Jeg er redd..

[Anonym bruker]

Har fram til nå vært alene med 2 barn. Far og jeg gikk fra hverandre for 5 år siden, og jeg har hatt hovedomsorgen for dem siden da. Har tatt meg en utdannelse og fått meg en jobb. Sitter nå med en inntekt på litt over 300 000 i startlønn, farsbidrag på 3800, barnetrygd på 2900 og stønad til barnetilsyn på 2800. Ettersom jeg betaler lite skatt grunnet enslig forsørger statusen utgjør dette ca 35000 utbetalt i mnd. Tilsvarende har jeg utgifter på rundt 25000,- så det går bra. Har betalt en god del på lån, og har kun huslån på 1175000 og studielån på 350 000. 

 

Jeg er kanskje paranoid, men jeg er redd for at ting ikke skal gå rundt. Har samboer nå, og til neste år vil jeg miste enslig forsørgerstatusen og gå ned til å ha ca 25 000 i mnd. Noe som er ok for da er vi to om utgiftene. Men hva om jeg blir alene igjen? Far har sagt at han vil ha barna mer, og da mister jeg jo disse stønadene i tillegg til at jeg bare har min inntekt. Ifølge mine beregninger vil jeg da gå i minus med rundt 4000,- i mnd med inntektene jeg har per idag. Sett at far får barna 50/50. Da vil jeg jo ikke få bidrag mer, eller skattefordeler. Det går nemlig ikke så bra med meg og sambo, og jeg frykter det er en mulighet for at det går nedenom og under.

 

Så det som kverner rundt i mitt hode da er, hva gjør jeg da? Jeg har en bolig på 80m2 til en verdi av 1,600 000, så den ligger godt over det jeg har i lån på den. Jeg har jo også 350 000 i studielån. Litt startlån har jeg i kommunen i boliglånet, ca 400 000. Hadde det gått an å refinansiere å få hele lånet i husbanken skulle jeg komme opp i denne situasjonen? Eller sletter lånekassen lån til vanskeligstilte småbarnsforeldre?

 

Sånn som vi bor nå er vi nær barnefar, skole og barnehage, og barna har vokst opp her. Vi har rekkehusleilighet med 3 soverom, og bor veldig gunstig. Skal vi måtte selge vil det ikke være gunstig hverken for meg eller barna da leieprisene vil være det samme som det jeg likevel betaler i husleie og boliglån. Jeg er livredd for å måtte flytte, jeg vil ha et stabilt hjem for barne sin del og at de skal kunne vokse opp i huset de er vant med.

 

Noen smart hoder som vet hva mine alternativer er for å beholde huset og likevel klare oss økonomisk?

Anonymous poster hash: bbbfe...d14

[Anonym bruker]

Få meglere på besøk for å sjekke ny prisvurdering av boligen. Ta med den beste vurderingen til banken og be om refinansiering. Er du heldig kan du få bedre rente og dermed betale mindre i måneden på lånet. Sjekk med flere banker. Er du statsansatt refinansierer du i statens pensjonskasse. Ingen er så gunstige som dem.

 

Om far vil ha barna mer må han vel dekke utgiftene til barna også (klær osv), så totalsummen dere bruker på barna blir fremdeles det samme. Det du til nå har betalt (dekket av farsbidrag) må han nå selv bruke på utgifter som gjelder barna.

 

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men kan de f.eks gå med avisen eller ta andre småjobber? Er det måter du kan endre budsjettet ditt på? Kutte ut bladabbonementet eller Ndre ting dere strengt tatt ikke må ha? Bytte telefonabbonement, strømleverandør, forsikringsselskap, sånne ting? Det lønner seg å gå igjennom sånt innimellom.

