Å kalle ungene uhyggelige ting...

[Anonym bruker]

Idiot, tosk, dum, nepskalle osv

 

Sier dere slikt til barna deres? Jeg snakker ikke slik til andre og aksepterer ikke slikt snakk tilbake.

Mannen mener derimot at så Lene de oppfører seg som idioter, så kan han kalle dem det. De bør detimot vise ham respekt og ikke snakke slik tilbake..

Jeg hater virkelig den tankegangen.. Barn oppfører seg som BARN og trenger repetisjon for å lære, de er ikke mindre smarte av den grunn..

Barna gråter når han sier slikt, og jeg trøster.

 

Hva mener du?

 

Anonymous poster hash: 18584...751

[Anonym bruker]

Sa hva sa???????

 

Hvor er mannen din fra?

 

Anonymous poster hash: d8829...19c

[Superdolly]

Jeg tenker at din mann er dum. Barn gjør som vi gjør, vi er rollemodellene. Han lærer dem å kalle andre idiot, dum, tosk ogsåvidere. Jeg hadde ikke funnet meg i at noen behandlet mine barn slik.

[Anonym bruker]

Hvis han snakker slik til barna, må han forvente at de snakker tilbake på samme måte.

 

Anonymous poster hash: ec885...a3e

[Elsa_Arendelle]

Stupid is as stupid does

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke til barna mine "din drittunge!"

Men jeg sier "nå oppfører du deg som en drittunge."

 

En vesentlig forskjell spør du meg.

Anonymous poster hash: 98a70...c69

[Anonym bruker]

Jeg tenker at barn gjør dumme ting for å lære hva som ikke er dumt å gjøre. Det betyr ikke at de er dumme.

 

Det samme kan derimot ikke sies om mannen din. Det at et lite barn gjør normale ting for å lære gir ikke mannen din noen unnskyldning for å bruke hersketeknikker og oppføre seg som en drittsekk overfor barna.

 

Jeg hadde dratt ham med på familievernkontoret eller andre fagpersoner som kan få mannen til å forstå at han ødelegger selvtilliten til barna sine, at han sårer barna sine (med vilje, tydeligvis) og i tillegg ødelegger den tilliten barna burde ha til ham.

Når han ikke gir barna sine respekt så kan han heller ikke forvente å få respekt tilbake.

 

De er barn og trenger støtte og veiledning. Han er voksen og burde vite bedre!

 

Jeg hadde aldri fortsatt uten å gjøre noe drastisk med en mann som sier ting som til stadig får barna til å gråte!

Fvk asap!

Anonymous poster hash: 0fafa...c71

[Anonym bruker]

Sa hva sa???????

 

Hvor er mannen din fra?

 

Anonymous poster hash: d8829...19c

Nordnorske foreldre, men født og oppvokst på Sørlandet.

 

Anonymous poster hash: 18584...751

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at barn gjør dumme ting for å lære hva som ikke er dumt å gjøre. Det betyr ikke at de er dumme.

 

Det samme kan derimot ikke sies om mannen din. Det at et lite barn gjør normale ting for å lære gir ikke mannen din noen unnskyldning for å bruke hersketeknikker og oppføre seg som en drittsekk overfor barna.

 

Jeg hadde dratt ham med på familievernkontoret eller andre fagpersoner som kan få mannen til å forstå at han ødelegger selvtilliten til barna sine, at han sårer barna sine (med vilje, tydeligvis) og i tillegg ødelegger den tilliten barna burde ha til ham.

Når han ikke gir barna sine respekt så kan han heller ikke forvente å få respekt tilbake.

 

De er barn og trenger støtte og veiledning. Han er voksen og burde vite bedre!

 

Jeg hadde aldri fortsatt uten å gjøre noe drastisk med en mann som sier ting som til stadig får barna til å gråte!

Fvk asap!

 

Anonymous poster hash: 0fafa...c71

Ja. FVK kan være en mulighet. Kanskje de når gjennom..

