Har hun rett til å bli skuffet og sint grunnet dette?

[Anonym bruker]

Min mamma har hele tiden sagt at hun ikke kommer i dåpen til barnebarnet sitt. Grunnen til at hun ikke kommer er at hun ikke liker å omgås fremmede og mange ukjente. Hun liker seg kun i sine trygge omgivelser, ikke på fremmed sted med ukjente folk. En slags sosial angst. Greit nok. Nå som barnedåpen nærmer seg er hun altså sint og skuffet fordi hun ikke har fått skriftlig invitasjon i posten. Hun har fortsatt ikke tenkt til å komme men synes likevel at hun burde fått invitasjonen. Muntlig invitasjon har hun altså fått, men når hun hele tiden har sagt hun ikke kom så jeg heller ingen grunn til å sende invitasjon.

 

Meninger?

 

Anonymous poster hash: 695ed...b05

[Anonym bruker]

Du burde sendt invitasjon. Giftet meg nylig, og det var flere jeg visste ikke kunne, men de fikk selvsagt en invitasjon for det. Det gjør man uansett. Hun har rett til å være litt skuffet ja.

Anonymous poster hash: ae054...4db

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at hun er skuffet, samtidig skjønner jeg at du ikke gidder å sende en invitasjon når ting er sånn, men sosial angst er en sykdom, og jeg tenker at hun gjerne vil være der og bli inkludert, men ikke kan... Det koster ikke så mye å sende henne en invitasjon!

 

 

Og ofte så lager man jo invitasjoner, og de blir ofte fine, så kanskje hun vil ha en, bare for å ha den...

Anonymous poster hash: a02b8...9ab

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at hun er skuffet, samtidig skjønner jeg at du ikke gidder å sende en invitasjon når ting er sånn, men sosial angst er en sykdom, og jeg tenker at hun gjerne vil være der og bli inkludert, men ikke kan... Det koster ikke så mye å sende henne en invitasjon!

 

 

Og ofte så lager man jo invitasjoner, og de blir ofte fine, så kanskje hun vil ha en, bare for å ha den...

 

Anonymous poster hash: a02b8...9ab

 

 

 

Men hva er poenget med å sende invitasjon til folk som har sagt klart fra på forhånd at de ikke kommer? Hva er vitsen? Man inviterer noen slik at noen kan få mulighet til å komme, moren til HI har ikke mulighet til det og det er kjent på forhånd. Da vi hadde dåp så sendte vi ikke invitasjon til de to parene i slekta som sa at de ikke kan komme da de fikk vite datoen. Vi har ikke dårlig forhold til noen av dem, men ingen av oss så vitsen med å sende invitasjon til noen som uansett ikke kommer.

 

Anonymous poster hash: b8891...63f

[*Miss Marple*]

Nei, det har hun ikke grunn til.

 

Men jeg kan tenke meg at hun er lei seg over å ikke kunne delta i barnedåpen, og da er det kanskje enklere å finne en konkret ting å klage over.

 

Jeg hadde beklaget og sagt at siden hun alt har sagt at hun ikke kommer såg jeg ikke vitsen i å sende invitasjon. Vær litt raus

[Anonym bruker]

Hun er urimelig.  

Hva hvis du hadde sendt henne invitasjon, ville hun da blitt sint og skuffet fordi du ikke respekterte at hun ikke ville komme?  

Du HAR invitert henne.  Hun har takket nei.    

Siden hun tydeligvis har lyst på en invitasjon så kan du jo bare gi henne en.  

Anonymous poster hash: 7ece1...f0e

[Anonym bruker]

Man sender invitasjon til ALLE man vil skal komme! Uansett!

D kan være mange grunner til at folk ikke kan komme, både kjente og ukjente, forståelige og merkelige.

Folk kan da også skifte mening....

 

D må da være ekstra sårt for moren din! Hun har vel veldig LYST til å delta, men TØR ikke! Hvor fælt må ikke d være!?!

En invitasjon er en 'offisiell' måte å inkludere på

 

Hun har kanskje ikke rett til å være sår, men DU bør skjønne at dette er fryktelig sårt for henne!

 

Til lykke med dagen

 

Anonymous poster hash: 10cd1...2b1

[Nissefisen]

Jeg synes hun har ugyldig grunn. Det er barnebarnet.

Hun kan komme med gaven eller stå på kjøkkenet hvis hun ikke klarer å sitte sammen med resten, synes jeg!

 

Jeg får helt sikkert kritikk nå, men det får så være.

Har selv angst. Sosial angst og panikkangst. Sistnevnte får jeg sammen med de jeg kjenner godt og fremmede. Jeg tror nesten jeg skal gå i bakken av hyperventilering.

 

Men fader heller altså, livet kan ikke stoppe pga angsten. Jeg oppsøker angsten, altså jeg prøver å være sosial så ofte som mulig for å overvinne angsten. Når det står på som værst så går jeg bort fra situasjonen (eks vi sitter på kafé, så går jeg på do og ser igjennom noen bilder eller spiller ett slag jellysplash). Da klarer jeg å flytte fokuset bort fra angsten for det er svært ubehagelig når den er så sterk.

