Min venninne kuttet meg ut over natten...

[Anonym bruker]

....fordi jeg ikke reagerte slik hun mente jeg burde. Det var filleting og vips var jeg luft og jeg skjønner ikke det dugg. Jeg spurte om vi ikke kunne prate om det fordi jeg forstod virkelig ikke hva jeg hadde gjort som kunne føre til dette men nei...lykke til fikk jeg til svar og etter det snur hun når hun ser meg. Vi er godt voksne begge to og jeg veksler mellom å er lei meg og frustrert. Dette er en som sa hun ville være der for meg alltid uansett. Jeg vet ikke om jeg orker spørre igjen...ville du?

 

Anonymous poster hash: a52c4...98e

[Karma!]

Hun der må jo ha problemer med seg selv..

[Anonym bruker]

Hva gjorde du, evt gjorde du ikke? Litt vanskelig å si om når vi ikke vet om det dreier seg om en pakke smør eller selvmord i familien f.eks.

 

Anonymous poster hash: af48e...c78

[Anonym bruker]

Nei, hun fortjener ikke ditt vennskap.

 

Eneste var om hun egentlig har store problemer om dagen som hun ikke har fortalt deg om, og at det var grunnen til at hun overreagerer. Det kunne virket formildende, men da måtte du også fått en forklaring.

 

Men jeg ville heller brukt energi på andre venner eller finne en bedre venninne.

Anonymous poster hash: 07462...915

[Anonym bruker]

Noen mennesker takler ikke at folk er forskjellige.. 

Jeg hadde en slik venninne. Hun var USTABIL. Vi kaller henne Janne

Første hun gjorde var å kutte ut bestevenninnen min. Dette gjorde hun kvelden etter å ha hatt en egen status på facebook tildelt henne "ååh så koselig det var med *** i kveld". Men neste dag, blokket og slettet. 
Jeg undret jo på hvorfor, og grunnen var da at hun orket *** og typen, som konstant kranglet og lagde utrivelig stemning. Dette mislikte jo jeg også, men jeg sa at hun i det minste måtte gi *** en forklaring på hvorfor hun bare ble blokkert over natten. Men det kunne hun ikke. *** var ikke hennes type menneske, og hun klarte ikke å omgåes negative mennesker. 

Så da... Fikk ikke jeg lov til å nevne navnet til *** lengre..  Da ble Janne kjempesint, og ville ikke høre snakk om *** i det hele tatt. 
Jeg forklarte jo at det ville være vanskelig å unngå å nevne navnet til bestevenninnen min, som jeg gjorde så og si alt med.. 
Men plutselig var jeg blokket og slettet jeg også gitt  

Etterpå gav hun en "forklaring" på en meld på facebook, men blokkerte meg, slik at jeg ikke fikk muligheten til å svare. 
I ettertid har hun meldt meg til barnevern, og sendt meg 2 stygge meld på facebook. Da var plutselig grunnene til at hun kuttet meg ut helt annerledes, og gav null mening. 

Hun bytter venner som hun bytter sokker. Hun takler ikke at folk ikke oppfører seg AKKURAT slik hun forventer. Hun forstår ikke at mennesker er forskjellige. Og hvis hun ikke liker det, ja da er det bare å slette og blokkere dem ut av livet uten noe form for forklaring. Null selvinnsikt. Gale gale gaaale menneske.

Anonymous poster hash: 412e7...031

[Anonym bruker]

"Filleting" som i å ikke ha nok smilemenn i sms osv. Jeg har stilt opp 200% for henne men det gikk visst bare en vei. Synd for jeg sliter med å stole på folk og slipper ingen inn. Men henne slapp jeg inn. Min tabbe.

HI

 

Anonymous poster hash: a52c4...98e

[Anonym bruker]

"Filleting" som i å ikke ha nok smilemenn i sms osv. Jeg har stilt opp 200% for henne men det gikk visst bare en vei. Synd for jeg sliter med å stole på folk og slipper ingen inn. Men henne slapp jeg inn. Min tabbe.

HIAnonymous poster hash: a52c4...98e

Sånne venner som henne er det ikke verdt å holde på. Ikke kast bort med tid og krefter på en dramaqueen som til syvende og sist bare gjør det som gagner seg selv.

