Er det mange her som ikke ikke er lykkelige?

[Anonym bruker]

Og hva er grunnen til det?

I mitt tilfelle har jeg hatt langvarig fødselsdepresjon, i tillegg til at jeg måtte slutte i jobben så nå har jeg dårlig råd.

I tillegg står mannen i fare for å bli permitert fra jobben. Klarer ikke å se lys i enden for tiden :-(

 

Anonymous poster hash: e9d21...95e

[Anonym bruker]

Jeg prøver å være lykkelig og glede meg over det vi har... Vi har mye penger og stort fint hus og nye biler.. men det betyr ingentingfor min lykke.

Jeg har nettopp mistet jobben, ingen krise ettersom mannen tjener veldig mye, jeg har nettopp mistet barnet jeg hadde i magen og det hadde vi unnfanget etter en prøveperiode på over 2 år

 

Det er det som gjør meg ulykkelig. at vi ikke klarer å få det barnet vi så ekstremt sårt ønsker oss. 

 

Vi har det veldig fint sammen vi også uten barn, men vi ønsker ikke å leve som barnløse og det ufrivillige barnløse livet preger oss i veldig stor grad

Anonymous poster hash: 5656c...b9d

[Anonym bruker]

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

[Anonym bruker]

Huff- får vondt av dere med dårlig økonomi. 

Vi blir ikke lykkeligere av penger, men det fjerner mange bekymringer.

Vet hva jeg snakker om, fordi jeg har vært der selv, uten nettverk eller familie. 

Jeg kan takke mannen min for den økonomien jeg har idag. 

Anonymous poster hash: 5656c...b9d

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

[Anonym bruker]

 

Huff- får vondt av dere med dårlig økonomi. 

Vi blir ikke lykkeligere av penger, men det fjerner mange bekymringer.

Vet hva jeg snakker om, fordi jeg har vært der selv, uten nettverk eller familie. 

Jeg kan takke mannen min for den økonomien jeg har idag. 

 

Anonymous poster hash: 5656c...b9d

 

 

Det er akkurat som du sier - penger er ikke nødvendigvis lykke, men penger kan uten tvil fjerne svært mange bekymringer.

 

Slik det er nå så bruker jeg nesten all energien min (som er svært lite i utgangspunktet) på økonomiske bekymringer.

Ikke lett å bli bedre når man ikke har ressursene til å gjøre det som skal til for å ikke bli verre.

 

Håper du og mannen får barn etter hvert <3

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

[Anonym bruker]

Dårlig økonomi. Mannen tjener dårlig (utbetalt 20 000 i mnd). Men har fast jobb. Jeg går kun ekstravakter og tar alt jeg får og jobber da ofte flere netter på rad for så å gå rett over på dag/kveld. Har en døgnrytme som er fullstendig ødelagt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 39407...c03

[Anonym bruker]

Det er flere grunner til det, men det verste er at jeg ikke klarer å være en god mor for det fantastisk flotte barnet mitt som hadde fortjent det aller beste. Jeg prøver, men jeg er altfor egoistisk, blir så sliten og trenger mye avlastning. :/

Anonymous poster hash: 36fcc...690

[Anonym bruker]

 

 

Huff- får vondt av dere med dårlig økonomi. 

Vi blir ikke lykkeligere av penger, men det fjerner mange bekymringer.

Vet hva jeg snakker om, fordi jeg har vært der selv, uten nettverk eller familie. 

Jeg kan takke mannen min for den økonomien jeg har idag. 

 

Anonymous poster hash: 5656c...b9d

 

 

Det er akkurat som du sier - penger er ikke nødvendigvis lykke, men penger kan uten tvil fjerne svært mange bekymringer.

 

Slik det er nå så bruker jeg nesten all energien min (som er svært lite i utgangspunktet) på økonomiske bekymringer.

Ikke lett å bli bedre når man ikke har ressursene til å gjøre det som skal til for å ikke bli verre.

 

Håper du og mannen får barn etter hvert <3

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

 

 

Ja jeg var samme anonym over her som har strevd lenge.

Vi har mellom 100-140.000 utbetalt hver måned. Det er jo helt uvesentlig egentlig for lykke, men vi lever et behagelig liv.

 

Barn kan ikke kjøpes for penger, for da hadde vi hatt barn for mange år siden.

