Jeg stiller for store krav til sønnen min.

[Anonym bruker]

Jeg forventer at han skal begynne å tenke igjennom ting på en mer voksen måte, altså se sammenhengen mellom hans handlinger og hvordan de påvirker andre. Jeg forventer at han skal kunne tenke på hvordan han med enkle grep kan være en positiv kraft både for seg selv og andre, men han er jo bare 10!!

Jeg blir frustrert fordi jeg mener at han burde forstå/se sammenhengen /tenke selv og han blir lei seg, såret og føler seg urettferdig behandlet fordi han mener jeg bare hakker på han. I dag sa han at han var redd for å gjøre noe feil fordi da kom jeg til å hakke på han igjen...

 

Jeg skriver ikke dette for å få råd, kjeft eller med ønske om å bli meldt til barnevernet. Jeg gjør det fordi jeg trenger å se det svart på hvitt!! Jeg skriver dette for å starte å forandre mønstret, det starter i morgen!!

 

Anonymous poster hash: 9728c...160

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt nesten akkurat det samme om min FIRE-åring. Ingen gode råd her.

 

Anonymous poster hash: 44164...d5b

[Anonym bruker]

Åååå, det der er vanskelig! På den ene siden er han 10! På den andre siden er han bare 10! Så man kan ikke vinne..

 

Har også en tiåring og skjønner godt hva du mener.

 

Anonymous poster hash: 81812...9fd

[Anonym bruker]

Åååå, det der er vanskelig! På den ene siden er han 10! På den andre siden er han bare 10! Så man kan ikke vinne..

 

Har også en tiåring og skjønner godt hva du mener.

 

Anonymous poster hash: 81812...9fd

Det er akkurat det!!! Han er tross alt ti å må få finne ut litt selv, men jeg har jo allerede funnet det ut å skal ha han til å forstå og kunne de tingene jeg brukte 30 år på å skjønne fult ut på en uke!!! To sek etterpå er han bare 10 år så han kan jo ikke være alene hjemme i timesvis!😳😵

 

Anonymous poster hash: 9728c...160

[Anonym bruker]

Jeg har bare en fireåring, men det er kun 13 år siden jeg selv var 10 år

 

Det er en vanskelig alder kan jeg tenke meg til, man vil fremdeles være et barn, men samtidig er man på full fart inn i puberteten. 

Klarer du å balansere kravene til ham? En 10-åring må man jo ha noen forventninger og krav til, det har jeg jo til min gutt også.

 

Så gammel så skal man jo i en viss grad forstå at ens egne handlinger fører til konsekvenser, ikke bare for en selv, men også for andre. Kan du komme med noen konkrete eksempler på slike situasjon hvor du "hakker" på ham? Blir lettere å se om du overdriver eller ikke. 

 

Ellers så tror jeg ikke du kan forvente at han skal "være en positiv kraft både for seg selv og andre". Greit, man skal ikke være slem mot andre, men som barn så må han få lov å oppføre seg som et barn. Men igjen så er jeg litt usikker på hva du helt konkret mener, så eksempler ville gjort det lettere å kommentere. 

Anonymous poster hash: a5873...897

[Anonym bruker]

Akkurat det med å være en positiv kraft for seg selv og andre må du legge vekk!

Det er mye personlighetstyrt. Jenter er mer på den enn gutter i tillegg. Og, han blir nok bare verre og verre i årene som kommer.

Jeg er midt i det.

Fra verdens snilleste, empatiske, hjelpsomme osv. til endring rundt 10-11 års alder. Er heldigvis litt engstelig av natur, tar ikke de store sjansene, men kompisene har villere sider. De tenker ikke mye konsekvens, har lite empati, hjelper ikke til, er ikke snill med småsøsken osv.

 

Anonymous poster hash: 419d0...a10

[Anonym bruker]

Akkurat det med å være en positiv kraft for seg selv og andre må du legge vekk!Det er mye personlighetstyrt. Jenter er mer på den enn gutter i tillegg. Og, han blir nok bare verre og verre i årene som kommer.Jeg er midt i det.Fra verdens snilleste, empatiske, hjelpsomme osv. til endring rundt 10-11 års alder. Er heldigvis litt engstelig av natur, tar ikke de store sjansene, men kompisene har villere sider. De tenker ikke mye konsekvens, har lite empati, hjelper ikke til, er ikke snill med småsøsken osv.  Anonymous poster hash: 419d0...a10

Hvilke foreldre finner seg i at ungene oppfører seg slik da?

 

Anonymous poster hash: c8cfb...acf

[Anonym bruker]

 

Akkurat det med å være en positiv kraft for seg selv og andre må du legge vekk!