 

Anonymous poster hash: 20230...9fc

[Anonym bruker]

Hadde også en venninne som for snart ett år siden bare sluttet å svare på tlf og meldinger. Vi pleide å snakke om alt mulig et par ganger i mnd, og vi kar kjent hverandre i over 10 år. Plutselig en dag bare ble jeg som luft. Jeg aner virkelig ikke hva som har skjedd. Jeg har spurt henne men får ikke svar. Dette er heller ikke likt henne, da hun er en utrolig kjekk og snill jente egentlig. Det kan være hun har ting dom er vanskelige osv, men hun svarer andre på face og legger ut bilder og det som er.. Så, jeg vet veldig godt hva du går gjennom. Jeg tenker på det flere ganger i uken og blir veldig lei meg på grunn av dette. Er ikke lett å vite hva man skal gjøre i sånne situasjoner, vil jo ikke mase på henne liksom..

 

Anonymous poster hash: 79dd2...071

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut en venninne over natten. Hadde bygget seg opp mye over tid, og til slutt rant begeret over. Men hun så aldri det selv så. Veldig egoistisk.

Selv med savn i lengre tid, for hun er super på andre måter, har jeg kommet over henne(nesten som kjærlighetssorg) og fått mange flotte nye venner

Tenk over hva du egentlig har gjort

 

Anonymous poster hash: e3a94...e0b

[Anonym bruker]

Jeg ville muligens prøvd 1 gang til med en SMS. 'Hei xxx. Jeg skulle ønske vi kunne pratet sammen om det som har skjedd mellom oss. Hva med å møtes på xxx kl xx i morgen? Hilsen x'

 

Dersom jeg ikke hadde fått respons ville jeg gått videre i livet mitt. Du mister aldri en venn, du finner bare ut hvem som er en ekte venn.

 

Anonymous poster hash: a723f...32c

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut venner, men aldri så brått.

 

Eller, var ei venninne som aldri tok kontakt med resten av gjengen. Vi ble så lei av at vi alltid måtte mase henne med, virket som vi var veldig lavt prioritert blandt vennene hennes. Så vi bestemte oss for å slutte å ta kontakt med henne å se hvor lang tid det tok før hun sendte oss en melding. Det er tre år siden..

Anonymous poster hash: 1b13a...dcd

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar. Jeg har vel egentlig kommet frem til at jeg orker ikke. Hun har såret meg mye med måten hun bare kuttet all kontakt uten forklaring. Men jeg savner henne veldig. Så henne i helgen og fikk vondt i magen. Har lyst å legge meg langflat og unnskylde og alt...men jeg vet ikke for alt i verden hva jeg skal unnskylde for jeg vet jo ikke hva galt jeg har gjort. Jeg vet hun går gjennom mye vanskelig...men likevel.

HI

 

Anonymous poster hash: a52c4...98e

[Anonym bruker]

Jeg kuttet akkurat ut en venninne over natten. Hun utnytter vennskapet til å få det hun vil, men gir ingenting tilbake. Det er flere som er frustrert over henne og vurderer å bryte kontakten. Jeg var ikke villig til å vente lenger. Hun bruker opp all energi jeg har.

 

Anonymous poster hash: 60444...408

[Anonym bruker]

Skjønner det er vondt, Hi.

Men det ligger nok noe mer bak som du ikke ser selv.

Ta utgangspunkt i det som utløste 'bruddet'. Antagelig så 'representerer' det hva hun reagerer på- (og det så sterkt at hun ikke orker mer kontakt).

 

Klem til deg, HI!

 

Anonymous poster hash: 2cc6b...6f2

[Anonym bruker]

Dama har nok problemer KUN med seg selv. Trøst deg med det. Hadde det ikke vært deg hun kuttet ut kunne det vært en annen. Hev hodet ditt og glem henne:)

 

Anonymous poster hash: 98e15...750

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut en venninne "over natten", slik oppfattet sikkert hun det, i hvertfall. Hun var rett og slett et energi sluk, var aldri fornøyd med kontakten vi hadde, klaget over at vi ikke snakket nok etc.. I tillegg snakket hun alltid så mye dritt om andre når vi var sammen, og jeg orker ikke bruke tiden min på sladder. Hun tok ikke hintet da.. Ringte og ringte. Slitsomt. Heldigvis ga det seg etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b9923...656

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut en venninne over natten. Hadde bygget seg opp mye over tid, og til slutt rant begeret over. Men hun så aldri det selv så. Veldig egoistisk.

