Samlivsbrudd og så utrolig vondt

[Anonym bruker]

Min mann gjorde det slutt tidligere i høst. Da hadde han først vært på en utenlandstur til andre siden av jorda alene før jobb i tre uker. Vi var på ferie sammen før han reiste på jobb igjen. Da var han borte i tre uker for han valgte å reise på enda en utenlandstur alene(dette har med kjøp og salg av eiendommer)

 

Han rakk å være hjemme to dager før han valgte å flytte fra meg og våre tre barn. Vi har vært sammen i 13 år. Han har mer eller mindre vært borte siden han flyttet, på jobb og reise. jeg har forsøkt å få han på andre tanker og at vi skal forsøke litt mer. Han mener kjærlighetslivet vårt er dødt og at han gjør det for barna. De er helt desperat og savner han enormt, jeg også, har det helt forferdelig. Nå reiste han igjen på mandag for en 4 utenlandstur på 6 mnd, mens han sa til meg at han skulle på skole. 3 dager var han hjemme og på søndag fikk eldste et skikkelig anfall der han gråt masse.

 

Jeg fant ut i går kveld at han altså er reist til utlandet igjen, får ikke tak i han så sendte en mld. Fikk svar i natt og han bekreftet utland. Etter mye om og men så innrømmer han nå at han har møtt en jente. Jeg er helt i sjokk og klarer virkelig ikke se klart. Det er så vondt at jeg har lyst til å legge meg ned å ikke våkne igjen, men det går jo ikke.mhar jo mine tre små.

 

I julen skal vi liksom på middag hos familien hans men det tror jeg ikke jeg orker. Han er på jobb i julen.

 

Er det noen som har opplevd samlivsbrudd og som det har gått greit med? Hvor lenge var det vondt?

 

Anonymous poster hash: 963a1...351

 

Anonymous poster hash: dd421...8c3

[Havhesten]

Kjære deg, så ufattelig trist og vondt! For en drittsekk av en mann!!! Du har rett til å bli så sint og forbannet nå!

 

Du må prøve ha noen rundt deg som kan hjelpe deg og trøste deg når verden raser sammen slik. Har du en god veneinne eller søster? Hva med moren din?

 

Du må kreve at mannen er mer tilstede for barna selv om dere ikke skal ha en kjærlighetsrelasjon lenger. Si det i klare ordelag! Han skiller seg ikke fra sine barn!!! Fortell ham at de trenger ham og at han må være ansvarlig!

 

Bestill time på familievernkontoret. Du kan gå alene først om han ikke er i landet, der vil du få hjelp til praktiske ting, til å sortere hva som er hva.

 

Lykke lykke til! Sender deg en stor klem og håper du får det bedre snart.

[Anonym bruker]

Kjære deg, så ufattelig trist og vondt! For en drittsekk av en mann!!! Du har rett til å bli så sint og forbannet nå!

 

Du må prøve ha noen rundt deg som kan hjelpe deg og trøste deg når verden raser sammen slik. Har du en god veneinne eller søster? Hva med moren din?

 

Du må kreve at mannen er mer tilstede for barna selv om dere ikke skal ha en kjærlighetsrelasjon lenger. Si det i klare ordelag! Han skiller seg ikke fra sine barn!!! Fortell ham at de trenger ham og at han må være ansvarlig!

 

Bestill time på familievernkontoret. Du kan gå alene først om han ikke er i landet, der vil du få hjelp til praktiske ting, til å sortere hva som er hva.

 

Lykke lykke til! Sender deg en stor klem og håper du får det bedre snart.

Takk for klem! Har det så grusomt nå at jeg ikke forstår hvordan jeg skal komme meg gjennom julen og alt som hører til. Må jo gjøre det for barna, minste er bare 10 mnd. Kjenner jeg har lyst til å straffe han, såre han så han kan forstå hvor vondt det er. Bitter er det jeg er innimellom alle de såre følelsene. Ønsker bare at han skal komme hjem til oss igjen, velge meg.

 

Jeg skal bestille time hos fvk og er kanskje greiest at jeg går alene i første omgang, så får jeg forberedt meg litt.