 

Å plassere mor på kjøkkenet høres kanskje slemt ut, men jeg tror at hun innerst inne ikke ønsker å gå glipp av denne dagen. Det skjer en gang i livet til det lille barnet og synes hun burde prøve. La henne slippe kirken for der passer det litt dårlig at hun går ut og inn.

 

Men si at du forstår at det er vondt og kvelende, men at du veldig gjerne ønsker at hun er der. Hun kan dra etter 10minutter hvis ønsker, men da har hun hvertfall prøvd.

 

At hun er skuffet over at invitasjonen ikke kom kan jeg godt forstå. Inne i kroppen sier hjertet hennes at hun burde gå, men hodet sier nei. Hun bruker angsten som unnskyldning her, synes jeg.

 

Dra å besøke henne. Fortell akkurat dette. Å si du ville blitt oppriktig glad og stolt av henne om hun kom. Om hun bare sier hei og drar, er det greit det også. Det er ikke så farlig, det vet hun også, men hun må tørre å prøve

 

Lykke til med dåp

Endret 3. desember 2014 av Nissefisen

[Anonym bruker]

Nei, hun har ikke "rett" til å være sint på deg pga dette... Det er nok som det stod over bare greit å ha noe å legge det på, istedet for å være sint på seg selv som ikke deltar i barnebarnets dåp.

 

Anonymous poster hash: 404de...f50

[håperpåvinterbarn]

Syns ikke hun har gyldig grunn til å bli fornærmet.

[Anonym bruker]

Nei, hun hadde ikke grunn til å bli skuffet og sint over dette når hun har sagt hun ikke kommer.

Hun vet jo at hun er velkommen.

Anonymous poster hash: 03794...a20

[Anonym bruker]

Min mamma har hele tiden sagt at hun ikke kommer i dåpen til barnebarnet sitt. Grunnen til at hun ikke kommer er at hun ikke liker å omgås fremmede og mange ukjente. Hun liker seg kun i sine trygge omgivelser, ikke på fremmed sted med ukjente folk. En slags sosial angst. Greit nok. Nå som barnedåpen nærmer seg er hun altså sint og skuffet fordi hun ikke har fått skriftlig invitasjon i posten. Hun har fortsatt ikke tenkt til å komme men synes likevel at hun burde fått invitasjonen. Muntlig invitasjon har hun altså fått, men når hun hele tiden har sagt hun ikke kom så jeg heller ingen grunn til å sende invitasjon.

 

Meninger?

 

Anonymous poster hash: 695ed...b05

Jeg tenker at alle har rett til å føle det de føler uansett egentlig. Moren din ble lei seg fordi hun ikke følte seg inkludert. Da synes jeg du bør si "beklager at jeg ikke inkluderte deg bedre. Jeg tenkte ikke at du trengte en innbydelse, siden du ikke kunne komme, men neste gang skal du selvfølgelig få en, siden det er viktig for deg".

 

Du kommer mye lengre med det, enn med å si "du har ikke lov til å føle det du føler". Hvertfall hvis du ønsker at moren din skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 1f855...958

[Corneliuss]

Neimen helledussen da! Hvis hun ønsker seg en invitasjon til å spare på så er det vel bare å si det til deg. Så klarer dere sikkert å lage det. Ikke vits i å lage noe drama over en sånn bagatell vel...!

 

Når hun allerede har sagt at hun ikke kommer før de sendes ut (som i utgangspunktet sikkert er litt leit for deg til tross for diagnosen hennes), så kan det godt hende at jeg også hadde kuttet å sende til henne. Ikke fordi jeg skulle lage et poeng men fordi jeg allerede visste at hun ikke kom. Og synes det blir litt søkt å sammenligne med bryllupsinvitawjiner for det er et mye større selskap (som regel) hvor mange av gjestene er mye lengre ute i periferien enn det man inviterer til en dåp (hvor man som regel vet på forhånd hvem som kommer og ikke - familie og event faddere utenfor familien). Hos oss har invitasjoner til dåp blitt laget veldig kjapt og enkelt. Mest til opplysning for gjestene og event få svar fra de vi ikke var 100% sikre på om kunne komme (feks faddere utenfor familien). Mens bryllupslisten var på over 100 mennesker og håndsydde invitasjoner med trykk fra et designbyrå. Litt mer å holde styr på - og da sendte vi selvsagt til rubbel og bit av de inviterte.

 

Jeg synes det er utrolig at et voksent menneske kan bli så fornærmet for å ikke få selve invitasjonen. Er det ikke mer å bry seg om her i verden?

 

Men hadde selvsagt laget en til henne dersom hun la det frem som at: jeg skulle så gjerne vært der, men klarer ikke. Kan jeg få en invitasjon likevel fordi det hadde vært er koselig minne? Off course!!! Men er så lei av gamle tanter som sitter og ønsker ut hva de kan være mugne for... Mannen har en tante som er på samme måte. You are doomed if You do, and doomed if You don't! Blir feil uansett. 😉😁😳