4 år og begravelse..

[Anonym bruker]

Oldemoren til 4 åringen min døde i dag og jeg er sånn i tvil om jeg skal ta med meg jentungen på 4 år i begravelse eller ei.

 

Hun har ikke noe spesielt bånd til oldemoren, men er en veldig følsom jente som ble fryktelig lei seg da katten vår døde tidligere i høst og har etter det pratet med jevne melloro om døden og hva so skjer når vi kommer til himmelen.

Hun har også vært bekymret for om jeg skal dø og hvem som evt skal passe på henne da og lignende tanker.

 

Jeg vet at svigerfamilien vil ønske at hun skal være med i begravelsen, men de tenker nok mer på hvordan det ser ut utad og på hva som "er vanlig prosedyre" enn på om min og samboers jente er "for følsom"...

 

Mulig hun ikke er det, kanskje hun takler det helt fint. Det vet man jo ikke før hun evt har vært der, men jeg er altså usikker.

 

Er det nødvendig å introdusere så små barn for døden på denne måten?

 

Hjelp.

Anonymous poster hash: bcd3d...407

[Anonym bruker]

Helt greit å ikke ta henne med i oldeforeldre begravelse. Hadde vært annerledes om det var bestemoren, mener jeg

 

Anonymous poster hash: 441d6...7a1

[Anonym bruker]

Jeg mener at unger har godt av å delta i alt livet kommer med, også begravelser, men KUN til folk hun er veldig nærme, spesielt når de er små...

Spesifikt så synes jeg ikke d er nødvendig for din datter å delta. Hun vil vel neppe føle et stort savn, så behov for 'farvel' faller bort...

Kondolerer!

 

Anonymous poster hash: c45d0...1b0

[Anonym bruker]

Vi hadde med fireåringen vår i begravelse til oldefaren i sommer og det var riktig for han og oss. Hvis de ikke hadde hatt et nært forhold, så hadde vi nok vurdert å ikke ha han med. Han har også en eldre bror som var med, så det gjorde det også mer naturlig å ha han med.

Anonymous poster hash: 90fa2...ce9

[valkyrien]

Guttungen på 3,5 år var med i svigerfars begravelse, det gikk helt fint

[Puppen og lillemor]

Vi hadde med 4-åring i oldemors begravelse for en liten stund siden.. Det var veldig fint og riktig for henne å være der - og jeg vet oldemoren hadde satt pris på det!

 

Jeg synes også det må være greit å ha opplevd en begravelse som ikke var sånn altfor trist for henne første gangen.. Da er hun litt forberedt på død og begravelse neste gang..

[Anonym bruker]

Det er nok riktig å ta henne med, men om dere/hun har en annen voksen hun stoler på som ikke er en del av sorgfølge så ta denne personen med slik at datteren deres har mulighet til å gå ut av kirken om hun trenger det. Hør også med presten om hun har tid til å svare på de spørsmålene datteren deres har som kanskje ikke er like lett for foreldre å svare på.

 

Kondorlerer

 

Anonymous poster hash: d4091...cee

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg var med i begravelse som liten, var eldre enn din datter, men ikke så mye. Og det jeg husker best er alle de som gråt. Det gjorde et sterkt inntrykk, og var egentlig litt skremmende. Det var en som sto mine foreldre nær, og de var tydelig preget av det. Husker det var første gang jeg så mamma gråte. 

 

Hadde det vært min fireåring, så ville jeg ha skaffet barnevakt til begravelsen og latt han slippe. Men jeg kjenner ikke din, og kan ikke uttale meg om det. Det er du som kjenner henne best, og som vet om hun vil ta det på en god måte. 

 

Kondolerer. 

Anonymous poster hash: f3f1a...4ae

[Anonym bruker]

 

Jeg husker jeg var med i begravelse som liten, var eldre enn din datter, men ikke så mye. Og det jeg husker best er alle de som gråt. Det gjorde et sterkt inntrykk, og var egentlig litt skremmende. Det var en som sto mine foreldre nær, og de var tydelig preget av det. Husker det var første gang jeg så mamma gråte.

 

Hadde det vært min fireåring, så ville jeg ha skaffet barnevakt til begravelsen og latt han slippe. Men jeg kjenner ikke din, og kan ikke uttale meg om det. Det er du som kjenner henne best, og som vet om hun vil ta det på en god måte.

 

Kondolerer.

 

Anonymous poster hash: f3f1a...4ae

Helt feil å la 4 åringen være hjemme.

 

npr det gjelder din opplevelse synes jeg det lyser helt klart at dine foreldre ikke forberedte deg på hva som skulle skje osv. Da skjønner jeg at du synes det var skremmende.

 

Synes absolutt barn skal delta i besteforeldre/oldeforeldre sin begravelse.

 

min 3.5 åring var med i sin bestefars begravelse. Hun fikk se han ligge for døden på sykehuset, fikk se han i kisten i kapellet. Fikk ta på stille spørsmål, legge tegning i kisten og selvfølgelig være med i begravelsen. Vi snakket masse om alt som skulle skje både før, under og etter begravelsen.