 

Anonymous poster hash: dd421...8c3

[Villbringebringebær]

Å herregud for en dritt av en mann! Hvor gammel er han? Høres ut som en skikkelig midtlivskrise, ingen riktig mann drar ifra kone og barn på dagen nærmest for så å ikke se noe til ungene sine og møte en ny dame!

 

Makan! Har ikke ord!

 

Fvk er lurt ja, jeg ville nok også ringt svigerfamilien og fortalt ståa og sagt ting er vanskelig nå, kanskje de kan passe de eldste litt så du kan samle deg litt å gråte litt uten å få skyldfølelse på grunn av barna?

Du er i din fulle rett til å være bitter nå, det er reelle følelser du har som selvsagt må få komme ut i alle sine former.

Kommer ikke over hvor egoistisk din mann er! Savner han ikke sine barn? Når du forteller at eldste har fått en så kraftig sorgreaksjon hva sier han da? Barna deres kan få enorme traumer og senskader av denne skilsmissen, det fikk jeg av mine foreldre sin der pappa bare dro på dagen til en ny dam etikk nytt barn med henne og så ikke oss på lang tid.

 

Jeg har gått mye i terapi som voksen på grunn av traumer av skilsmissen til mine foreldre, du skal iallefal ikke ha noe skyldfølelse for dette, men han må få hodet ut av ræva å tenke på noen andre enn seg selv! For en mann!

 

Huff dette ble ikke så saklig for jeg ble sint.. Masse gode klemmer til deg hi! Du trenger ikke bære sterk nå snakk litt med barna og si at nå er du lei deg, men elsker de like høyt som alltid! Prøv å få pass til de et par dager.

[Anonym bruker]

Noen menn tenker kun med den bittelille hjernen.

Anonymous poster hash: dcf0b...01d

[Corneliuss]

Har så vondt av deg! Og sender en virkelig stor klem! ❤️❤️❤️

 

Det høres ut som han har møtt noen og blitt helt hodestups forelsket. Jeg tenkte det med n gang før du skrev det. Noe som igjen gjør at han ikke klarer å tenke rasjonelt i det hele tatt.

 

Nå må du bare gjøre et som føles best og riktigst for deg og barna. Hvor har dere lyst il å feire julen? Være alene hos dere selv, invitere noen over, sammen med din familie? Tror det er viktig for deg å få noen du kan snakke med i tilegg til oss her inne. Du må få ut alle tanker og følelser slik at du ikke går helt på veggen i din fortvilelse og ensomhet. 💐

 

Jeg har siste to år hjulpet en god venninne gjennom det å flytte fra mannen sin. De hadde det ikke godt sammen og hun valgte å gå. Jeg spurte henne mange ganger om hun var sikker på at hun ville gi opp, og det var hun helt bestemt på. Det var tre kvart år hvor hun (selv om det var hennes eget valg) hadde det virkelig tøft og hadde mange motstridende følelser i seg. Og selv om hun følte at hun hadde gjort rett så var hun trist og deprimert. Hun ble sykemeldt helt og delvis i en periode etter at de tok ut separasjonen for å klare å fungere med barna (og i livet). Så fant hun gradvis tilbake til en god hverdag, ble friskemeldt og jeg så at hun ble gladere for hver gang vi møttes. Akkurat som hun innså at livet også kunne være godt uten mannen og at hun fant lykken i å gjøre fine ting med venner og familie. Det har tatt tid, men nå har hun det godt og er lykkelig igjen.

 

Tror ikke du skal sitte og vente på mannen din. Se han som tapt etter måten han har vært med dere på. Og skulle han forstå etterhvert at; et godt forhold og en fin familie ikke burde byttes ut med et kort blaff av en spennende love-affair så får du ta det derfra OM du da fremdeles skulle ønske og klare (!) å tilgi han for det han har gjort mot dere. Etterhvert som tiden går så kan det hende at du endrer mening og ikke er like desperat på å ta han tilbake. (Og for Guds skyld, selv om han skulle ville, så ikke ta han tilbake uten at han virkelig forstår og angrer for all smerten han har påført dere! Om han skulle komme dit da, og det er ikke sikkert at han gjør).

