Hva mener dere om dette da? Ang ADHD

[Anonym bruker]

Jeg er lagleder for håndballaget til sønnen min, og dermed tilstede på alle treninger og kamper. En av guttene på dette laget har ADHD. Forøvrig en veldig hyggelig gutt, ikke utagerende mot andre og slikt. Han kan være litt ukonsentrert noen ganger, men ikke mer enn en del av dem som ikke har noen diagnoser. Altså ikke et problem i det hele tatt.

 

Men foreldrene er så innmari bevisst på dette, redde for at han skal bli vanskelig osv. De får alltid hetta hvis vi holder på med aktiviteter som innebærer noe venting, type hver sin gang å skyte på mål, stafetter. Ikke så lang venting med andre ord. Aldri opplevd at gutten ikke har tålt dette, men foreldrene er så innmari "i forkant".

 

På kamper hinter de også sterkt i retning av at deres gutt bør få spille hele tiden, da de er redde han skal bli urolig på benken. Han kan visstnok bli tverr hjemme etterpå hvis han har blitt tatt av banen (vi forskjellsbehandler ingen, alle spiller like mye). Aldri hatt problemer med ham på benken.

 

Jeg skjønner at dette handler om at foreldrene ønsker at alt skal gå knirkefritt, men gutten deres skal da behandles som andre barn. Hvordan gjør dere det med "ADHDbarn" (forferdelig ord) i treningssituasjoner?

Guttene er 8år.

 

Anonymous poster hash: 52e2c...465

[Nullstress;)]

Her mener jeg at det er du som er treneren og det er du som bestemmer. Så lenge det går fint for han å vente på tur, bør han kunne vente i likhet med alle andre.

Om foreldrene får kjenne på dette hjemme, er det noe de bør jobbe med. Siden han klarer å holde på frustrasjonen har tydeligvis får ved å bli satt på benken, tyder jo det på at han skjønner at han ikke skal utagere foran alle andre og venter da til han kommer hjem. Noe som, for meg, tyder på at gutten han ganske så god innsikt i seg selg og hvordan han bør oppføre seg.

 

Hadde det vært som vi opplevelse da vår sønn gikk på turn (kan klarte ikke vente på tur, ble bare tull og tøys) måtte de revurdere hele greia. Vi tok sønnen ut fra treningen og lot han prøve igjen rundt 6 md etterpå. I mellomtiden jobbet vi med dette å vente på tur. Spille spill, leke ute osv. La han vente, la han tape osv. Og samtidig SNAKKE og FORKLARE. Det krever litt mer av foreldrene, men sånn er det nå bare.

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre det er lett for foreldre å bli litt stresset og/eller anspent i sånne situasjoner.

 

Jeg har selv et barn som er under utredning for dette og kjenner at jeg alltid er på vakt når vi er på kamper, trening eller andre offentlige tilstelninger.. Men nå er mitt barn av typen som kan finne på å sette seg ned midt i banen, ikke følge med under kampen, begynne å tulle med andre ting, bli frustrert og ikke ville spille mer osv osv..

 

Synes vel egentlig at de foreldrene du skrev om nå virket til å være litt vel "voldsomme". Hadde aldri krevd at mitt barn skulle få spille ekstra mye eller at andre skulle tilrettelegge på noen måte.

Anonymous poster hash: e58a3...f5d

[Anonym bruker]

Jeg har ingen konkrete råd, men noen innspill som kanskje kan være nyttige? 

 

Foreldrene har kanskje dårlige erfaringer fra tidligere, og er redd for å bli "stemplet" som dårlig foreldre eller at han blir stemplet som en som ødelegger. Foreldrene er livredd for at gutten skal trå over den usynlige linja som stempler han som en bråkmaker. Du opplever at gutten fungerer godt innenfor "ditt" system, på lik linje med de andre ungene. Det kan du gjerne gi dem beskjed om på en fin måte. De er redde, gi dem trygghet.

 

Du opplever gutten som "velfungerende" på trening og i kamp, da gjør du nok mye riktig i forhold til forutsigbarhet, regler og struktur. Så lenge reglene er klare på spilletid i kamper bør dette gå fint for denne gutten også. Unger som kan "klikke" for slike ting er ofte veldig opptatt av reglene, og dersom de er inneforstått med reglene er de også villige til å samarbeide. Kanskje er det igjen frykten til foreldrene som styrer. 

 

Kred til deg som er trener og klarer å holde fokuset hans på treninger og i kamper. Barn med ADHD (uten at  vi skal stigmatisere eller generalisere her) har gjerne problemer med lagspill nettopp på grunn av det kompliserte med å forholde seg til mye på en gang. 

Anonymous poster hash: 87ab4...220

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Jeg (vi i trenergruppa) føler også at dette får være foreldrene sitt problem siden gutten oppfører seg helt greit mot oss.