 

gikk kjempe fint.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b38e...6bc

[Anonym bruker]

Lurte fælt på det samme jeg også da min bestefar døde for noen uker siden. Vi valgte til slutt å ta med jenta på 3,5 år og såg fort at det var helt rett! Hun hadde heller ikke noe nært forhold til han, men vi var på besøk to uker før han døde ( uten å vite at han hadde så kort tid igjen). Prata med henne om det på forhånd, leste boka "Sverre i gravferd" (finnes sikkert på bokmål også) og svarte så godt vi kunne på spørsmål som dukka opp underveis og nå etterpå. For oss og for jenta var det helt rett. Døden er jo en naturlig del av livet.

 

Boka handla om en gutt som mista oldemora si. Hun var syk og døde på sykehuset. Vi fulgte Sverre og familien gjennom forberedelser og selve begravelsen. Veldig fin bok som er lett å kjenne seg igjen i i den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 770f0...c83

[Hjertefru]

Mener prinsipielt at det er riktig å ta med barn i begravelse,følsomme eller ei. Dels av hensyn til avdødes familie, dels av hensyn til barnet selv. En fireåring har bare godt av å gå i begravelse .Se på det som læring. Gunstig at den første begravelsen er en sånn "trygg" begravelse, med et gammelt menneske som har dødd en naturlig død.

Hadde min fireåring med i begravelsen til min far, det gikk helt fint.

[Anonym bruker]

Takker for svar,damer.

 

Ser det er delte meninger om hva som er "riktig og galt" her.

 

Dere som hadde med dere barn i begravelsen, hva svarte dere når de spurte om hvordan den avdøde kom seg til himmelen? (om dere brukte den forklaringen da)

Når katten døde sa jeg at den var i himmelen og at han sitter på en sky og passer på henne. Hun er da veldig opptatt av hovrdan katten KOM seg opp på skyen. Noe jeg har sagt at jeg ikke vet svaret på. (at det bare er sånn det er og at vi voksne ikke kan svare på alt)

 

Jeg er redd for at om hun skjønner at oldemor ligger i kisten, så vil hun lure på hvorfor hun skal legges i jorden, men alikavell komme til himmelen..skjønner? Hva svarer jeg da??

Anonymous poster hash: bcd3d...407

[Elskerhøsten2014]

synes dere må gjøre det som følelse best for dere. min var nesten 17mnd når han var i sin første,han forsto ikke så masse, så gikk nok ganske greit

[Anonym bruker]

Fantasien er ofte verre en virkeligheten for barn. Slik jeg ser det er jo dette en god mulighet for å introdusere henne for det å være i nærheten av døden, som jo er en helt naturlig del av livet. Siden det er oldemro kan man jo anta at denne begravelsen ikke vil være like dramatisk som om det hadde vært en ung person som var død. Folk er forberedt på at eldre mennesker går bort, og mange av sorgreaksjonene i selve begravelsen blir ikke like dramatiske som når unge mennesker dør brått. Hun får se hvordan det ser ut i en begravelse, og hun får være sammen med dere som er hennes rollemodeller - det er trygt for barn å se oss voksne håndtere tristhet og sorg også, ikke bare positive "lettere" følelser. 

Ikke bli redd og usikker om hun blir lei seg og gråter, bare vær i det sammen med henne. Hun er seg med sitt følelsesregister, og trenger bare støtte i at hun er ok slik hun er. Om alle tingene hun kan spørre om, vær ærlig og si at du ikke vet, og at folk tror forskjellig, spør henne hva hun tror. Kanskje dere kan finne en forklaring som dere kan ha sammen? Noen tror jo at mennesket har sjel, og at det er den som reiser opp til himmelen når kroppen dør, noen tror at man har det godt og fredlig som i en dyp søvn. Kanskje hun har noen tanker om dette selv. Sjel kan jo sammenliknes med noe mer konkret som det er lettere å forstå for henne, som f.eks at det å ha sjel er som å ha et lys inni seg, eller en drøm/tanke, og at det er denne som reiser. Dette finner du ut av. Bare ta det med ro, hør på henne, og vær trygg og tilgjengelig. Lykke til :-)

Anonymous poster hash: 28d5f...2c7

[Anonym bruker]

PS: De konkrete tingene hun lurer på er det jo greit hun får svar på, som f.eks. hvem skal passe på henne om du dør? Hun vil jo bare vite - kontroll og kunnskap gir trygghet :-) Det betyr ikke at hun tror du dør nå. Det blir jo din jobb å trygge henne på at du er frisk, og at du ikke tror du kommer til å dø før du er gammel og grå. (At man ikke vet hva morgendagen bringer er litt tidlig å ta opp... men du kan heller ikke love henne at du ikke dør...).

Virker som ei oppegående lita frøken ;-)

Anonymous poster hash: 28d5f...2c7