 

Anonymous poster hash: 18584...751

[Anonym bruker]

Samboeren min gjør det samme. Ikke idiot, men andre ting. Uansett så er det helt uakseptabelt og her er det brudd på gang. Dette er en av grunnene. Du kan ikke kreve respekt fra noen du selv behandler så respektløst. Her bunner det nok i lav selvfølelse hos mannen som selv har blitt behandlet slik da han vokste opp. Likevel ser han ikke at han selv fører denne dritten videre. Tragisk...

 

Anonymous poster hash: b387f...f66

[Mandala]

Det er ikke greit. Barn, og voksne, kan gjøre dumme ting,men man er ikke gjennomgående dum, idiot eller brødhue av den grunn.

[Hjertefru]

Enig i at man ikke skal kalle barna sine eller noen andre stygge ting på jevnlig basis, men av og til renner det over og man kan komme til å kalle et av barna sine drittunge.

Foreldre er bare mennesker, og tror ikke barna tar skade av å bli utsatt for negative karakteristikker en sjelden gang.

Hvordan vil barnet reagere hvis den første som kaller dem idiot er en utenforstående, fex en kollega når barnet er kommet ut i arbeid?

[Anonym bruker]

Alle kan av og til glippe, og si ting de ikke mener.  Hvis de etterpå setter seg ned med ungene og forklarer at barnets oppførsel ikke var bra, men at den voksnes reaksjon heller ikke var riktig, så tenker jeg at det er sånt som skjer.  

 

Hvis jeg forstår deg rett, så mener mannen din at oppførselen hans er helt ok når han kaller ungene for stygge ting.  Da tar han feil.  Du bør snarest få sendt ham til familievernkontor, sinnemestring eller lignende.  Du har rett og han har feil.  Ungene dine har ikke godt av oppførselen hans.  De har heller ikke godt av at mor og far ikke samarbeider.  

 

Mener mannen din at han er den eneste i verden som fortjener respekt?  Snakker han sånn til deg også?  Eller er det bare barn som fortjener å bli behandlet respektløst?  Jeg elsker barna mine over alt på jord tenker det ville vært rart hvis jeg behandlet dem dårligere enn f.eks. kollegene mine.    

Anonymous poster hash: 34af9...a96

[Anonym bruker]

Jeg gjør det aldri. Sier ikke en gang "når var du slem" til gutten. Det lengste jeg strekker meg til er å si at han oppfører seg som en bortskjemt gutt.

 

Misforstå meg rett, vi er kjempe strenge foreldre sammenlignet med mange norske foreldre, men jeg synes at man skal snakke høflig til sine barn og tror at nedsettende språkbruk kan gjøre minst like mye skade som en klaps på rumpen.

 

Anonymous poster hash: b6978...850

[soleia]

Kallar aldri ungane for stygge ting. Det er stor skilnad på å seie "du er dum", og "no oppfører du deg dumt". Synes det er skikkeleg primitivt og respektlaust av mannen din å oppføre seg slik mot ungane. Ein må vere gode rollemodellar, og bygge sjølvkjensla til barnet opp, heller enn å trakke ned.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri blitt kalt slikt som barn. Er fra nord... Men hadde en venninne med en pappa som rett som det var ropte dem opp i fjeset "er du dum!? Er du helt idiot!?

 

 

Der og da bestemte jeg meg for at man aldri snakker sånn til barn.

Men her om dagen tok jeg mannen min i å rope til femåringen Er du dum!?

 

Ble så sint og lei meg at jeg har ikke ord. Om han fortsetter med det så ryker han ut.

 

Anonymous poster hash: ed942...7af

[Anonym bruker]

Jeg gjør det aldri. Sier ikke en gang "når var du slem" til gutten. Det lengste jeg strekker meg til er å si at han oppfører seg som en bortskjemt gutt.

 

Misforstå meg rett, vi er kjempe strenge foreldre sammenlignet med mange norske foreldre, men jeg synes at man skal snakke høflig til sine barn og tror at nedsettende språkbruk kan gjøre minst like mye skade som en klaps på rumpen.

 

Anonymous poster hash: b6978...850

Hvem er det som har skjemt han bort da? Eller lært han den oppførselen?

