det var kjekt og hyggelig men at noe manglet, at jeg ikke klarte å binde meg 100%. Nå er det ikke sånn. Hver eneste dag tenker jeg på hvor heldige vi er som har hverandre, og jeg vet at det er han jeg vil være sammen med.

 

Når det er sagt, tror jeg man kan ha flere sjelevenner. Det er selvsagt flere enn ett menneske for meg der ute. Men det er veldig, veldig langt mellom dem.

Dette. Så jeg har truffet mannen jeg har det bedre med enn jeg noensinne kunne drømt om. Kall deg gjerne sjelevenn.