Holde sammen for barnas skyld?

[Anonym bruker]

Mine foreldre var aldri kjærester.

Selv ikke på bryllupsnatten kysset de sa min far.

En gang har jeg sett de tullet/ flørtet jeg var da ca 6 år og ble livredd....

Aldri ett vennlig ord til hverandre...eller fra min mor.

 

Dette var min erfaring om forhold. Jeg havnet i det samme selv, for meg var dette naturlig.

 

Kom meg ut nå etter mye dritt..25 år senere.

Mye av grunnen til at jeg gikk var at mine barn skal ikke tru at dette er sånn det skal være...

 

Så et råd til alle dere der ute som sliter, tenk nøye over hvilken signaler dere sender til barna.

 

Anonymous poster hash: a24e5...a5f

[Anonym bruker]

Enig. Det beste med forholdet mellom mine foreldre var at det tok slutt. Herlighet så mye bedre livet ble for oss barna når de endelig flyttet fra hverandre og ble lykkelige. Å holde sammen for barnas skyld dersom det ikke er noe kjærlighet og hengivenhet inne i bildet synes jeg er en dårlig ide, ungene synes nemlig ikke alltid det er stas å ha "kalde" foreldre og anspent stemning hjemme til enhver tid. 

Anonymous poster hash: af1d5...6ab

[Anonym bruker]

Jeg skylder barna mine åbli lykkelig... Ble kasta ut, han fant en annen. Og fornuften sier meg at jeg får det mye bedre uten han... Men bor nå laaaaaangt unna familien min, langt uti ødemarka... Han har kjæreste, ikke jeg... Men jeg har barna mest, kan endelig styre hverdagen og økonomien selv... Nå trenger jeg bare å blir lykkelig og glad og finne roen. Og være komfortabel med å være alene.... 

Anonymous poster hash: 61c1e...531

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Å jeg må også si meg enig med anno over her at det beste med forholdet til foreldrene mine var at det tok slutt.

I mitt forhold så holdt vi på å gå fra hverandre, men vi valgte å prøve en siste gang av hensyn til barna. Nå var vi heldig å klarte å finne sammen igjen, men hadde vi ikke gjort det så hadde vi gått fra hverandre.

Jeg har alltid fått høre at lykkelige foreldre har lykkelige barn, å jeg tror det er noe i det.

 

Anonymous poster hash: e2b86...0da

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Å jeg må også si meg enig med anno over her at det beste med forholdet til foreldrene mine var at det tok slutt.

I mitt forhold så holdt vi på å gå fra hverandre, men vi valgte å prøve en siste gang av hensyn til barna. Nå var vi heldig å klarte å finne sammen igjen, men hadde vi ikke gjort det så hadde vi gått fra hverandre.

Jeg har alltid fått høre at lykkelige foreldre har lykkelige barn, å jeg tror det er noe i det.

 

Anonymous poster hash: e2b86...0da

Det aller beste for barn er at foreldrene lever sammen i et godt forhold. Man har sett mange eksempler, og ikke minst statistikker, på at det ikke alltid er så greit å være skilsmissebarn.

 

Når det er sagt skal man selvsagt ikke bli i et forhold man ikke har det bra i. Det er veldig viktig å tenke veldig godt gjennom hvem man får barn med!

 

 

Anonymous poster hash: a2dda...5ef

[Gjest Antarctica]

Barna dine har det så bra som du selv har det. De som tror de gjør noe heltemodig ved å "holde ut" tar ikke med i beregningen at ungene lider hvis du selv lider.

[Katteskinnet]

 

Helt enig med deg. Å jeg må også si meg enig med anno over her at det beste med forholdet til foreldrene mine var at det tok slutt.

I mitt forhold så holdt vi på å gå fra hverandre, men vi valgte å prøve en siste gang av hensyn til barna. Nå var vi heldig å klarte å finne sammen igjen, men hadde vi ikke gjort det så hadde vi gått fra hverandre.

Jeg har alltid fått høre at lykkelige foreldre har lykkelige barn, å jeg tror det er noe i det.

 

Anonymous poster hash: e2b86...0da

Det aller beste for barn er at foreldrene lever sammen i et godt forhold. Man har sett mange eksempler, og ikke minst statistikker, på at det ikke alltid er så greit å være skilsmissebarn.

 

Når det er sagt skal man selvsagt ikke bli i et forhold man ikke har det bra i. Det er veldig viktig å tenke veldig godt gjennom hvem man får barn med!

 

 

Anonymous poster hash: a2dda...5ef

 

 

Selvfølgelig er det best, men om alternativet er enten å bli i et dårlig forhold eller bryte ut, så er det unektelig bedre for barna at de bryter. For meg var det også en lettelse da foreldrene mine skilte lag. Jeg har statistisk sett en høyere sjanse for å selv bli skilt, men det får heller være.