 

Tusen takk, vi klarte å få det til, bare synd det gikk galt. 

 

Håper økonomien din vil bedre seg, jeg har selv snudd på hver krone og levd på kreditt, og vet hvor deprimerende det er og hvor mye det opptar tankene

 

 

 

Anonymous poster hash: 5656c...b9d

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

 

 

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

 

 

Vet du, jeg skulle ønske jeg "bare" var lam fra livet og ned. Da kunne jeg trolig ha jobbet fullt, vært aktiv på fritiden - hatt et liv...

Du vet at lamme ikke nødvendigvis er syke selv om de har store funksjonshemminger med påfølgende utfordringer?

 

Nei, jeg kan ikke jobbe slik det er pr. i dag. Det er ikke ME jeg har, men har alle symptomer på det samt en hel rekke i tillegg.

Og nei, det er heller ingen liksomdiagnose jeg har slik mange her inne stadig skal kalle det ene og det andre (og by the way, jeg mener da ikke at ME er det, for det er det bare uvitende folk som mener i dag)... det jeg har kan "heldigvis" måles på blodprøver selv om de ikke har noen behandling for meg foreløpig.

 

Jeg strikket litt før, men nå har jeg betennelser i skuldre og armer, så det går ikke lenger.

 

Jeg går på aap og håper jeg kommer meg tilbake i jobb. Fornøyd?

 

 

Og jo, jeg blir provosert over slike spørsmål her inne! Jeg forstår oppriktig talt ikke at det alltid skal settes spørsmålstegn og tvil ved folks sykdomsgrad og ev. grad av arbeidsevne her inne... Og by the way, det er da ikke bare sengeliggende og lamme som ikke er i stand til å jobbe! Lamme kan ofte jobbe fullt eller delvis, avhengig av hvor lammelsene sitter og hvor omfattende de er.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

[Anonym bruker]

Kan godt være at jeg er lykkelig uten å vite om det.
Menhar aldri kjent på noe lykkelig følelse, men med årene har jeg begynt å kjenne meg litt mer tilfreds i livet, men tviler på at det jeg føler kan beskrives som lykke.

Hr en mørk historie bak meg med mye depresjon, selvmordsforsøk og traumatiske hendelser/opplevelser.
Har i mange år vært på bunn, er ikke der nå, men har aldri kjent på å være direkte lykkelig.

Men ting har blitt mye bedre når jeg slutte å jakte på lykken, og heller akseptere at jeg har de følelsene jeg har.
Kjærlighet til en mann feks, har eg aldri opplevd, ikke den som mange mener en skal ha for å vr i et forhold.
Jeg er i et forhold fordi det er behagelig, ikke fordi jeg elsker min mann ig han gjør meg evig lykkelig.
Når det er sagt, så har jeg fått vite at jeg nok er en person som ikke kan føle dette i et forhold, jeg kan få små stikk når forholdet er nytt, og jeg trives godt i forholdet nå som det er gått mange år, menjeg er ikke forelsket og jeg elsker ikke min mann jeg er ikke lykkelig.
Men jeg er tilfreds, og jeg elsker mine barn.
Kanskje på en annen måte enn andre?

Følelser jeg kjenner  best på er negative følelser, positive følelser er for meg mer ukjent, spesielt de sterke følelsene, derfor har jeg nøyet meg med glede og det å være glad i andre, framfor lykke og forelskelse.
Jeg slet i mange år med dette, men det gjorde det bare verre.

Kjenner sterkt på sorg og smerte, andre sin som min egen.
Noen ganger er det lettere å kjenne på dette enn å jakte på de lykkelige følelsene.

Men, jeg har det bra, tro det eller ei, mannen har det bra (for vi har et bra forhold...Men alle detaljer er jo strippet her), barna mine har det veldig bra.
Så jeg er fornøyd.
Men lykkelig?
 

Anonymous poster hash: 67473...82d

[Anonym bruker]

Ser det er mange som sliter økonomisk.

Og jeg skjønner dere så godt. Før hadde vi rundt 60.000 utbetalt og hadde det kjempefint. Så sluttet jeg i jobben og får nå 10.000 utbetalt. Og mannen vet ikke hvor lenge han har jobb.

