hvordan skal jeg klare å ta steget å dra?

[Anonym bruker]

Historen er lang, slitsom... Orker ikke mer. Han gir meg ikke trygghet, stabilitet... Men når jeg ser på min skjønne nydelige datter får jeg meg ikke til å dra. Tviler på min beslutning da... Vil hun skal vokse opp med mamma og pappa under samme tak. Orker heller ikke tanken på å se henne mindre... Gå glipp av øyeblikk..verdifull tid. Han lovet meg gull og grønne enger for en uke siden... Jeg fikk opp håpet, det er borte. Jeg er så ufattelig skuffet IGJEN. Så såret, bare gråter

Fortvilet over å måtte ta et valg som vil såre så mange... Er det meg det er noe galt med?? Ligger bare å stirrer på prinsessa mi som jeg elsker så høyt.. Hennes liv ville blitt snudd totalt på hode. Jeg har prøvd og prøvd i 2 år.. Det begynner virkelig å gå på psyken løs...😔

 

Anonymous poster hash: 2f235...73d

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg er akkurat på samme sted som deg.

 

Det er vondt. Sender deg gode tanker!

 

Anonymous poster hash: e8088...9b5

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg er akkurat på samme sted som deg.

 

Det er vondt. Sender deg gode tanker!

 

Anonymous poster hash: e8088...9b5

Takk. God klem til deg også <3

 

 

Anonymous poster hash: 2f235...73d

[Anonym bruker]

Føler med deg, har det akkurat på samme måte selv <3

 

Anonymous poster hash: 38874...d09

[Superdolly]

Historen er lang, slitsom... Orker ikke mer. Han gir meg ikke trygghet, stabilitet... Men når jeg ser på min skjønne nydelige datter får jeg meg ikke til å dra. Tviler på min beslutning da... Vil hun skal vokse opp med mamma og pappa under samme tak. Orker heller ikke tanken på å se henne mindre... Gå glipp av øyeblikk..verdifull tid. Han lovet meg gull og grønne enger for en uke siden... Jeg fikk opp håpet, det er borte. Jeg er så ufattelig skuffet IGJEN. Så såret, bare gråter

Fortvilet over å måtte ta et valg som vil såre så mange... Er det meg det er noe galt med?? Ligger bare å stirrer på prinsessa mi som jeg elsker så høyt.. Hennes liv ville blitt snudd totalt på hode. Jeg har prøvd og prøvd i 2 år.. Det begynner virkelig å gå på psyken løs... Anonymous poster hash: 2f235...73d

Tenk deg at du er deg om 20 år. Så forestiller du deg at din datter, nå voksen, forteller deg om sin mann. Historien er den samme som den du forteller (litt av) her. Hva vil du råde henne til?

 

Det valget du tar nå, viser også din datter hvordan du synes det er greit å bli behandlet av en mann...

[Anonym bruker]

Har det også på samme måte. Skulle ønske det kom etter jul, forferdelig å ha det slik i førjulstiden. Jeg kan heller ikke ta det opp med mannen enda, for han er bortreist på jobb, og kommer sikkert ikke hjem før noen dager før julaften. Så jeg må bare holde ut med tankene og følelsene mine til over jul, for barnas skyld.
Vet jeg må ta steget for å bli lykkelig, men det er fryktelig vanskelig steg å ta når mannen er tilfreds med tilværelsen, og sikkert ikke ser det komme. Selv om vi har vert gjennom et par runder det siste halvåret...

 

Klem til dere andre <3

Anonymous poster hash: 8b3ea...6a8