 

Håper du får god støtte og at du og barna kan legge til rette for en god hverdag. Du fortjener å ha det godt med deg selv, og at dere er trygge økonomisk. Heier på deg! Og forstår at verden din akkurat raste sammen. Bruk alle energien du har for å sikre at fremtiden din blir god, og ta med deg alle de beste følgesvennene du har/ kan få gjennom proff og upoff hjelp på veien. Stor klem ❤️

 

Planlegg livet ditt og pass på at du blir økonomisk fri. Hva skal il for at dere (du og barna) skal ha det godt. Nå må du tenke smart og ikke bli så blendet av sorgen at du ikke får fikset det praktiske. Få hjelp av de rundt deg. Stor klem ❤️

[Anonym bruker]

Min datet forskjellige jenter fra utlandet og reiste dit i to ukers periode annenhver måned (også under påskudd om salg og kjøp av eiendom), mens jeg satt hjemme i Norge med våre to barn, minste var bare 2 måneder første gangen han dro. Denne mannen din har nok vært utro hele tiden, ingen flytter PÅ DAGEN fordi kjærligheten forsvant, uten å prate om det. Da har han nok møtt denne jenta mens dere har vært sammen. Sånn drittsekk trenger du ikke. Pass på å være økonomisk stabil selv og så ser du at du finner en som ikke trenger å pule i utlandet samtidig som han har dama sittende hjemme i Norge.

Anonymous poster hash: e10cc...cf4

[Anonym bruker]

Fy, for en dritt!!

 

Man avslutter ikke et ekteskap fordi man får lyst på en annen!! D går forøvrig aldri bra!

Den som ler sist, ler best, etc. Trust me, DU kommer vinnende ut av dette!!

 

Skal man avslutte et ekteskap skal man gjøre d når begge to er enige, etter å ha prøvd ALT!! Man avslutter ALDRI pga en tredje person! (dvs folk gjør d ofte, men d funker ikke i lengden).

 

Han er en feig egoist!! Og han får faen meg komme på banen og snakke skikkelig med ungene sine!

Jeg hadde rett & slett klagd til moren hans, dersom dere har et bra forhold!

 

Du skal sørge, være lei deg, slite, bli forbanna og akseptere... Nei, d blir ikke lett for deg!

Men jeg mener at alt skjer for en grunn, selv om du ikke skjønner HVORFOR akkurat nå...

 

D tar tid, men du kommer over d!! Lover

(hadde du ikke dødelig kjærlighetssorg i tenåra?? )

 

Og trust me, mannen kommer til å sitte der med skjegget i postkassa en vakker dag! Hverdagen & kravene kommer fra den nye damen også, og spenningen forsvinner.... Da skjønner han hva han har gjort!

Da håper jeg du har kommet så langt at du er ferdig!!

 

Lykke til!! Klem

 

Anonymous poster hash: 458f3...bcd

[Anonym bruker]

Ååå kjære deg. Jeg tror han driter seg kraftig ut... Du skal være glad han reiser vekk og ikke krever omsorg osv.. Du har vertfall dem. Han høres ut som en tullig. Han fortjener deg ikke. Han har sikkert vørt utro,eller? Når tryff han henne. Du har vært sammen med han så lenge at han blir jo din trygghet og forutsigbarhet. Når dette forsvinner blir man desperat, rådvill og uvel.... Jeg lover deg.. Du kommer til å få det bra igjen. Jeg vet du har vondt i hjertet, er kvalm og kjempe nedfor... Vet hvordan kjærlighetssorg nesten kan få en til å ville forsvinne av smerte 😞 bli sint på han... Han velger faktisk denne damen over familien. Han er jo aldri hjemme??? Prøv å skjem deg vekk litt.. Ta et langt bad og tenk på hva du vil med DITT liv. Vil du virkelig ha en mann som er så myr borte, og som plutselig fant en annen.... Du klarer deg. Du har barna. Du vil finne en som.elsker deg. Klem