Selv med savn i lengre tid, for hun er super på andre måter, har jeg kommet over henne(nesten som kjærlighetssorg) og fått mange flotte nye venner

Tenk over hva du egentlig har gjort

 

Anonymous poster hash: e3a94...e0b

 

 

Jeg kuttet akkurat ut en venninne over natten. Hun utnytter vennskapet til å få det hun vil, men gir ingenting tilbake. Det er flere som er frustrert over henne og vurderer å bryte kontakten. Jeg var ikke villig til å vente lenger. Hun bruker opp all energi jeg har.

 

Anonymous poster hash: 60444...408

 

 

Jeg har kuttet ut en venninne "over natten", slik oppfattet sikkert hun det, i hvertfall. Hun var rett og slett et energi sluk, var aldri fornøyd med kontakten vi hadde, klaget over at vi ikke snakket nok etc.. I tillegg snakket hun alltid så mye dritt om andre når vi var sammen, og jeg orker ikke bruke tiden min på sladder. Hun tok ikke hintet da.. Ringte og ringte. Slitsomt. Heldigvis ga det seg etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b9923...656

 

 

Dere tre over her som sier dere selv har kuttet ut venninner over natten, tok dere opp det som plaget dere med disse venninne på noe tidspunkt mens dere fremdeles var venninner? Eller gikk dere bare å irriterte dere over noe, så "rant begeret over" og dere kuttet kontakten uten noe mer forklaring? 

 

Anonymous poster hash: f63da...ee1

[neemii]

Jeg kuttet ut en venninne over natten. Hadde bygget seg opp mye over tid, og til slutt rant begeret over. Men hun så aldri det selv så. Veldig egoistisk.

Selv med savn i lengre tid, for hun er super på andre måter, har jeg kommet over henne(nesten som kjærlighetssorg) og fått mange flotte nye venner

Tenk over hva du egentlig har gjort

 

Anonymous poster hash: e3a94...e0b

 

Enig med deg. Gjort det selv også med min beste venninne, orket bare ikke mer og har det mye bedre nå. Jeg er mer harmonisk og tilfreds i mitt liv. Hun heller ser ikke hvorfor og har jo aldri gjort noe.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kuttet ut en venninne over natten. Hadde bygget seg opp mye over tid, og til slutt rant begeret over. Men hun så aldri det selv så. Veldig egoistisk.

Selv med savn i lengre tid, for hun er super på andre måter, har jeg kommet over henne(nesten som kjærlighetssorg) og fått mange flotte nye venner

Tenk over hva du egentlig har gjort

 

Anonymous poster hash: e3a94...e0b

Jeg kuttet akkurat ut en venninne over natten. Hun utnytter vennskapet til å få det hun vil, men gir ingenting tilbake. Det er flere som er frustrert over henne og vurderer å bryte kontakten. Jeg var ikke villig til å vente lenger. Hun bruker opp all energi jeg har.

 

Anonymous poster hash: 60444...408

Jeg har kuttet ut en venninne "over natten", slik oppfattet sikkert hun det, i hvertfall. Hun var rett og slett et energi sluk, var aldri fornøyd med kontakten vi hadde, klaget over at vi ikke snakket nok etc.. I tillegg snakket hun alltid så mye dritt om andre når vi var sammen, og jeg orker ikke bruke tiden min på sladder. Hun tok ikke hintet da.. Ringte og ringte. Slitsomt. Heldigvis ga det seg etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b9923...656

 

Dere tre over her som sier dere selv har kuttet ut venninner over natten, tok dere opp det som plaget dere med disse venninne på noe tidspunkt mens dere fremdeles var venninner? Eller gikk dere bare å irriterte dere over noe, så "rant begeret over" og dere kuttet kontakten uten noe mer forklaring?

 

Anonymous poster hash: f63da...ee1

Vi hadde flere samtaler om problemene, særlig det med at hun aldri ble fornøyd med kontakten vi hadde. Hun "forsto" det, men det endret seg aldri. Det at hun baksnakket folk tok jeg ikke opp, prøvde bare å avlede og prate om andre ting.

