Usj! Hvor kan jeg skaffe hjelp??

[Anonym bruker]

Har plager. Og vet ikke om det er psyken som spiller eller om det er "ekte".

Nå har jeg en laaang periode, der munnen er ille. Jeg sutter på framtennene for jeg før jeg føler de sitter for tett. Klarer ikke slutte.

Jeg dytter tunga rundt alle tenner, og kjenner hvordan de er. Om det er noe som føles rart ut, føles det rart ut, så blir jeg sittende i flere timer, og er "besatt" av plagen. Plagen kan følge meg i flere dager.

 

Jeg føler jeg biter mer sammen på høyre side, enn på venstre. Så driver heletiden med det. Tar mat osv, og tygger på alle forskjellige steder for å kjenne hvordan det kjennes. Er såpass ille at jeg har vondt etter jeg har sovet. Og ubehagen slutter ikke...

Jeg kjenner gjerne etter om det er samme str fra tenner til tannkjøtt på alle sider. Om tunga er midt i munn og er midt ved tennene. HVER DAG.

 

Grunnen til at jeg tror det er psykisk er at det andre perioder har vært strekkmerkene mine jeg har vært besatt av, øyene mine (om jeg har bra syn, gjøre forskjellige ting med øyet. bekymring rundt det som varer i flere uker), ørene (om jeg hører bra, bekymringer rundt det - samme som over) og lista er lang  

 

Jeg blir sjuk av det her, går rundt 24 timer om døgnet, 7 dager i uken. Og tenker, har ubehag, redd....

 

Hvor kan jeg få hjelp? Er hos psykolog. (Pga ptsd, angst, depresjoner og tidligere tvangslidelse...)

Anonymous poster hash: f15ca...f45

[Von Hertelhofen]

Du går til fastlegen og får henvisning til psykolog.

[Anonym bruker]

Har ukentlig timer der hos psykolog. hi

Anonymous poster hash: f15ca...f45

[Anonym bruker]

For meg så virker det som om det er en tvangslidelse. Du skriver at du har hatt tidligere tvangslidelse, og da kan det virke som om du har "flyttet" tvangshandlingene på slike indre kroppsting i steden for det du gjorde tidligere.

 

Ta det opp med psykologen din, jeg tror det er riktig plass å få hjelp for det.

 

Bra du jobber med deg selv med hjelp av psykolog. Lykke til videre

Anonymous poster hash: 5ce25...38b

[Anonym bruker]

Får gjøre det neste gang... Tusen takk

Anonymous poster hash: f15ca...f45

[Anonym bruker]

 

Får gjøre det neste gang... Tusen takk

 

Anonymous poster hash: f15ca...f45

 

 

Dette tror jeg du greier å komme ut av. Du viser jo stor selvinnsikt når du skriver at du selv tror at det er psykisk - det viser at du forstår hva du gjør, ser sammenhenger, og når du er så bevisst så er det enklere å jobbe videre med det

 

Snakk forresten med psykologen din om psykomotorisk fysioterapi også!

Det er en fin måte å jobbe på, og egner seg godt sammen med psykologbehandling, når ting har satt seg i kroppen. Det er stort sett bare en rolig behandling som gjør at du blir mer bevisst sammenhengen mellom følelsene og tankene dine og hvordan slike plager kan sette seg i kroppen. Så lærer du å gi slipp på det på en bevisst måte.

I en slik behandling så kan du faktisk ha nytte av at du har lært deg å kjenne så mye etter som det du gjør. Det gjør trolig at du lettere kan kjenne sammenhengen enn en som f.eks. har stegt det meste av kroppskontakten sin. Og etter hvert vil du også lære deg å ikke være overdrevent opptatt av hva som skjer i kroppen og hvordan kroppen føles. Og trolig så greier du lettere å jobbe med de andre problemene dine også.

Jeg tror det er lege som må skrive ut henvisning til psykomotorisk fysioterapi, men jeg vil tro at psykologen din vet om noen som driver med det i nærheten. Det er dessverre ofte litt eller mye ventetid til psykomotorisk fysioterapi, men det er verdt det!

 

For mange år siden gikk jeg til psykomotorisk fysioterapi, da opplevde jeg at når jeg greide å slippe spenninger ett sted i kroppen som jeg hadde spent mye tidligere, så kunne det dukke opp spenninger et annet sted. Det var kroppen min sin måte å vise at jeg ikke hadde bearbeidet nok de følelsene jeg slet med, jeg bare satte "problemet" et sted i kroppen hvor jeg enda ikke var så bevisst. Men etter å ha jobbet med det over litt tid, så ble jeg kvitt det, og de andre problemene var da bearbeidet så mye at jeg ikke lenger hadde problemer med det i hverdagen. Og ikke minst at jeg kunne "avsløre" dem om de prøve å lure seg tilbake, og da hadde jeg teknikker å jobbe med selv. Har ikke trengt slik behandling i etterkant.

 

Anonymous poster hash: 5ce25...38b

[Anonym bruker]

Håper jo det går ! Men er så vanskelig. For tenk om det ikke er psykisk? Kan det virkelig være "bare" psykisk og ha så mye plager??

VIl du fortelle mer om psykomotorisk fysioterapi?
Så bra du ble kvitt det

Anonymous poster hash: f15ca...f45