Kommer du til å anbefale barna dine å ta seg utdannelse?

[Anonym bruker]

Eller er det ok å hoppe av etter ungdomsskolen eller ikke fullføre videregående skole slik at de står uten studiekompetanse ??

 

Anonymous poster hash: 759fa...315

[Kathrine.]

Absolutt utdanning ja.

[Gjest Julia1984]

Det er ikke ok å ikke fullføre videregående skole. Kan gjerne ta seg pause etter videregående, reise litt rundt i verden, jobbe - men jeg håper og tror at barna blir preget og påvirket slik at de tar seg høyere utdanning.

[MammantilNurket]

I dagens samfunn er det ikke OK å slutte skolen etter ungdomsskolen eller droppe ut av VGS.

Mange elever har ambisjoner som ikke samsvarer med ferdighetsnivå og velger studiespesialisering. Det er veldig uheldig og de ender opp uten studiekompetanse eller fagbrev.

Dersom jeg ser at gutten min strever faglig kommer jeg til å oppfordre ham til å ta et fagbrev

[Bustetroll]

Absolutt. Hadde ingen som pusha meg da jeg droppet ut, så jeg skal absolutt gjøre alt i min makt for at datteren min skal fullføre skolegangen, om jeg så må betale henne

[Anonym bruker]

Her er det et krav. Har et barn som er ferdigutdannet og i jobb, og har et barn på videregående. Et friår etter videregående fikk eldste og det skal også neste ha. Det året brukes til jobb ,og til å bli sikre på hva de vil studere.

Samme kravet for minsten som går i bhg.

 

Anonymous poster hash: d9962...d90

[☆☆☆]

Vil oppfordre dei til å sikte så langt dei kan nå ut frå evner/ambisjonar/interresser. Om det er eit handverksyrke dei ønskar seg er det heilt ok, men eg vil oppmode på det sterkaste om å ikkje "ta til takke" om det er noko anna dei helst vil gjere.

[Anonym bruker]

Ikke ok å hoppe av etter ungdomsskolen. Videregående skole er minstekrav.

 

Anonymous poster hash: 51113...815

[Honningmelon]

Ja, det kommer jeg sterkt til å oppfordre til.

[Anonym bruker]

Her er det ikke et alternativ å ikke ta videregående. Her i huset er det en del av den obligatoriske skolegangen.

Men om de ønsker en utdannelse som gir fagbrev istedenfor høyere utdannelse er det ok.

 

Anonymous poster hash: 49653...1eb

[Anonym bruker]

Et klart krav her i huset!!

Uten utdanning kommer du ingen vei!

 

Anonymous poster hash: 39e38...43a

[Guttaboys]

Jeg ser ikke på det som et alternativ ikke å ta utdannelse, og den innstillingen vil jeg at de skal vokse opp med. Når de er voksne kan jeg derimot ikke styre hva de velger å gjøre.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig!

Men så har snuppa for lengst staket ut hvilken studieretning hun skal gå også, så... Bestemte seg da hun var 5 og det holder stand foreløpig, selv om hun hele veien har fått fortalt at det er vanskelig å komme inn på dette studiet og at hun må være klar over at det vil kreve veldig mye jobbing på skolen for å nå målet. Hun holder på!

 

Gutten skal også som minimum fullføre videregående utdanning, men om han vil gå yrkesfaglig, så er det selvfølgelig helt greit. Han er ikke så fast bestemt som søstra foreløpig, men hvem vet? Han har likevel ikke så sterkt teoretisk fokus som det lillesøstra har. 

Anonymous poster hash: 2c25a...4f9

[Anonym bruker]

Universitetsutdannelse er et must. Treårig høyskole anser jeg som bare et bittelite hakk over fullført vgs.

 

Anonymous poster hash: 61cf5...603

[Miamimom]

Absolutt!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker at mine barn skal være lykkelig og at de selv skal kunne fylle livet sitt med de tingene de ønsker, men de må ta utdannelse om det er fagbrev eller bachelorstudier/masterstudier er det opp til dem. Vi oppfordrer også barna til minimum førstegangstjeneste!

 

Anonymous poster hash: 03aa0...83b

[Anonym bruker]

Finnes det foreldre som synes det er greit å slutte på skolen etter ungdomsskolen? Finnes vel ikke en forelder i Norge som ikke ville bli fortvilet på barnets vegne om det skjedde.....

 

Jeg oppfordrer barna mine til å legge ned tid og innsats i skolearbeidet, for å få flest mulig valgmuligheter når de blir voksne. De er godt instruert i dette, de kan velge akkurat hva de vil, og bli akkurat det de ønsker, om de legger et godt grunnlag allerede fra barneskolen av. 

 

Sønnen min på 14 år ønsker å bli elektriker, og det er helt greit for meg. Jeg snakker meg varm om verdien av å ta påbyggingåret, for da har han generell studiekompetanse og lett kan bygge videre på utdannelsen om han ønsker det senere.

 

Datteren min har i mange år sagt at hun vil bli lærer, og det er også helt greit for meg altså. De må kjenne på hva de ønsker å gjøre, hva de kan være lykkelige med å ha som arbeid hver dag, om det er lærer, lege, advokat eller snekker er likegyldig for meg, Jeg skal hjelpe dem alt jeg kan med å nå målene sine.

 

De to yngste barna er enda litt for små til å ha noen formening om dette, men de skal selvfølgelig også oppfordres til å finne en vei å gå, tenke gjennom hva de kunne tenke seg å jobbe med og få støtte og hjelp på veien til å nå målene sine.

Anonymous poster hash: 3c5d6...4e2

[Anonym bruker]

Universitetsutdannelse er et must. Treårig høyskole anser jeg som bare et bittelite hakk over fullført vgs.