 

 

Anonymous poster hash: b9923...656

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut en venninne "over natten", slik oppfattet sikkert hun det, i hvertfall. Hun var rett og slett et energi sluk, var aldri fornøyd med kontakten vi hadde, klaget over at vi ikke snakket nok etc.. I tillegg snakket hun alltid så mye dritt om andre når vi var sammen, og jeg orker ikke bruke tiden min på sladder. Hun tok ikke hintet da.. Ringte og ringte. Slitsomt. Heldigvis ga det seg etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b9923...656

Skal tro om mi har hatt samme venninne? Klin likt i mitt tilfelle....

 

Anonymous poster hash: 82237...9aa

[Anonym bruker]

Her så ble jeg dumpet av min bestevenninne grunnet en fille krangel. Vi diskuterte en fakta ting, som hva er hovedstaden i Brasil, bare et eks. Og hun ble så såret over at jeg bare ikke kunne støtte henne i hennes mening. Så nå er det litt over 1 år siden vi har pratet sammen. I starten var det veldig vondt. Men jo lenger tid det gikk, så kjente jeg at det var mye annet som hadde vært galt og, og at livet uten henne faktisk ble bedre.

 

Så i det lange løp tror jeg man har det bedre uten sånne mennesker, men der og da gjør det selvfølgelig veldig vont.

Anonymous poster hash: 66c3e...d6b

[Anonym bruker]

Noe lignende har skjedd meg også, skikkelig filleting vi diskuterte som hun misforsto og vips hørte jeg ikke mer fra henne.

 

Hun er en temmelig sær person og blir veldig lett furten og sur, så sånn sett var det ikke noe stort tap  . 

Anonymous poster hash: 9ff62...2fe

[Anonym bruker]

 

Noe lignende har skjedd meg også, skikkelig filleting vi diskuterte som hun misforsto og vips hørte jeg ikke mer fra henne.

 

Hun er en temmelig sær person og blir veldig lett furten og sur, så sånn sett var det ikke noe stort tap  . 

 

Anonymous poster hash: 9ff62...2fe

 

Se på det som en vinn vinn situasjon Hi!

 

Anonymous poster hash: 9ff62...2fe

[Anonym bruker]

 

Jeg kuttet ut en venninne over natten. Hadde bygget seg opp mye over tid, og til slutt rant begeret over. Men hun så aldri det selv så. Veldig egoistisk.

Selv med savn i lengre tid, for hun er super på andre måter, har jeg kommet over henne(nesten som kjærlighetssorg) og fått mange flotte nye venner

Tenk over hva du egentlig har gjort

 

Anonymous poster hash: e3a94...e0b

 

 

Jeg kuttet akkurat ut en venninne over natten. Hun utnytter vennskapet til å få det hun vil, men gir ingenting tilbake. Det er flere som er frustrert over henne og vurderer å bryte kontakten. Jeg var ikke villig til å vente lenger. Hun bruker opp all energi jeg har.

 

Anonymous poster hash: 60444...408

 

 

Jeg har kuttet ut en venninne "over natten", slik oppfattet sikkert hun det, i hvertfall. Hun var rett og slett et energi sluk, var aldri fornøyd med kontakten vi hadde, klaget over at vi ikke snakket nok etc.. I tillegg snakket hun alltid så mye dritt om andre når vi var sammen, og jeg orker ikke bruke tiden min på sladder. Hun tok ikke hintet da.. Ringte og ringte. Slitsomt. Heldigvis ga det seg etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b9923...656

 

 

Dere tre over her som sier dere selv har kuttet ut venninner over natten, tok dere opp det som plaget dere med disse venninne på noe tidspunkt mens dere fremdeles var venninner? Eller gikk dere bare å irriterte dere over noe, så "rant begeret over" og dere kuttet kontakten uten noe mer forklaring? 

 

Anonymous poster hash: f63da...ee1

 

Nå er det ikke meg som svarer over her, men jeg har også kuttet ut en venninne, der hun oppfattet det som om det var over natten. Dette var en venninne jeg hadde tilbragt mye tid sammen med, vi delte faktisk en leilighet en stund (bare som venninner, hvert vårt soverom), og på et tidspunkt betydde jenta veldig mye for meg. Hun har mange flotte kvaliteter, er utrolig snill og vil det beste for alle.