Skal vi plutselig selge bil og hus, og ikke ha mulighet til å gi barnet alt han trenger/fortjener? :-(

HI

 

Anonymous poster hash: e9d21...95e

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på om jeg er lykkelig eller ei. Var vel derfor jeg gikk inn på denne tråden. Ble vel ikke noe lykkeligere, for å si det slik...

Får helt vondt av dere som er syke og har dårlig økonomi. Håper det ordner seg for dere, om ikke nå til jul så i nær fremtid.

Og til deg som har penger, men mistet et barn: Stor klem! Oppmuntring: måtte selv ha help av IVF for å få barn. Noen år etter dette begynte jeg plutselig produsere barn selv. Hadde sa som 43- åring, friskt barn to år senere(!)

 

Anonymous poster hash: 1362b...dc5

[Anonym bruker]

det er med lykka som

med ville dyr i skogen:

Den bli tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når

du ikke lenger jager etter den

 

-Hans Børli

 

Anonymous poster hash: 1362b...dc5

[Anonym bruker]

Jeg har det ganske bra egentlig syns jeg men ting kunne vært bedre.

Skulle jeg blitt veldig lykkelig så:

* barnefaren måtte vært ute av livet vårt så jeg kan senke skuldrene å ikke være redd for at han tar fra meg sønnen min

* Skulle hatt bedre råd

* Skulle eid en leilighet istedenfor å måtte leie å ikke vite hvor lenge du kan bo der

* En kjæreste hadde gjort livet veldig mye bedre.Skal på date 3 på onsdag så får håpe det går riktig vei

 

Anonymous poster hash: dade1...6e9

[MMP]

 

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

 

 

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

 

 

Vet du, jeg skulle ønske jeg "bare" var lam fra livet og ned. Da kunne jeg trolig ha jobbet fullt, vært aktiv på fritiden - hatt et liv...

Du vet at lamme ikke nødvendigvis er syke selv om de har store funksjonshemminger med påfølgende utfordringer?

 

Nei, jeg kan ikke jobbe slik det er pr. i dag. Det er ikke ME jeg har, men har alle symptomer på det samt en hel rekke i tillegg.

Og nei, det er heller ingen liksomdiagnose jeg har slik mange her inne stadig skal kalle det ene og det andre (og by the way, jeg mener da ikke at ME er det, for det er det bare uvitende folk som mener i dag)... det jeg har kan "heldigvis" måles på blodprøver selv om de ikke har noen behandling for meg foreløpig.

 

Jeg strikket litt før, men nå har jeg betennelser i skuldre og armer, så det går ikke lenger.

 

Jeg går på aap og håper jeg kommer meg tilbake i jobb. Fornøyd?

 

 

Og jo, jeg blir provosert over slike spørsmål her inne! Jeg forstår oppriktig talt ikke at det alltid skal settes spørsmålstegn og tvil ved folks sykdomsgrad og ev. grad av arbeidsevne her inne... Og by the way, det er da ikke bare sengeliggende og lamme som ikke er i stand til å jobbe! Lamme kan ofte jobbe fullt eller delvis, avhengig av hvor lammelsene sitter og hvor omfattende de er.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

 

Skulle gjerne sendt deg en melding og spurt om hva slags blodprøver de har tatt for å finne denne diagnosen som ligner ME. Jeg har slitt åresvis med en kropp som føles som den er 90. Den minste ting gjør meg helt utslitt. Alltid tom for energi. 

 

Alt er tatt sier legen. Jeg er utredet for ME, men oppfylte ikke alle kriterier for det.

[Sint naken biltyv]

det er med lykka som

med ville dyr i skogen:

Den bli tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når

du ikke lenger jager etter den

-Hans BørliAnonymous poster hash: 1362b...dc5

Hans Børli er fantastisk:-)

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Er du sengeliggende og lam? Skal ikke gi deg noe tyn, men kan du virkelig ikke jobbe i det hele tatt?

Være oversetter på nettet?

Strikke/hekle og selge?

 

 

Anonymous poster hash: dae73...6f9

 

Er du idiot? Det er jo nettopp tyn. Og forresten, oversetter er ikke noe man bare bestemmer seg for å være, det er et langt studium.

 

Anonymous poster hash: 94f83...2a1

[Anonym bruker]

Jeg er på mange måter lykkelig. Har fast jobb som lærer, og mannen har fast jobb som sensor i statens vegvesen, men som flere over her har vi en underliggende ulykkelig følelse av ufrivillig barnløshet. Ofte er den følelsen til å leve med. Vi er unge (25 og 27), og er inne i systemet for hjelp, men noen ganger blir sorgen altoppslukende. Som i kveld da jeg fikk spørsmål om hvorfor ikke jeg, som alle de andre i familien, ble hoppe-juble-glad når en av våre nærmeste kungjorde sin graviditet. Det føles så smålig på en måte, det å måtte si at "joda, jeg er kjempeglad for dine vegne" mens jeg inni meg kjemper med tanken på hvorfor hun får til det jeg ønsker aller, aller mest, mens jeg sliter på det fjerde året som prøvere...

 

Anonymous poster hash: 516e2...a2d

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Det burde du vel ikke i din situasjon heller.

 

Anonymous poster hash: 421a5...579

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Det burde du vel ikke i din situasjon heller.

 

Anonymous poster hash: 421a5...579

 

 

Jeg er kanskje syk, men jeg er i hvert fall ikke en så usympatisk person som det du er

 

Årsaken til at jeg ikke har fått barn er det som feiler meg. Problemet er at legene ikke har tatt det på alvor, heller ikke i de årene de har visst om det problemet mitt. Så da har jeg abortert, da. På nytt og på nytt og på nytt - pga. det som nå har utviklet seg fordi legene ikke har forstått at jeg hadde det jeg hadde. Derfor har det også fått utvikle seg.

Jeg har høy utdannelse og et yrke som i utgangspunktet skulle gitt meg god lønn uten å måtte slite meg ut.

 

Føltes det godt å prøve å såre meg? Og ikke unnskyld deg med at det er jo tilfelle, at det bare er "fakta" at man ikke bør få jobb når man er syk. Når jeg har vært gravid har jeg vært i full jobb. Jeg har ikke forsøkt å bli gravid etter jeg ble så syk. Du forstår, jeg kan faktisk tenke selv - noe du ser ut til å kunne lære langt mer av... men det forventer jeg ikke at du forstår...

 

Jeg takker skjebnen for en ting i dag - jeg er i hvert fall ikke deg, din personlighet kan nok ikke endres - men jeg skal bli frisk

 

Anonymous poster hash: e61a2...6c6

[Anonym bruker]

Har det ikke bra om dagen. Økonomien er ekstremt dårlig. Jeg har vært ute av arbeidsmarkedet hele mitt voksne liv grunnet sykdom, nå utdanner jeg meg, for en dag å få bedre økonomi. Ser ut som vi må selge leiligheten til våren, da det er en skade på eiendommen som må repareres, ellers går det utover naboen. Jeg har ikke penger, men må samtidig selge med tap. Og vet ikke hvor vi skal bo. Samtidig er jeg helt alene med 2 barn 95%. Jeg har ikke familie, og ikke venner som er så gode at de stiller opp på sånt. Jeg sliter med studiene, da jeg er syk. Så må jeg snart finne meg en ekstra jobb og, aner ikke hvordan det skal gå. Så ønsker jeg meg en mann utrolig høyt, men finner ingen, har prøvd i mange år nå.

Jeg har og hatt en helt for jævlig barndom, fra jeg kom til denne verden, og til jeg var 16 år. Dette kommer da sterkere fram da jeg sliter ellers. Og jeg sliter med følelsen av å være helt alene, ikke ha noen som er der for meg. At hele livet mitt så har jeg hatt det tøft. Hadde det ikke vært for barna mine, så hadde jeg tatt livet av meg. For kjenner at jeg orker bare ikke mer motgang. Livet skal faktisk ikke være så tøft.

Anonymous poster hash: 40f16...223

[Anonym bruker]

 

Sykdom med derav ekstremt dårlig økonomi, ingen mulighet til å jobbe noe for å få det bedre økonomisk.

Nesten ikke nettverk i det hele tatt, så minimal støtte. Og det ser ut til at jeg ikke får barn.Anonymous poster hash: e61a2...6c6

Det burde du vel ikke i din situasjon heller.Anonymous poster hash: 421a5...579

Fy flate som frekk du er!! Shame on you.

 

Anonymous poster hash: fcf3f...f27