 

Anonymous poster hash: 61cf5...603

 

He-he... og du tror virkelig at du kan få unge voksne som ev. ikke ønsker en universitetsutdannelse til å ta det?

 

Regner med at du bare forsøker å provosere. Men bare sånn til orientering så er de aller fleste myndige og voksne når de ev. begynner på høyskole (ups, det var jo ikke bra nok, nei..) eller universitet. Dermed har mor ikke noe hun skulle sagt når den tid kommer

 

Anonymous poster hash: d3a13...c87

[Anonym bruker]

VGS er ikke et valg, det er et krav. Også kommer jeg til å prøve så godt jeg kan å få dem til å ta generell studiekompetanse, enten via allmenn eller via påbygg etter yrkesfag. Å kunne utdanne seg på høyskole/universitetet er en stor fordel, og helt ærlig har jeg ikke troen på at en 16 år gammel unge skjønner helt hva han vil bli som voksen, så det å "kun" ha fagbrev som feks tømrer og måtte gå om masse fag i voksen alder er ikke å anbefale, merker det på mannen som "kun" har fagbrev, men som nå ønsker en annen jobb.. Ikke lett å omskolere seg med to barn, hus og gjeld!

 

Anonymous poster hash: 70fee...8d5

[Anonym bruker]

Jeg måtte selv avslutte skolegangen da jeg var nesten ferdig med videregående pga sykdom, og jeg vet hvor sårt og fælt det kan være. Derfor skal jeg absolutt anbefale og gjøre det jeg kan for at de selv sørger for en god utdannelse. Men, selvfølgelig, jeg kommer ikke til å presse dem til noe som helst. Mannen min har veldig høy utdannelse og jeg håper han kan være et forbilde for dem. 

Anonymous poster hash: 06d79...be2

[Anonym bruker]

Anbefale, ja.

 

Anonymous poster hash: 0cd64...241

[Anonym bruker]

Her er det ut av huset og rett på NAV når han har fylt 18. Gidder ikke engasjere meg i hva han gjøre med livet sitt......

 

Nei da. Videregående skal ihverfall fullføres. Håper da på at han enten fortsetter med videre studier, eller tar fagbrev.

Men han har jo alt bestemt seg for å bli politi eller lege, i en alder av 5 år. Så her blir det nok beinhard jobbing med skolen i årene fremover.

Anonymous poster hash: 7c48a...d04

[Anonym bruker]

 

Universitetsutdannelse er et must. Treårig høyskole anser jeg som bare et bittelite hakk over fullført vgs.Anonymous poster hash: 61cf5...603

 He-he... og du tror virkelig at du kan få unge voksne som ev. ikke ønsker en universitetsutdannelse til å ta det? Regner med at du bare forsøker å provosere. Men bare sånn til orientering så er de aller fleste myndige og voksne når de ev. begynner på høyskole (ups, det var jo ikke bra nok, nei..) eller universitet. Dermed har mor ikke noe hun skulle sagt når den tid kommer Anonymous poster hash: d3a13...c87

Ja, men man kan forme barna på veien til voksenlivet. Verken jeg eller mine søsken ville funnet på å ha noe mindre enn 5 års universitetsutdannelse. Det er ingen tilfeldighet at vi alle fire er slik.

 

Anonymous poster hash: 61cf5...603

[Anonym bruker]

 

 

Universitetsutdannelse er et must. Treårig høyskole anser jeg som bare et bittelite hakk over fullført vgs.Anonymous poster hash: 61cf5...603

 He-he... og du tror virkelig at du kan få unge voksne som ev. ikke ønsker en universitetsutdannelse til å ta det? Regner med at du bare forsøker å provosere. Men bare sånn til orientering så er de aller fleste myndige og voksne når de ev. begynner på høyskole (ups, det var jo ikke bra nok, nei..) eller universitet. Dermed har mor ikke noe hun skulle sagt når den tid kommer Anonymous poster hash: d3a13...c87

Ja, men man kan forme barna på veien til voksenlivet. Verken jeg eller mine søsken ville funnet på å ha noe mindre enn 5 års universitetsutdannelse. Det er ingen tilfeldighet at vi alle fire er slik.

 

Anonymous poster hash: 61cf5...603

 

 

Hva gjør du om barnet ditt ble sykt og måtte avslutte, som meg? Jeg hadde store drømmer jeg også, og det er veldig trist når familien forventer noe av deg som du aldri kan innfri.

 

Anonymous poster hash: 06d79...be2

[Anonym bruker]

Jeg slutta etter ett år på yrkesrettet vgs. Reiste rundt i verden i 3 år før jeg plutselig var lei og visste hva jeg ville gjøre med livet mitt. Det innebar en mastergrad. Tok hele videregående som privatist på 8 mnd og begynte på uni den påfølgende høsten. Fikk stort settbare A-er. 

 

Jeg angrer ingenting på mine valg. De årene før jeg gikk skoleveien var de mest lærerike og opplevelsesrike i mitt liv. Derfor er jeg villig til å ikke tenke A4 når det kommer til mine barns ønsker. Men, jeg vil sørge for at valgene er gjennomtenkte på alle måter.

 

Hadde mine foreldre laget problemer ut av mine valg og ikke støttet meg ville dette blitt et stort problem i vårt forhold. Jeg var knallsterk og visste akkurat hva jeg ville. Jeg var også 18 år (hadde hatt et utvekslingsår før jeg begynte på vgs) og kunne bestemme selv. 

 

Jeg synes jeg har hatt utrolig flotte foreldre som har stolt på at jeg tok de riktige valgene og ikke friket ut fordi jeg valgte annerledes enn mange andre. En slik mor vil også jeg være. 

 

 

Anonymous poster hash: ecad3...4f4