 

Anonymous poster hash: 1f7cf...398

[Iiiiik]

Jeg tenker at det ikke er greit å snakke sånn til noen og følgelig heller ikke ungene sine. Jeg kan si at nå gjorde du noe dumt, men sier aldri at de er dumme. Synes ikke at å si at de oppfører seg som drittunger er greit heller.,

 

Barn lærer av det vi gjør. En far kan ikke kreve noe annet av barna sine enn han gjør av seg selv.

[januarsurprise]

Bare så du vet det så er devaluerende utsagn som det du beskriver regnet som psykisk vold i dag. Hadde jeg vært saksbehandler (i bv) for ungene deres hadde jeg vært bekymret for dine barns utvikling av selvbilde og selvfølelse. Det er fryktelig nedverdigende for ungene.

[Anonym bruker]

Jeg har i sinne kalt ungen en dust eller drittunge, det angrer jeg på, men ungen er for liten til å forstå.

Det er ikke noe jeg akter å fortsette med, bevisst, når ungen er større

 

Mn burde beherske seg selv.

 

Anonymous poster hash: 19356...823

[Anonym bruker]

Jeg ble kalt dette av min far da jeg var liten. Fikk absolutt ikke lov å snakke slik tilbake, da var det samtalen om "respekt" som kom opp. Jeg var visst den mest respektløse drittungen i hele nabolaget som sugde ut all energien hans. Jeg var en forsiktig og stille jente, og livredd min far... Han kunne finne på å dytte meg i veggen etc., også da, så helt likt tilfelle er det ikke. 

Det sitter dypt! Jeg ville aldri fortelle noe til foreldrene mine, i tilfelle de (pappa) skulle se på meg som dum eller idiot, jeg fortalte ikke engang de gangene jeg gjorde noe bra, fordi jeg var redd for å høre at jeg var dum, og kunne gjort det enda bedre. Som voksen forteller jeg sjeldent noen som helst noe om livet mitt, verken bra eller dårlig, fordi jeg er redd de vil synes jeg er en dårlig person, tar dumme valg, etc... 

ALDRI om jeg kommer til å kalle mine barn noe lignende, aldri! Skulle det skje, så er det unnskyldning neste, og en samtale av hvordan man aldri snakker til andre, verken store eller små. 

Anonymous poster hash: beece...918

[Anonym bruker]

Bare så du vet det så er devaluerende utsagn som det du beskriver regnet som psykisk vold i dag. Hadde jeg vært saksbehandler (i bv) for ungene deres hadde jeg vært bekymret for dine barns utvikling av selvbilde og selvfølelse. Det er fryktelig nedverdigende for ungene.

Ja, jeg er helt enig. Det skjer ikke daglig, men månedlig. Og det er like vondt og sårt hver gang.

Hvis barna ikke opplever å bli behandlet med respekt hjemme, hva vil de da akseptere ute?

Jeg skal gjøre enda et forsøk på å nå gjennom hos far.

 

Kan konsekvensen av dette være å flytte ut hvis han ikke gir seg? Er det for ekstremt?

 

 

Anonymous poster hash: 18584...751

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det er noe å vurdere en gang. Pappa snakker så stygt til barna at barna begynner å gråte, og det eneste du gjør er å trøste de. Da lærer de jo at dette er greit, og de lærer at mamma også syns det er greit. Stakkars små.

Anonymous poster hash: db174...677

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke at det er noe å vurdere en gang. Pappa snakker så stygt til barna at barna begynner å gråte, og det eneste du gjør er å trøste de. Da lærer de jo at dette er greit, og de lærer at mamma også syns det er greit. Stakkars små.

 

Anonymous poster hash: db174...677

 

Jeg irettesetter far. Før tok jeg far unna og forklarte, nå gjør jeg det foran barna.

Jeg gir teydelig beskjed om at dette ikke er greit. Problemet er at jeg ikke når fram.

 

Anonymous poster hash: 18584...751

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke akseptert at noen snakket slik til meg, og da sier det seg selv at det ikke er akseptabelt å si slikt til barn heller.

Anonymous poster hash: dbd10...d6d