Var dette frekt?

[Anonym bruker]

Har hatt kjæreste i overkant av et halvt år. Alle barna våre har bursdag på vinteren, så vi har gått klar av presangdilemmaet der. 

 

Men nå nevnte min kjæreste at jeg måtte si hva barna mine ønsket seg til jul....øøøh svarte jeg - la oss droppe julepresanger (jeg klarer knapt å finne på noe til mine egne!!). Han syntes dette var viktig og legger stor vekt på dette å gi, og at barna skal føle takknemlighet osv (selv om han ikke alltid oppnår det han vil). 

 

Så der har vi helt forskjellig syn - mine barn får så det holder og jeg synes det blir noe unødvendig å kjøpe "for å kjøpe". Han ble litt mutt når jeg sa dette og så snakket vi ikke noe mer om det.

 

Synes dere at jeg var frekk her? Føler litt at han syntes dette var litt trist...og jeg følte ikke for å si akkurat hva jeg tenkte, som var at hvis han trengte MEG til å finne ut hva han skal kjøpe til mine barn så ble det veldig "kjøpe for å kjøpe" og ikke fordi han hadde en idé og lyst til å gi dem akkurat dette.

Anonymous poster hash: a2a57...a07

[Anonym bruker]

Ja du er frekk. Du skal være glad han gidder!

 

Anonymous poster hash: b5d97...643

[Gjest Antarctica]

Jeg syns ikke du er frekk. Det er lov å ha et annet verdisyn. Jeg har det som deg, syns det blir enormt mye unødig kjøping til jul, som bare dreier seg om at det "skal" være noe med papir rundt.

 

 

Dessuten har dere kjent hverandre veldig kort. Dere trenger ikke blande sammen deres to ulike juletradisjoner første året dere er kjærester.

[soleia]

Heilt greit at du ikkje synes de treng å gje julegåver til ungane til kvarandre første året, men du kunne kanskje vist litt meir respekt for hans meining om dette, utfrå korleis du beskriv det, slik at de kunne kome til ei einigheit.

 

Når det gjeld haldninga som du ikkje sa til han, at fordi han ikkje fann på noko heilt av seg sjølv så kan det vere det same, så synes eg det er noko tull.  Det er litt den same furtne haldninga som damer som meiner at mannen skal vite sjølv kvifor dei er sure eller lei seg, og ikkje vil fortelje det når mannen spør.

 

I vår familie spør vi kvarandre kva barna ynskjer til jul, og det er nettopp fordi at dei skal få noko som fell i smak eller som dei treng, framfor noko som berre vert liggande.  Mine barn får feks ei fin lue, vottar, pysj og liknande nyttige ting, i tillegg til brettspel og leiker vi veit dei vil like.

[Gjest Antarctica]

 

Når det gjeld haldninga som du ikkje sa til han, at fordi han ikkje fann på noko heilt av seg sjølv så kan det vere det same, så synes eg det er noko tull.  Det er litt den same furtne haldninga som damer som meiner at mannen skal vite sjølv kvifor dei er sure eller lei seg, og ikkje vil fortelje det når mannen spør.

 

Sånn leste ikke jeg det i det hele tatt.

Tvert om leste jeg det som at hvis man kjenner noen så dårlig at man ikke "aner" hva de kunne ha glede av, da kjenner man dem ikke godt nok til å ha dem på gavelista. Samboeren min er ikke far til ungene mine, men når han kjøper gaver til dem, er det alltid på bakgrunn av hvilke interesser han vet de har. De har kjent hverandre i snart 5 år. Etter et halvt år er det unaturlig å kjøpe gaver, syns nå jeg. Det faller seg naturlig når man etter hvert kjenner hverandre godt nok til å kunne glede hverandre med noe som treffer.

[Mandala]

Jeg syns jo det er flott at han vil kjøpe gave til barna dine. Kanskje syns han det er viktig for å vise dem at han bryr seg. Og det at han spør deg hva han kjøpe er jo nettopp for å unngå å kjøpe bare for å kjøpe.