Herregud jeg kjøper for mye til barna...

[Anonym bruker]

De elsker jo å få ting, slik barn gjør, og derfor elsker jeg å gi dem ting. Det er ikke en erstatning for lek og det å gjøre ting sammen, men et tillegg. Det er ikke slik at de ikke bruker tingene de får, men det blir jo veldig mye her.. Jeg ser hele tiden noe jeg vet de ønsker seg eller noe jeg tror de ville likt, og kjøper i mange tilfeller ting på impuls. Hvordan skal jeg greie å stoppe med dette? Og blir barna helt ødelagt av å ha mye ting?

Anonymous poster hash: ed32d...c0d

[Anonym bruker]

Prøv å begrense det til spesielle anledninger. De store gavene er forbeholdt jul og bursdag!

 

Anonymous poster hash: 1761b...ac7

[Anonym bruker]

Prøv å begrense det til spesielle anledninger. De store gavene er forbeholdt jul og bursdag!

 

Anonymous poster hash: 1761b...ac7

Ja, men det er så lenge mellom der... ;o)

 

Anonymous poster hash: ed32d...c0d

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært mer glad i å gi enn å få gaver, og nå går det så til de grader ut over barna. Jeg vet det er feil, men synes det er vanskelig å styre meg. Når de for eksempel valgte Lego-kalender i år, endte det opp med at de både fikk det og flott pakkekalender i tillegg. Fordi jeg synes det er så gøy å lage pakkekalender. Håpløse meg.

Anonymous poster hash: 4b95d...408

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik!

Ser selv hvor galt det blir. Har sikker kjøpt 20 pakker til de hver. Og vi har stor familie, så de kommer til å få i hauger og lass.

Samme med pakkekalenderene. Begynte å handle små dill, men pakkene ble større og større. I tillegg har de haribo, kinder og Lego kalender. Det blir alt for mye. Men jeg klarer ikke slutte 😱

 

Anonymous poster hash: 27bef...213

[håperpåvinterbarn]

Prøv å tenke at du skal gi dem den gaven det er å glede seg til å få noe, å ønske noe sterkt! Det er en stor gave. F.eks så kan de ønske seg en sykkel eller ett eller annet lenge og den dagen du faktisk går dem det vil jo bringe masse glede! Pluss at de får gå og være forventningsfulle frem til f.eks bursdag.

 

Om du hele tiden gir den det de ønsker seg, så frarøver du dem muligheten til å lengte etter noe og virkelig bli lykkelig når de får det. I tillegg løper du risikoen for å få barn som ikke setter pris på tingene rundt seg, som blir mega forbrukere, evt tar det med i egen økonomisk tekning (forbrukslån når de blir eldre osv).

[håperpåvinterbarn]

Det er forresten noe som heter "man kan ikke kjøpe lykke ", det tror jeg stemmer så til de grader for unger. Ungene blir jo nesten lei av å pakke opp gaver, og da mener jeg at foreldrene har ødelagt jula for dem.

[Anonym bruker]

I tidligere tider var det jo lommeboka som satte grensene for hvor mye (eller lite) man kunne gi barna sine.

I dag har de aller fleste råd til å gi barna sine det meste. Da er det vi som voksne som må sette noen grenser. Hvor den grensen går, vil jo være forskjellig fra familie til familie. Men det er jo greit for barn å lære seg å ikke få alt de peker på, lære seg å glede seg til noe og ønske seg noe, å lære at man ikke bør kjøpe alt som finnes.

Dere som overøser barna med gaver gjennom hele året, husk at det kanskje er dere som om 10-15 år klager over at barna skal ha ballkjole til 5.000 til skoleballet, russebil til 500.000 kr, bare merkejakker til 3.000 kr etc etc. Hvis foreldre alltid sier ja til barna, blir det vanskelig å si nei når kravene øker på.

 

Anonymous poster hash: 1761b...ac7

[Anonym bruker]

Prøv å tenke at du skal gi dem den gaven det er å glede seg til å få noe, å ønske noe sterkt! Det er en stor gave. F.eks så kan de ønske seg en sykkel eller ett eller annet lenge og den dagen du faktisk går dem det vil jo bringe masse glede! Pluss at de får gå og være forventningsfulle frem til f.eks bursdag.

