Bare la all krangel legges til side ?

[Anonym bruker]

Det gjelder famillien til samboer.

Har vært mye krangel der i snart 1 år. Dette hender når svigermor, svigerfar, søster til samboer og samboer til søster + meg og samboer er der.

 

Jeg, samboer og svigerfar har ikke noe å si. Vi skal la de andre gjøre som de vil, jatte med og late som om alt er ok. Åpner vi munn er helvete løs. For eksempel, sist gang vi sa ifra at vi ikke var enige, ble samboer knust. Svigermor sa ifra til han "at om det skulle være slik, ville hun bryte kontakten".

Svigerfar kommer neste dag og sier at det ikke lønner seg å være uvenn med svigermor, og sier samboer skal gjøre som svigerfar gjør, nemlig og jatte med og late som at alt er OK.

 

 

Det er bare når søsteren til samboer er der at det er bråk. Er vi alene hos svigerforeldrene mine er det helt normalt. Men så fort hun kommer, blir vi glemt. Er det f.eks middag vi er invitert til, hele gjengen. Så har vi blitt enig om å spise kl 16. Avtalt å komme kl 14. Vi kommer, og får beskjed om at vi må varme maten, for de andre har spist. Om vi planlegger å gjøre ting hele gjengen, blir vi aldri informert om NÅR.  

Stemningen er veldig merkelig så fort vi kommer innom døra. Moren og søsteren til samboer hakker veldig på han, erter og mobber - tar han igjen er han slem. Sier han ifra om følelser, er han slem. Mener han noe annet er han slem. osv osv..

De er også slemme mot svigerfar som har kreft. Sier at det ikke er noe kjekt å komme på besøk når han LATER som han er syk..

 

I med vi, jeg og samboer, ikke bare har oss selve å tenke på under besøk, så har vi nå i det siste unngått å komme når søsteren og kjæresten er der. Pågrunn av at stemningen er som den er, og at vi ikke orker å bli så nedtrykte som vi blir.

 

Men nå blir det litt vanskeligere: Svigerforeldrene har sølvbryllup snart, og da burde vi ferie de. MEN det betyr også at vi MÅ møte de andre også.

Legge krangel til side, late som om alt er ok og være som normalt?

 

Samboer har prøvd å prate med de. Men det fungerer ikke
* Har forresten skrevet her før, om at svigermor vokste opp i en familie der broren var det eneste som fantes, mens hun selv ble glemt. Om noen husker det.
Håper dere forsto alt, skriver i fullfart, men får prøve å rette på eller forklare om dere ikke forstår.

Anonymous poster hash: acf9b...345

[Anonym bruker]

Jeg husker at du skrev her tidligere.

 

Denne svigermoren høres virkelig ikke god ut!

 

Jeg tror jeg hadde prøvd å holde maska akkurat under feiringen av sølvbryllupet.

 

Men etterpå tror jeg at jeg ville tatt det opp. Ville sagt rett ut at det kanskje er på tide hun bearbeider sin egen oppvekst, for slik hun er nå så gjør hun akkurat det samme mot sin sønn som det hun selv opplevde da hun ble tilsidesatt under sin barndom. Og så hadde jeg nok også sagt noen ærlige ord om at hun kanskje skal sette mer pris på mannen hennes som nå er syk og som tross alt har levd med henne hele livet, kanskje på tide å respektere han også i tillegg til sønnen.

 

Om det vil føre til en bedring er kanskje mer usikkert. Er det mulig å snakke med din samboers søster? Hun kjenner jo også morens historie fra barndommen, og burde også være i stand til å se mønsteret, at moren nå tilsidestiller sønnen. Jeg tror noe av det mest virksomme i denne situasjonen hadde vært hvis søsteren begynte å støtte sin bror hver gang moren ikke oppfører seg overfor ham - og også spør moren om broren og du er informert om møtetidspunkt når dere alle skal møtes osv.

Og så bør kanskje søster i en periode være med og gi bror beskjed hver gang noe er planlagt - da vil morens utfrysing av sønnen ikke fungere.