Tenkte det kunne være interessant å sjekke her inne, ettersom enkelte synes å mene at ADHD er grunnlag for forskjellsbehandling. (Ja, jeg vet at ikke alle med denne diagnosen er like)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 52e2c...465

[Anonym bruker]

Uff, kjenner meg igjen her ja...min er 6 år. Ville ikke krevd mer spilletid eller at det skulle tas hensyn på den måten, men tenker alltid worst case scenario, og følger med han som en hauk hele tida siden jeg vet det kan bli tull...jeg vil jo gjerne at han skal gjøre sitt beste samtidig som at han skal oppleves som en OK gutt å omgås med for andre barn/voksne.

 

Jeg ville blitt veldig lettet om trenerne hadde fortalt meg om at han oppfører seg bra i den settingen og at de evt tar kontakt om der skulle endre seg.

 

Anonymous poster hash: 732bd...b0f

[Anonym bruker]

Guttene mine går på allidrett. Jeg har byttet klub pga foreldrene som styrer treningen! Det er veldig irriterende å komme med barna på trening, overlater barnet til treneren også er det noen på sidelinjen som hele tiden hinter på hva som skal gjøres når og hvordan. Kaller barnet hele tiden løp hit, løp dit, løp fortere, herregud! Men ikke reagerer på når gullet deres dytter, slår, sparker ol, selvsagt. Nå trener vi der foreldrene overlater barnet til treneren og LUKKER DØREN på vei ut!

Anonymous poster hash: 71c91...9bd

[Sanchin]

 

Guttene mine går på allidrett. Jeg har byttet klub pga foreldrene som styrer treningen! Det er veldig irriterende å komme med barna på trening, overlater barnet til treneren også er det noen på sidelinjen som hele tiden hinter på hva som skal gjøres når og hvordan. Kaller barnet hele tiden løp hit, løp dit, løp fortere, herregud! Men ikke reagerer på når gullet deres dytter, slår, sparker ol, selvsagt. Nå trener vi der foreldrene overlater barnet til treneren og LUKKER DØREN på vei ut!

 

Anonymous poster hash: 71c91...9bd

 

 

Foreldre som opptrer som "personlig trener" på sidelinja for barnet sitt er en uting, og det mener jeg som både trener og mor. Noen mener det er "å følge opp ungene sine", mens de egentlig forstyrrer treningen. All ære til trenere og klubber som gir grei beskjed om at ting fungerer bedre når foreldrene ikke står på sidelinja (og forstyrrer). Nå snakker jeg om trening, selvsagt skal de få delta på kamper og konkurranser. 

Dette har vært praksis i svømmeklubben sønnen min går i, det fungerer veldig bra. Men likevel har man disse foreldrene som absolutt _må_ henge på kanten av bassenget for å passe på...de er forstyrrende for ALLE ungene som skal trene. 

 

Når det er sagt, slik foreldre finner man i alle miljøer/idretter og for alle slags unger. Dere som trenere må sette krav og regler og være tydelige. Lykke til, stå på

[Gustav Klitt]

Helt enig i at ADHD-barn er en fæl betegnelse. Man sier gjerne ikke livmorhalskreft-dame, for eksempel, siden det indikerer at damen ER sin diagnose og ikke noe mer enn det. Det går fint an å si "barn med ADHD".

[Anonym bruker]

 

 

Guttene mine går på allidrett. Jeg har byttet klub pga foreldrene som styrer treningen! Det er veldig irriterende å komme med barna på trening, overlater barnet til treneren også er det noen på sidelinjen som hele tiden hinter på hva som skal gjøres når og hvordan. Kaller barnet hele tiden løp hit, løp dit, løp fortere, herregud! Men ikke reagerer på når gullet deres dytter, slår, sparker ol, selvsagt. Nå trener vi der foreldrene overlater barnet til treneren og LUKKER DØREN på vei ut!

 

Anonymous poster hash: 71c91...9bd

 

 

Foreldre som opptrer som "personlig trener" på sidelinja for barnet sitt er en uting, og det mener jeg som både trener og mor. Noen mener det er "å følge opp ungene sine", mens de egentlig forstyrrer treningen. All ære til trenere og klubber som gir grei beskjed om at ting fungerer bedre når foreldrene ikke står på sidelinja (og forstyrrer). Nå snakker jeg om trening, selvsagt skal de få delta på kamper og konkurranser. 

Dette har vært praksis i svømmeklubben sønnen min går i, det fungerer veldig bra. Men likevel har man disse foreldrene som absolutt _må_ henge på kanten av bassenget for å passe på...de er forstyrrende for ALLE ungene som skal trene. 

 

Når det er sagt, slik foreldre finner man i alle miljøer/idretter og for alle slags unger. Dere som trenere må sette krav og regler og være tydelige. Lykke til, stå på

 

 

Jeg har ei jente som så gjerne vil ha med mor eller far på side linja, for å vise hva hun har lært, og hva hun kan. Aller helst vil hun ha meg med i timene også, om det er noe spesielt om hun skal lese dikt eller synge sang. 