 

Anonymous poster hash: a0b69...cbe

[Anonym bruker]

Skal få megler til å komme å gå over huset igjen, jeg hadde lyst å bytte bank og. Men har bundet renta fram til 2017 :/ Jeg har gått igjennom alt, og det er litt å spare på enkelte ting, men vi vil fortsatt gå noen tusen i minus. Barna er bare 5 og 8 per idag, så er ikke så mye de kan bidra med. Skattefradraget er helt klart det værste å miste, hadde jeg beholdt det hadde vi klart oss til tross for at alt annet gikk bort. 

 

HI

Anonymous poster hash: bbbfe...d14

[Anonym bruker]

Dere kan dele skattefradraget og barnetrygden (halvparten hver, men ikke den ekstra barnetrygden, den faller vekk ved 50/50), undersøk dog litt rundt dette, for jeg har snakket med flere som har fått bindende uttalelse fra skattetaten om at begge kan kreve fullt fradrag (men spør meg ikke hvordan de har fått det til), så blir i hvert fall reduksjonen halvert. Har dere delt barnehage/SFO. ol. frem til nå, eller har du betalt alt fordi du har bidrag og stønad til tilsyn? Ved 50/50 deler dere jo kostnadene også, slik at det ikke blir så stor forskjell fra nå for deg bortsett fra den ekstra bokostnaden dere begge får fordi den er der uansett hvor mye/lite dere har barna. Dersom barnefar tjener vesentlig bedre enn deg kan du fortsatt søke om bidrag (men da skal han tjene ganske mye). Jeg har selv hatt de samme kostandene som deg og klart meg på ca 25000, så det er mulig. Ikke refinansier studielånet, det er det gunstigste lånet du har (innebygget gjeldsforsikring, ikke sikret i eiendom, du kan få slettet rente ved lav inntekt etc.). hvor bor dere, har dere bil, og må du i tilfelle ha det? Det å ikke trenge bil er det som har reddet min økonomi hele veien. Hva slags jobb har du, er det mulig å jobbe ekstra de ukene barna er hos far for å få opp inntekten, ev. en ekstrajobb i frihelgene? Alt går, og om noen år har du f.eks. ikke lenger utgifter til barnehage og SFO. Kanskje kan du får avdragsfrihet til da, kanskje refinansiere lånet over flere år (det kan jo gøres om dersom inntekten blir bedre igjen)?

Anonymous poster hash: 32752...bb7

[Anonym bruker]

Hvis det skulle skjære seg mellom deg og samboeren din kan ikke han kreve 50/50 men hva med en 40/50 da mister du ikke dine goder som enslig forsørger.. bare et tips. Bidraget går jo ned men det da må barnefar også stille opp med sfo og barnehageregning.

 

Anonymous poster hash: 484d9...1e9

[Anonym bruker]

Kan man virkelig dele skattefradraget? Det hadde jo berget oss! Jeg har bil, men det er ikke noe lån på den. Så jeg betaler bare bensin og veiavgift som ikke er så høy siden den er over 10 år gammel. Tenker det vil uansett koste å ikke ha bil da jeg må komme meg til og fra jobb og til forskjellige aktiviteter og besøk med barna. Jeg har fram til nå dekt alt av klær, sfo/barnehage osv. Han tjener et par hundre tusen mer enn meg, så vet ikke hvor mye bidrag han betaler ved 50/50. Jeg har ingen mulighet å jobbe noe ekstra da jeg jobber på kontor med flexitid, men jeg kan jo se om jeg finner meg en ekstrajobb. 

 

Han var ganske bastant da han sa han ville ha dem 50/50, jeg mistenker at det ligger noe økonomisk bak da han generelt har vist liten interesse for dem i alle år fram til nå. Men om det er genuint fordi han virkelig vil se barna mer, så er jo det bra. 

 

Jeg bare kjenner panikken stige, kanskje jeg bare er paranoid. Vil bare kunne ha et trygt å stabilt hjem for ungene, føler alt går i oppløsning nå.

 

HI

Anonymous poster hash: bbbfe...d14