 

Om du hele tiden gir den det de ønsker seg, så frarøver du dem muligheten til å lengte etter noe og virkelig bli lykkelig når de får det. I tillegg løper du risikoen for å få barn som ikke setter pris på tingene rundt seg, som blir mega forbrukere, evt tar det med i egen økonomisk tekning (forbrukslån når de blir eldre osv).

Hmm.. det er lenge å gå å vente på noe når du er 3... De blir jo superglade og lykkelige for ting nå også, uten å nødvendigvis gå å vente så lenge på det. Ser ikke på det som noen gave å vente altså. Og de ønsker seg jo tingene, selv uten ventetiden... 

 

Men det siste er nok en fare, at de kan bli megaforbrukere. Foreløpig setter de stor pris på alt, og vi snakker mye om at ting koster penger og at man må være forsiktig med ting osv. Men vi begynner ikke å snakke om hva de ønsker seg til bursdag i januar når bursdagen er i september liksom, det er jo nesten slemt. 

 

Anonymous poster hash: ed32d...c0d

[Anonym bruker]

Tenker du generelt nå? Vi har bare et barn. Jeg tenkte slik som du, så etter ting som barnet ville ha. En film der, en kul leke der, noe fint til rommet der...

Samtidig var vi veldig nøye med at takknemlighet ble vist. Fikk aldri i galskapens overflod, men mye mer enn vi foreldre hadde fått. Synes det endret seg i 11-12 års alder. Nå noen år senere er det null takknemlighet og bare krav.

Hjalp ikke å messe om takknemlighet altså

 

Lekkert..

 

Anonymous poster hash: 80d84...ff4

[Anonym bruker]

 

 

Prøv å tenke at du skal gi dem den gaven det er å glede seg til å få noe, å ønske noe sterkt! Det er en stor gave. F.eks så kan de ønske seg en sykkel eller ett eller annet lenge og den dagen du faktisk går dem det vil jo bringe masse glede! Pluss at de får gå og være forventningsfulle frem til f.eks bursdag.

 

Om du hele tiden gir den det de ønsker seg, så frarøver du dem muligheten til å lengte etter noe og virkelig bli lykkelig når de får det. I tillegg løper du risikoen for å få barn som ikke setter pris på tingene rundt seg, som blir mega forbrukere, evt tar det med i egen økonomisk tekning (forbrukslån når de blir eldre osv).

Hmm.. det er lenge å gå å vente på noe når du er 3... De blir jo superglade og lykkelige for ting nå også, uten å nødvendigvis gå å vente så lenge på det. Ser ikke på det som noen gave å vente altså. Og de ønsker seg jo tingene, selv uten ventetiden...

 

Men det siste er nok en fare, at de kan bli megaforbrukere. Foreløpig setter de stor pris på alt, og vi snakker mye om at ting koster penger og at man må være forsiktig med ting osv. Men vi begynner ikke å snakke om hva de ønsker seg til bursdag i januar når bursdagen er i september liksom, det er jo nesten slemt.

 

Anonymous poster hash: ed32d...c0d

I januar har de jo nettopp fått julegaver. Da trenger man ikke snakke om hva man ønsker seg.

 

Selvsagt blir små barn glade for alt de får, det er ikke det det handler om. Men at vi som er voksne må være de ansvarlige voksne som setter noen grenser. Men som sagt mener jeg ikke at den grensen er lik for alle. Men at man har litt kontroll og er bevisst på hva man driver med.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1761b...ac7

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik!

Ser selv hvor galt det blir. Har sikker kjøpt 20 pakker til de hver. Og vi har stor familie, så de kommer til å få i hauger og lass.

Samme med pakkekalenderene. Begynte å handle små dill, men pakkene ble større og større. I tillegg har de haribo, kinder og Lego kalender. Det blir alt for mye. Men jeg klarer ikke slutte 😱

 

Anonymous poster hash: 27bef...213

Stakkars unger. For noen verdier du overfører og holdninger til det materielle du skaper. Lykke til når de er tenåringer og du skal opprettholde dette nivået

 

 

Anonymous poster hash: 69351...1ab