 

Anonymous poster hash: 70868...5f4

[Ladybird2014]

Hjelpe meg, at det går an! Så vondt! Vi har ein på same alder som din yngste, og at mannen skulle reise frå oss er berre heilt grusomt å tenke på. Kjære deg, du har lov å vere sint, du har lov å be om pass av ungane slik at du kan koble av og tenke klart. Og til foreldra hans i jula? Berre om DU vil det, eg hadde nok ikkje orka...! Så utruleg barnsleg og egoistisk gjort av mannen din. Håper realiteten kjem og bit han i rumpa fortare enn eg kan seie idiot.

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Så utrolig mange og fine svar jeg har fått.

 

Han møtte henne isåfall første gang i juni, så har han vært der i september( tror han møtte henne første gang da), oktober og nå i desember. Det er altså Thailand han har reist til. Han gjorde det slutt etter andre turen. Han har hatt sex med meg tre ganger i november, så derfor føler jeg ikke det er så alvorlig med hun thai dama.. Er forresten første gangen han har vært utro mot meg isåfall om han møtte henne før det ble slutt med meg.

 

Føler meg så utrolig skuffet og sveket og det er faktisk sånn at jeg nesten ikke klarer å stå på bena. Er kvalm med null matlyst, så håper jeg blir litt tynnere nå. Skal bli tynn og fin sånn at han kan angre. Skjønner ikke hvordan han tror det skal gå med ny jente som bor i Thailand. Han er nok i en midtlivskrise da han blir 39 år på nyåret. Fly til Thailand og finne seg dame liksom.. Familiefedre gjør ikke sånn!!

 

Eldste og mellomste er heldigvis på skole og barnehage om dagene og baby er verdens snilleste, godeste gutt. Utrolig glad for at jeg har de. Nå har jeg akkurat bestilt en helg til Danmark til oss neste helg. Vi må ha noe positivt i livet nå. Eldste er dessverre en veldig sart og følsom gutt med en diagnose så han har gjort alt han kan format faren skulle komme hjemmel oss igjen. Vært hos han så mye han kunne nårmfaren var hjemme og vært snill med han. Stakkars. Han er elleve år, så han skjønner jo hva som skjer..

 

Julen skal jeg være sammen med min familie. Kun en middag i romjulen med hans familie, men den dropper jeg. Er så vondt. Moren hans er død, og faren ganske fraværende så snakker ikke særlig med de. Heldigvis har jeg mamma som hjelper meg. Har fått sett på hus som jeg har lyst på og håper jeg får. Må bare snakke med banken først, vi har felles konto fremdeles.

 

Anonymous poster hash: dd421...8c3

[Anonym bruker]

Du kommer til å få d kjempefint!! Når helvete går over.... Ta tiden til hjelp

 

Så bra du har mamma'n din <3

 

Den mannen er ikke verdt fem sure sild!!

 

Anonymous poster hash: 458f3...bcd

[Helene7]

Hei HI,

Mannen min gikk i fra meg når babyen vår var under to uker gammel. Han hadde møtt sitt livs store kjærlighet (traff hu når jeg sendte han på en pustepause under fødselen). Vi har flere barn og er vel etablert. Nå som ett år er gått er det bedre. Det er tungt og det er tøft. Jeg gikk selv ned 18 kg i tillegg til fødselsvekten. For å bli fin for han, så han ville angre. Det er ikke verdt det. Det som har hjulpet meg mest på det tøffeste er å trene. Jeg fikk familie til å passe barna, så trenet jeg mye og hardt. Jeg presset meg, så meg selv i speilet og tenkte "dette gjør du faen ikke mot meg". Jeg kvittet meg med klærne og kjøpte nye. Jeg har fått mange komplimenter, og det har vært godt. Jeg har følt meg psykisk sterkere når jeg har trent, og når jeg ikke har hatt mulighet så har jeg merket at jeg gikk ned i en vond dal. Ikke gå ned for hans del. Gjør det for din. Send meg gjerne en pm hvis du vil. Jeg forteller mer om hvordan jeg har "overlevd" men ikke her