Det er mye personlighetstyrt. Jenter er mer på den enn gutter i tillegg. Og, han blir nok bare verre og verre i årene som kommer.

Jeg er midt i det.

Fra verdens snilleste, empatiske, hjelpsomme osv. til endring rundt 10-11 års alder. Er heldigvis litt engstelig av natur, tar ikke de store sjansene, men kompisene har villere sider. De tenker ikke mye konsekvens, har lite empati, hjelper ikke til, er ikke snill med småsøsken osv.

 

 

Anonymous poster hash: 419d0...a10

Hallo? Min ene sønn er 10 år og jeg kjenner meg overhode ikke igjen i noe av dette!

 

 

Anonymous poster hash: 32a74...70c

[Gjest Antarctica]

HI, kanskje du skal gi deg sjøl en real time-out nå? Bare bestemme deg for at hele den uka som kommer skal du ikke si annet enn "jaja, det ordner vi" hver gang noe går galt? La tiåringen senke skuldrene. Og heller la ham evaluere resultatet sjøl etterpå?

 

Og fortell ham gjerne hvordan du har det - at du ønsker å forandre deg, å ikke være en masete mamma mer. Si at du skal skjerpe deg med hakkingen, men at du gjerne vil hjelpe ham til å finne ut av ting hvis han ikke finner det ut aleine.

 

Etter ei uke eller hvor lang tid det nå blir, kan dere snakke sammen om noen utvalgte episoder, hvordan de ble løst og hva han syns var bra eller ikke bra med egne valg. Ikke si "du skulle heller ha...", prøv heller med "hva tror du jeg ville ha bedt deg om å gjøre i stedet (hvis jeg fortsatt hadde vært masemamma, da)?"

[Anonym bruker]

HI, kanskje du skal gi deg sjøl en real time-out nå? Bare bestemme deg for at hele den uka som kommer skal du ikke si annet enn "jaja, det ordner vi" hver gang noe går galt? La tiåringen senke skuldrene. Og heller la ham evaluere resultatet sjøl etterpå?

 

Og fortell ham gjerne hvordan du har det - at du ønsker å forandre deg, å ikke være en masete mamma mer. Si at du skal skjerpe deg med hakkingen, men at du gjerne vil hjelpe ham til å finne ut av ting hvis han ikke finner det ut aleine.

 

Etter ei uke eller hvor lang tid det nå blir, kan dere snakke sammen om noen utvalgte episoder, hvordan de ble løst og hva han syns var bra eller ikke bra med egne valg. Ikke si "du skulle heller ha...", prøv heller med "hva tror du jeg ville ha bedt deg om å gjøre i stedet (hvis jeg fortsatt hadde vært masemamma, da)?"

Dette skal jeg søren meg prøve på!!

Når det kommer til å være en positiv kraft så skjønner jeg at det er å ta i. Han er en naturlig leder, men leder ikke alltid positivt da han snakker uten å tenke gjennom hva han sier, nesten uten filter. Han er også veldig på urettferdighet og disse tingene gjør at han snakker negativt og er sjefete ovenfor andre. Jeg vil at han skal fokusere og kommentere de gode tingene hos andre og seg selv, å aller helst overse negative ting. Siden han føler at jeg hakker på alt han gjør feil så bringer han dette videre.

 

Anonymous poster hash: 9728c...160

[Iiiiik]

Det går seg til. Han vokser i hodet og du vokser med ham. Det er jo lurt å snakke med ham om dette, si at du vet at du av og til krever for mye av ham og at du skjønner at det er vanskelig å være både stor og liten.

 

Til anonym ..a10, hva er det for et syn du har på gutter?! Det er da virkelig ikke vanligere og ikke mer akseptabelt at gutter oppfører seg bedritent som prepubertale!

[Havhesten]

Kjære deg

 

Ond sirkel om han får dårlig selvtillit av dine krav.

 

Utrolig viktig at han får positiv støtte på sin gode adferd. Barn i den alderen vokser veldig i rykk og napp kognitivt og intellektuelt. Man tror ofte de forstår mer enn de gjør, de er enda mye barn.

 

Jeg ville slakket av på kravene og tatt det opp når det går skeis. Åpne opp for å snakke om det uten å refse og kjefte. Da lukker de seg bare inne. 

 

Lykke til! 

[Anonym bruker]

Jeg forventer vel egentlig dette av min 6-åring og vi har snakket om dette i flere år. Jeg kjefter sjelden, men jeg stiller spørsmål. Hva tenkte du, hva tror du den andre tenker/føler osv.

Anonymous poster hash: c7602...6d7