 

 

Håper dere finner ut av det!

Anonymous poster hash: 09015...1d6

[Gjest Antarctica]

Ikke gjøre noe spesielt i selve selskapet syns jeg er et godt råd. Bare holde maska og hygge seg med gjestene.

Og deretter si til svigermor at hun ikke er snill, og at dere ikke vil finne dere i den frekke tonen mer, hun får bare "bryte" alt hun vil. Hennes tap.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Vi får aldri med oss søsteren å si ifra eller støtte samboer. Hun er så kjapp med å stå svigermor bak ryggen og beskytte henne mot oss. Da dette med å bryte kontakten ble sagt, var søsteren kjapp med å si at samboer var slem. At han skylder henne en unnskyldning.

Det er alltid mor og søster som passer på hverandre. Blir søster motsagt, stiller mor og er helt enig med søster (fordi om hun kanskje endrer seg så fort søster er gått ut av huset), motsier samboer og mener at han har feil, ikke har rett til å si noe.
Samme om mor blir motsagt, søster er med.

 

Søsteren er gjerne slik at om samboer sier i mot eller de diskuterer, får han høre at han er hennes bror og skal alltid passe på henne. Altså, hun bruker på en måte det for å kunne herse med han.

Mor bruker gjerne det med å bryte kontakten.

 

Med tanke på at svigerfar er syk, er det veldig leit at det skal være så kranglete. Samtidig er samboer veldig sur på både mor og søster etter det de sa at svigerfar later som at han var syk.

 

Svigerfar advarer oss også med at de alltid kommer til å holde sammen, (Altså, mor, søster og kjæreste) Og at vi helst ikke burde si i mot. Vi kommer bare til å tape på det.

 

Samboer sier at det ikke hjelper å prate med hverken mor eller søster. Men noe må vi jo gjøre.

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: acf9b...345

[Anonym bruker]

Da burde dere bare si det som det er å melde dere ut av det "fellesskapet". Men hadde jo vært fint å opprettholde et godt forhold til svigerfar som stakkars blir helt alene med disse tullingene hvis dere sier nei takk til mere mobbing.

Anonymous poster hash: 249e7...126

[Anonym bruker]

Vi vil jo alltid ha kontakt med svigerfar. Samboer var også med for 3 år siden, da svigerfar hadde kreft første gangen. Og han kommer nok til å være med denne runden også. (Med på sykehus og støtte osv)

Men svigerfar er så god, og vil og kjemper for at alle skal være venner. 

 

Vanskelig for alle parter..
hi
 

Anonymous poster hash: acf9b...345

[Anonym bruker]

Les om psykopati og boken Psykopatens grep, og få noen tips om hvordan håndtere slikt.... Lykke til, det viktigste er å kunne heve seg over det følelsesmessig, bli en observatør på oppførsel og ikka la det gå innpå dere... Lykke til, ikke noen vist at andre skal ødelegge livskvaliteten deres... 

Anonymous poster hash: 30918...453

[Gjest Antarctica]

Hvis svigerfar hadde vært frisk, ville jeg faktisk ha bedt ham om å si til kjerringa at nå holder hun snavla si!

Men når han er syk, er det samboeren din som må si at for farens skyld bør de to turtelduene (mor og datter) kutte ut barnslighetene sine. Moren får kutte ut de tomme truslene, når hun vet det er hennes syke mann som lider mest under det. Og søster får slutte å kreve lojalitet og bli så voksen at hun tåler å bli motsagt innimellom, man kan faktisk snu på det og si at siden hun er hans søster skylder hun ham støtte i tykt og tynt...

[sug lut]

Dropp dem. Familie er ikke gitt bare pga blodsbånd, det må ligge mer i det. Kutt ut svigermor, si klart fra til svigerfar at dere gjerne har kontakt med ham, men ikke med henne tilstede.

Og om du gjør det: oppretthold det. Det er supereffektivt - enten er dere kvitt henne for godt, eller så endrer hun seg for å gjenoppta kontakten. Uansett vinner du. (Velprøvd og genialt.)