 

Anonymous poster hash: d11d1...8ba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Guttene mine går på allidrett. Jeg har byttet klub pga foreldrene som styrer treningen! Det er veldig irriterende å komme med barna på trening, overlater barnet til treneren også er det noen på sidelinjen som hele tiden hinter på hva som skal gjøres når og hvordan. Kaller barnet hele tiden løp hit, løp dit, løp fortere, herregud! Men ikke reagerer på når gullet deres dytter, slår, sparker ol, selvsagt. Nå trener vi der foreldrene overlater barnet til treneren og LUKKER DØREN på vei ut!

 

Anonymous poster hash: 71c91...9bd

 

Foreldre som opptrer som "personlig trener" på sidelinja for barnet sitt er en uting, og det mener jeg som både trener og mor. Noen mener det er "å følge opp ungene sine", mens de egentlig forstyrrer treningen. All ære til trenere og klubber som gir grei beskjed om at ting fungerer bedre når foreldrene ikke står på sidelinja (og forstyrrer). Nå snakker jeg om trening, selvsagt skal de få delta på kamper og konkurranser.

Dette har vært praksis i svømmeklubben sønnen min går i, det fungerer veldig bra. Men likevel har man disse foreldrene som absolutt _må_ henge på kanten av bassenget for å passe på...de er forstyrrende for ALLE ungene som skal trene.

 

Når det er sagt, slik foreldre finner man i alle miljøer/idretter og for alle slags unger. Dere som trenere må sette krav og regler og være tydelige. Lykke til, stå på

Jeg har ei jente som så gjerne vil ha med mor eller far på side linja, for å vise hva hun har lært, og hva hun kan. Aller helst vil hun ha meg med i timene også, om det er noe spesielt om hun skal lese dikt eller synge sang.

 

Anonymous poster hash: d11d1...8ba

Jeg synes det er supert med foreldre som følger opp og følger med. De kan også trå til hvis noen skader seg eller noe annet skjer, med bæring av utstyr etc. Men de bør kjenne sin besøkelsestid og holde seg i bakgrunnen og ikke prate eller på annen måte blande seg inn i treningen. Treneren er sjefen under treningen, og det må både barn og foreldre respektere.

 

Anonymous poster hash: bd244...ac0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Guttene mine går på allidrett. Jeg har byttet klub pga foreldrene som styrer treningen! Det er veldig irriterende å komme med barna på trening, overlater barnet til treneren også er det noen på sidelinjen som hele tiden hinter på hva som skal gjøres når og hvordan. Kaller barnet hele tiden løp hit, løp dit, løp fortere, herregud! Men ikke reagerer på når gullet deres dytter, slår, sparker ol, selvsagt. Nå trener vi der foreldrene overlater barnet til treneren og LUKKER DØREN på vei ut!

 

Anonymous poster hash: 71c91...9bd

Foreldre som opptrer som "personlig trener" på sidelinja for barnet sitt er en uting, og det mener jeg som både trener og mor. Noen mener det er "å følge opp ungene sine", mens de egentlig forstyrrer treningen. All ære til trenere og klubber som gir grei beskjed om at ting fungerer bedre når foreldrene ikke står på sidelinja (og forstyrrer). Nå snakker jeg om trening, selvsagt skal de få delta på kamper og konkurranser.

Dette har vært praksis i svømmeklubben sønnen min går i, det fungerer veldig bra. Men likevel har man disse foreldrene som absolutt _må_ henge på kanten av bassenget for å passe på...de er forstyrrende for ALLE ungene som skal trene.

 

Når det er sagt, slik foreldre finner man i alle miljøer/idretter og for alle slags unger. Dere som trenere må sette krav og regler og være tydelige. Lykke til, stå på

Jeg har ei jente som så gjerne vil ha med mor eller far på side linja, for å vise hva hun har lært, og hva hun kan. Aller helst vil hun ha meg med i timene også, om det er noe spesielt om hun skal lese dikt eller synge sang.

 

Anonymous poster hash: d11d1...8ba

Jeg synes det er supert med foreldre som følger opp og følger med. De kan også trå til hvis noen skader seg eller noe annet skjer, med bæring av utstyr etc. Men de bør kjenne sin besøkelsestid og holde seg i bakgrunnen og ikke prate eller på annen måte blande seg inn i treningen. Treneren er sjefen under treningen, og det må både barn og foreldre respektere.

 

Anonymous poster hash: bd244...ac0

 

 

Men hva når treningen blir forstyrret for de andre barna fordi DITT BARN trenger et helt hjelpekorps på siden for å kunne vise hvor flink han eller hun er? 

 

Anonymous poster hash: 87ab4...220