 

Men det var et stort men. Vi var ulike på mange måter, og hun klarte ikke å se at vi var forskjellige, og dermed hadde totalt forskjellige behov på en del områder. Det som sa skjedde var at hun prøvde å ta hensyn til mine behov, men la heller tilrette for en annen versjon av seg selv. Dette oppdaget jeg ikke før vi flyttet inn i felles leilighet, det er gjerne da det er viktig å ta hensyn til hverandre. Jeg følte meg på mange måter som gjest i mitt eget hjem, og det er veldig slitsomt. Jeg tok det opp flere ganger. Når jeg forklarte nøyaktig hva som var greie med et konkret eksempel forsto hun hva jeg snakket om, eller, hun ga vertfall uttrykk for å forstå det. Problemet var bare det at hun ikke klarte å overføre den forståelsen til hvordan hun oppførte seg videre.

 

Det hele toppet seg da jeg fikk en invitasjon til bursdagsfesten hennes. Hun inviterte ca 50 mennesker på fest, hjemme hos oss, og hun hadde ikke nevnt dette medet ord for meg før jeg fikk invitasjonen. Nå hadde jeg for all del aldri kommet til å nekte henne å ha bursdagsfest hjemme, men jeg hadde virkelig forventet at hun ville spørre meg om det var greit før hun inviterte 50 mennesker på fest hjemme hos oss. For meg var bursdagsfesten dråpen som fikk begeret til å flyte over,og jeg begynte å se meg om etter en egen leilighet. Jeg fortalte ikke henne at jeg skulle flytte før jeg hadde en leilighet klar. (Jeg ble boende ut min oppsigelsestid så helt på dagen var det jo forsåvidt ikke. Men det var fordi det var praktisk umulig, hvis jeg hadde hatt økonomi til å betale husleie dobbelt i oppsigelsestiden hadde jeg flyttet på dagen.) Jeg kjøpte gave til bursdagen, men valgte å dra på besøk til en annen venninne da festen skulle være. Jeg vet at hun ble såret fordi jeg ikke var med, men jeg tror ikke jeg hadde klart å la vær å være sur, dermed hadde jeg nok ødelagt dagen hennes ved å være tilstede.

 

Da jeg bestemte meg for å flytte hadde jeg kommet til et punkt der jeg ikke gadd å ta opp problemet mer, fordi jeg opplevde at jeg ikke kom noen vei. Det var et mønster i oppførselen hennes, som jeg hadde tatt opp mange ganger før. Hver gang vi snakket om det hadde hun gitt uttrykk for å forstå, og kommet med en unnskyldning. Jeg tror at hun har sett alle disse samtalene som uavhengige enkeltepisoder, og at hun ikke har sett det samme mønsteret i dem som jeg gjorde. Hvis jeg har forstått det riktig oppfatter hun at dette var fortid, og dermed ikke hadde noe med nåtiden å gjøre,for jeg hadde jo akseptert unnskyldningene hennes. (Jeg er forøvrig enig i at når man har ordnet opp i noe bør det få være fortid, men når neste, neste, neste og neste ting man må ordne opp i følger det samme mønsteret blir det litt annerledes.) Dermed opplever nok hun at jeg kuttet henne ut bare fordi hun ikke spurte meg om det var greit at hun holdt den festen, mens jeg opplever at jeg kuttet henne ut på bakgrunn av en oppførsel som hadde pågått over tid, som jeg ikke hadde klart å få henne til å slutte med.  

 

Det er mange år siden dette nå. Det hender fortsatt en sjelden gang at vi treffes gjennom felles venner. Da oppfører vi oss mot hverandre som om vi skule være perifere bekjente. Hilser normalt og holder oss til  "vær og vind" type samtaleemner. Det hender jeg tenker på henne, og savner henne, men alt i alt har jeg det mye bedre uten den konstante konflikten. Når jeg tenker tilbake på dette nå er det egentlig det at jeg ikke klarte å få henne til å forstå hvordan dette var fra min side som er vanskeligst. Jeg synes det er grusomt å vite at jeg har såret henne så til de grader, ved å "plutselig" kutte henne ut.     

 

Anonymous poster hash: aa252...748