Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #1 Skrevet 5. desember 2014 Anonymous poster hash: dec25...e26
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #2 Skrevet 5. desember 2014 Mener du hvorfor vi tror, eller årsaken til at vi har ? Anonymous poster hash: f5c17...030
Appelsinpiken Skrevet 5. desember 2014 #3 Skrevet 5. desember 2014 Fordi han smiler og ler ekstra mye når mamman hans kommer ❤️ Og fordi det er hos meg han best roer seg.-
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #4 Skrevet 5. desember 2014 Hvorfor og årsak? Ble skrevet litt fort. Hi Anonymous poster hash: dec25...e26
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #5 Skrevet 5. desember 2014 Jeg vet det fordi jeg er et oppegående menneske. Du? Anonymous poster hash: 8910e...b30
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #6 Skrevet 5. desember 2014 Det er et enkelt spørsmål. Har selv tre barn. Men da min venninne er fratatt sine to barn pga tilknytning vansker og dårlig samspill så måtte jeg stille spørsmålstegn ved meg selv som mor. For hun er som alle andre og hennes omgangskrets har ikke sett noe negativt. Var en nabo som meldte pga et høyt skritt fra den minste. Jeg var til stede og barnet datt ned trappen. Så absolutt ingen vold. Barnevernet satte inn tilsynsfører og undersøkelser. Så kom de frem til å ta barna vekk fra mor pga de to tingene. Skole, barnehage og andre skjønner ingen ting :/ Så hvorfor veit DU at du har god tilknytning og samspill med ditt barn? Hi Anonymous poster hash: dec25...e26
Gjest Turid87 Skrevet 5. desember 2014 #7 Skrevet 5. desember 2014 Jeg vet det fordi jeg er den viktigste for henne og er alltid derfor henne. Merker det spesielt om hun er trøtt, syk eller lei seg, da er det kun meg som er god nok. Jeg er den som alltid er der for henne og hun tar meg for gitt. Det er meg hun tester mest grenser med, nettopp fordi hun er så trygg på meg. Jeg har aldri reist fra henne mer enn 7-8 timer, hun er 1,5 år, og vi har et veldig sterkt bånd. Jeg er den som forstår henne best. Hvis vi har vært borte fra hverandre noen timer, eller av og til bare noen minutter, løper hun smilende mot meg, kaster seg rundt halsen og hyler av glede, når jeg kommer tilbake. Når vi er ute på noe, snur hun seg ikke for å sjekke om jeg følger etter henne og passer på henne, hun vet det.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #8 Skrevet 5. desember 2014 Det er et enkelt spørsmål. Har selv tre barn. Men da min venninne er fratatt sine to barn pga tilknytning vansker og dårlig samspill så måtte jeg stille spørsmålstegn ved meg selv som mor. For hun er som alle andre og hennes omgangskrets har ikke sett noe negativt. Var en nabo som meldte pga et høyt skritt fra den minste. Jeg var til stede og barnet datt ned trappen. Så absolutt ingen vold. Barnevernet satte inn tilsynsfører og undersøkelser. Så kom de frem til å ta barna vekk fra mor pga de to tingene. Skole, barnehage og andre skjønner ingen ting :/ Så hvorfor veit DU at du har god tilknytning og samspill med ditt barn? Hi Anonymous poster hash: dec25...e26 Jeg kan garantere deg at du ikke kjenner en brøkdel av den historien. Anonymous poster hash: 166c7...049
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #9 Skrevet 5. desember 2014 Det er et enkelt spørsmål. Har selv tre barn. Men da min venninne er fratatt sine to barn pga tilknytning vansker og dårlig samspill så måtte jeg stille spørsmålstegn ved meg selv som mor. For hun er som alle andre og hennes omgangskrets har ikke sett noe negativt. Var en nabo som meldte pga et høyt skritt fra den minste. Jeg var til stede og barnet datt ned trappen. Så absolutt ingen vold. Barnevernet satte inn tilsynsfører og undersøkelser. Så kom de frem til å ta barna vekk fra mor pga de to tingene. Skole, barnehage og andre skjønner ingen ting :/ Så hvorfor veit DU at du har god tilknytning og samspill med ditt barn? Hi Anonymous poster hash: dec25...e26 Jeg kan garantere deg at du ikke kjenner en brøkdel av den historien. Anonymous poster hash: 166c7...049 Jeg har lest alle papirer fra barnevernet og kjenner hele historien. Så jeg lurer fortsatt på deres mening om samspill og tilknytning ? Hi Anonymous poster hash: dec25...e26
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #10 Skrevet 5. desember 2014 Det vet jeg, fordi jeg (vi) i oppdragelsen legger vekt på relasjoner og det som skaper et tett bånd. Det vil blant annet si at vi bruker et personlig språk, snakker med mild stemme og alltid tar barnets følelser på alvor. Vi gjør ikke noe som skaper avstand, som for eksempel straff, belønning, trusler osv. Anonymous poster hash: 9cf01...73c
Gjest Antarctica Skrevet 5. desember 2014 #11 Skrevet 5. desember 2014 Jeg merker på ungene at vi har en god tilknytning fordi de relaterer til meg i alt. Jeg er navet i deres hjul. De har kanalen åpen til meg og kommer med små og store bekymringer til meg.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2014 #12 Skrevet 5. desember 2014 Fordi vi snakker sammen, ler sammen, koser oss sammen og at vi selvsagt av og til er uenige. OG at hun svært ofte gir uttrykk for at jeg er den viktigste i hennes liv. Faren er svært tilstedeværende (vi er gift og bor sammen) og har tenkt at dette kan være litt sårt for ham, men han har sagt at det er helt greit. Hun vet jo at hun kan komme til ham med alt, både stort og smått. Om natten er det faren hun søker til hvis det er noe (pga min helse). Anonymous poster hash: bf8f6...1b2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå