Til alle dere som mener alle ADHD barn er like...

[Nullstress;)]

Dette er naturligvis en kommentar til den andre tråden, hvor en mor spør oss om hvorfor hennes barn skal være redd fordi "alle"

ADHD barn skal forståes ihjel!

 

Til dere som har flere barn, kjenner flere barn, jobber med, naboer eller har flere barn i familien... Jeg regner med at ALLE disse barba er heeeelt 110% like. At alle liker det samme, leker det samme, spiser, drikker, tenker, føler og reagerer det samme. For slik er det jo tydeligvis med alle disse ADHD barna. Alle er like! Alle er noen utagerende, sinte, eksplosive d....unger som ingen klarer og holde styr på!

 

 

Sannheten er selvsagt helt annerledes. Akkurat som "alle andre normale" barn, er barn med ADHD ulike. Barn reagerer ulikt på så mangt.

 

Min sønn har ADHD, han har mange kompiser, fungere helt normalt sosialt, klarer seg bra på skolen, kommer i krangel med kompiser, blir venner igjen etter 10 min, osv. Men jeg jobber også med barn som har mange forskjellige utfordringer. Og jeg kjenner er par stk som også har ADHD. Der er det utagering. Selvskading, sinne, og ja... De kan skremme andre barn. Men her er det like stort sprik fra barn til barn, som det er for de som ikke har ADHD.

Man trenger ikke å ha ADHD for å skremme andre barn.

[Anonym bruker]

Hun mener nok 'alle' de som utagerer og blir unnskyld med at barnet har ADHD. Hun retter neppe innlegget mot oppegående foreldre som skjønner at også barn med ADHD må ha grenser og oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

[*SommerFrisk*]

Tror mye av det som gjør at det edner opp med så mye sinne fra oss foreldre med barn som ikke har ADHD, er at de med en diagnose skal forstås ihjel. Imens de barna uten diagnoser bare må akseptere at sånn er det, h*n har en sykdom h*n ikke kan noe for (og skal derfor ikke holdes ansvarlig for det? ). 

Jeg tror mye av feilen ligger her. 

 

Jeg sier ikke, og jeg tror ikke at alle foreldre av barn med ADHD unnskylder barnas oppførsel pga diagnosen, men ekstremt mange gjør det. Og med eller uten diagnosen så skal man lære hva som er rett og galt, og man skal bli lært det til man forstår det, det tror jeg vi alle kan være ærlige om? 

 

Når barn uten ADHD blir plaget, mobbet, banket av barn med ADHD, så må dere som er foreldre til disse først og fremst forstå at sinnet ligger ikke hos barnet fordi det har en diagnose, dette handler om DERES barn, og ikke ditt. Så når noen andre mobber, plager eller banker andre barn så vil foreldrene forsvare sine "friske" barn, og vil ha en trang til og verne om det barnet på lik linje med dere som har barn som er litt annerledes. 

Dersom forståelsen for dèt ikke er der, så må man også vente og møte folk med piggene ute for en. 

 

For alle barn betyr noe, alle barn skal forstås, uansett situasjon. Ikke bare de med ADHD. ALLE barn, uavhengig av diagnose, livssituasjon, selvfølelse, personlighet, uansett hva, skal forstås. DET må være likt for alle. 

 

 

 

Jeg kommer aldri til å akseptere eller forvente at mitt barn skal si "det gjør egentlig ikke noe om han slo meg og sparket meg på vei til skolen i dag, han har jo en sykdom så han kan ikke noe for det." Over my dead body, lar jeg mine barn være andre barns hoggestabber, der jeg forteller at " jo barna mine. Det må dere faktisk bare tåle her i verden. "

 

 

 

På skolen til ene nevøen min er det et barn med adhd, som er utenom det vanlige utagerende. Han tok en gang med seg tau og kniv på skolen (normale foreldre) , tok tak i en gutt i klassen på hjemveien. Bant ham fast med tauet og slepte han med seg, og vifta med kniven om at han skulle knivstikke ham.Guttene var 8 år gamle...................................... Og han som hadde adhd her, skulle ikke straffes, men vernes om. Og foreldrene til offeret ble på det sterkeste frarådet og ta dette opp med foreldrene til gutten eller guten selv, fordi han jo hadde det så vanskelig og kunne ikke kontrollere det. 

: WELL HELLO ??? hva med offeret her da? Han har det ikke vanskelig på skolen eller?

 

 

 

Det må være respekt begge veier. Er det ikke det, vil det hagle skudd både i den ene og den andre retningen alltid. 

Endret 28. november 2014 av HeiDuDer!

[*SommerFrisk*]

Dessuten er det er særdeles dårlig overskrift. Ikke undervurder så mange i måten du uttaler deg på er du snill. Tror ingen er så dumme at de trur alle med diagnosen , adhd eller dows syndrom , er like. 

[Nullstress;)]

Jeg skal komme med et eksempel på hva som skjedde da det kom ut at min sønn hadde diagnosen.

Han gikk i 3.klasse da diagnosen ble satt. Han hadde mange venner før dette og var godt likt av alle. Så kom set frem at han hadde adhd, og plutselig snudde flere av barna i klassen ryggen til han.

Han var nemlig, i følge flere andre barn i klassen, gal, sinnsyk, kunne klikke når som helst, ingen måtte terge han fordi samliv han il å banke de!

Sønnen min var helt knust, og skjønte ikke hvorfor alle plutselig var redd for han og sa så mye stygt.

Så hvem er det egentlig som snakker med barn om adhd? Hbor mye vet egentlig voksne om diagnosen? Barn kommer ikke frem til dette av seg selv...

 

Når det er sagt, så er det helt feil at barn, uansett diagnose, sykdom, hjemme-situasjon osv, skal unnskyldes med sin situasjon. Negativ atferd skal få konsekvenser! Og det gjelder alle barn! Men istede for å sette fokus på diagnosen på barnet, rett fokuset på manglende kunnskap hos de voksne rundt barn med f.eks en adhd diagnose!

[Anonym bruker]

Jeg skal komme med et eksempel på hva som skjedde da det kom ut at min sønn hadde diagnosen.

Han gikk i 3.klasse da diagnosen ble satt. Han hadde mange venner før dette og var godt likt av alle. Så kom set frem at han hadde adhd, og plutselig snudde flere av barna i klassen ryggen til han.

Han var nemlig, i følge flere andre barn i klassen, gal, sinnsyk, kunne klikke når som helst, ingen måtte terge han fordi samliv han il å banke de!

Sønnen min var helt knust, og skjønte ikke hvorfor alle plutselig var redd for han og sa så mye stygt.

Så hvem er det egentlig som snakker med barn om adhd? Hbor mye vet egentlig voksne om diagnosen? Barn kommer ikke frem til dette av seg selv...

Når det er sagt, så er det helt feil at barn, uansett diagnose, sykdom, hjemme-situasjon osv, skal unnskyldes med sin situasjon. Negativ atferd skal få konsekvenser! Og det gjelder alle barn! Men istede for å sette fokus på diagnosen på barnet, rett fokuset på manglende kunnskap hos de voksne rundt barn med f.eks en adhd diagnose!

Her har du bakdelen ved at enkelte ADHD-barn får ture frem som de måtte ønske. Disse barna ødelegger ryktet til alle barn med ADHD.

Det er nok mye mangel på kunnskap, du har rett i det. På den andre siden stikker mange foreldre til barn med ADHD hodet i sanden og unnskylder barna istedenfor å ta tak og oppdra barnet.

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

[*SommerFrisk*]

Ja ofte er det selvsagt mangel på kunnskap hos barna. Tenkte ikke jeg trengte og skrive det, det vet du og det vet jeg. Men det må tas med foreldre, og du som forelder til en kan jo jobbe for at dette blir kjent? Mindre tabu? Mer belyst? SLik andre starter organisasjoner for diverse? 

 

 

Tror oppegående voksne mennesker IKKE trekker frem diagnosen når de angriper, de trekker frem handlingene! Det er HANDLINGENE som er uakseptable. Jeg driter vel i om et barn har adhd om det først har skambanka mine barn!? MITT barn har jo like forbanna vondt okke som.

 Det er oftest at det er foreldrene til barn med diagnoser som unnskylder dem. Det er fakta og det vet du. Og jeg forstår det. Man har vondt av barna sine, og man skulle så inderlig ønske at barna slapp og lide, uansett hva de lider av. Men det får ikke ta fokuset bort fra de barna som ikke er "syke" men som lider under de som er det!

 

Jeg tror du forstår hva jeg mener her. nå diskuterer jeg ikke dette lengre.

[*SommerFrisk*]

 

Jeg skal komme med et eksempel på hva som skjedde da det kom ut at min sønn hadde diagnosen.

Han gikk i 3.klasse da diagnosen ble satt. Han hadde mange venner før dette og var godt likt av alle. Så kom set frem at han hadde adhd, og plutselig snudde flere av barna i klassen ryggen til han.

Han var nemlig, i følge flere andre barn i klassen, gal, sinnsyk, kunne klikke når som helst, ingen måtte terge han fordi samliv han il å banke de!

Sønnen min var helt knust, og skjønte ikke hvorfor alle plutselig var redd for han og sa så mye stygt.

Så hvem er det egentlig som snakker med barn om adhd? Hbor mye vet egentlig voksne om diagnosen? Barn kommer ikke frem til dette av seg selv...

Når det er sagt, så er det helt feil at barn, uansett diagnose, sykdom, hjemme-situasjon osv, skal unnskyldes med sin situasjon. Negativ atferd skal få konsekvenser! Og det gjelder alle barn! Men istede for å sette fokus på diagnosen på barnet, rett fokuset på manglende kunnskap hos de voksne rundt barn med f.eks en adhd diagnose!

Her har du bakdelen ved at enkelte ADHD-barn får ture frem som de måtte ønske. Disse barna ødelegger ryktet til alle barn med ADHD.

Det er nok mye mangel på kunnskap, du har rett i det. På den andre siden stikker mange foreldre til barn med ADHD hodet i sanden og unnskylder barna istedenfor å ta tak og oppdra barnet.

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

 

nettopp.

[Nullstress;)]

Og til HeiDuDer... Det er en forferdelig situasjon du beskriver der! Grusomt for offeret! Kan ikke fatte og begripe at den andre gutten skapp konsekvenser for dette!! 😳😳

Men har også vanskeligheter med å tro at alt er som det skal rundt denne gutten... Fordi selv om et barn med adhd har manglende impulskomtroll, handler sette om noe helt annet. Å bli sint på impuls, slå sparke osv er en ting som plutselig skjer. Dette med tauet og kniven var planlagt og nøye utført.

 

Sønnen min ble kunne bli sint og agressiv da han var liten (1-3år) men det var ikke akseptabelt.

Vi jobbet, jobbet og jobbet. Vi har ett motto "blir du sint og lei, skal du gå din vei"

Det hjelper! Men man må jobbe for det!!! Og da er det ikke snakk om

At barnet skal klare dette alene. For det er umulig!

 

Beklager om overskriften ble litt "brutal". Men er så lei dette med de drittunger som har adhd. Det finnes utrolig mange barn som ikke har adhd men som alikevel skremmer vettet av barnet rundt seg med mobbing og utestenging, vold osv.

[Anonym bruker]

Dessuten er det er særdeles dårlig overskrift. Ikke undervurder så mange i måten du uttaler deg på er du snill. Tror ingen er så dumme at de trur alle med diagnosen , adhd eller dows syndrom , er like.

Jeg tror ikke du blir undervurdert. Jeg tror rett og slett du har nada peiling på hva du uttaler deg om.

 

Ekstremt mange? Hva slags erfaring har du som kjenner så innmari mange foreldre til barn med ADHD slik at du trygt kan konkludere at ekstremt mange unnskylder ungene sine?

Du høres jo lett tilbakestående ut med slike uttalelser.

 

Anonymous poster hash: 67d65...919

[Anonym bruker]

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå.

 

Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.

Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen?

 

(Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her)

Anonymous poster hash: 279b1...1f3

[Anonym bruker]

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå. Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen? (Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her) Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen barn skal måtte tåle det. Ta det opp med skolen og med foreldrene til de som plager / erter barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

[Nullstress;)]

Flott spm 😊

[Gjest Antarctica]

Det er mye fordommer ute og går om ADHD- barn og ADD-barn (og for så vidt voksne med samme diagnose.)

Og tråder som den tidligere i dag forteller mye om de fordommene og ikke så mye om syndromene. Når folk bruker uttrykk som "man kan ikke unnskylde dårlig oppførsel med ADHD", da blir jeg helt svett. Det er som du sier, HI, millioner av ulike utslag av dette, og noen er forsagte nervøse lam (noe man tradisjonelt feiltolker som "snill") mens andre er fortvilte, forkjaste og utagerende (som noen føler seg kallet til å definere som "slem") og utallige andre varianter. Generasjonen som snakka om "snille" og "slemme" barn bør vel snart være utdødd?

[Anonym bruker]

 

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå. Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen? (Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her) Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen barn skal måtte tåle det. Ta det opp med skolen og med foreldrene til de som plager / erter barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

 

Det blir selvfølgelig gjort når det er noe og skolen er obs på sånt. Ville bare rette oppmerksomheten den veien siden det tydeligvis bare er barn med diagnoser som gjør sånt

 

Anonymous poster hash: 279b1...1f3

[Anonym bruker]

 

 

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå. Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen? (Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her) Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen barn skal måtte tåle det. Ta det opp med skolen og med foreldrene til de som plager / erter barnet ditt.Anonymous poster hash: fbed1...937

Det blir selvfølgelig gjort når det er noe og skolen er obs på sånt. Ville bare rette oppmerksomheten den veien siden det tydeligvis bare er barn med diagnoser som gjør sånt Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen som sier at barn uten diagnoser aldri mobber, erter, plager eller er ufyselige, men i denne tråden er det barn med ADHD som tas opp i HI

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

[Anonym bruker]

Dessuten er det er særdeles dårlig overskrift. Ikke undervurder så mange i måten du uttaler deg på er du snill. Tror ingen er så dumme at de trur alle med diagnosen , adhd eller dows syndrom , er like. 

 

Men du drar fram denne ENE ungen i tråd etter tråd? 

 

Anonymous poster hash: 3dfcd...42b

[*SommerFrisk*]

 

 

Dessuten er det er særdeles dårlig overskrift. Ikke undervurder så mange i måten du uttaler deg på er du snill. Tror ingen er så dumme at de trur alle med diagnosen , adhd eller dows syndrom , er like.

Men du drar fram denne ENE ungen i tråd etter tråd?

 

Anonymous poster hash: 3dfcd...42b

 

 

Hæ? Hva mener du nå?

Kan det være du tar feil? Jeg har iallefall aldri kommentert i Asus tråder tidligere. Hmm

 

 

Og til deg i toppen her, ja, jeg er KJEMPE tilbakestående . Hvis du ikke kan bidra til en viktig diskusjon med annet enn Piss, kan du ikke heller la være og kommentere? Det er irriterende.

[Anonym bruker]

 

 

 

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå. Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen? (Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her) Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen barn skal måtte tåle det. Ta det opp med skolen og med foreldrene til de som plager / erter barnet ditt.Anonymous poster hash: fbed1...937

Det blir selvfølgelig gjort når det er noe og skolen er obs på sånt. Ville bare rette oppmerksomheten den veien siden det tydeligvis bare er barn med diagnoser som gjør sånt Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen som sier at barn uten diagnoser aldri mobber, erter, plager eller er ufyselige, men i denne tråden er det barn med ADHD som tas opp i HI

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

 

Fullstendig klar over hva som blir tatt opp her.. men det er nettopp derfor jeg skrev det, fordi det er nemlig ofte bare hva de med ADHD gjør som blir tatt opp. Jeg kjenner jeg blir bekymret om mitt barn får diagnosen og hvor mange som da kommer til å dømme ham.

 

Anonymous poster hash: 279b1...1f3

[Nullstress;)]

 

 

 

 

 

Må bare legge til noe her siden det er så mange diskusjoner rundt denne diagnosen nå. Flere spør hvorfor barna deres skal måtte være "redde" for de med ADHD. Vel, jeg snur spørsmålet på vegne av sønnen min som er under utredning for ADHD, til dere mammaer med barn som IKKE har diagnoser.Hvorfor skal min sønn måtte være "redd" for å bli mobbet, plaget og slått/dyttet bare fordi han er litt annerledes enn de fleste? Hvorfor skal han bli holdt utenfor og hvordan tror dere det føles når han kommer hjem fra skolen og begynner å gråte under middagen? (Beklager at jeg gikk litt bort fra temaet til HI her) Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen barn skal måtte tåle det. Ta det opp med skolen og med foreldrene til de som plager / erter barnet ditt.Anonymous poster hash: fbed1...937

Det blir selvfølgelig gjort når det er noe og skolen er obs på sånt. Ville bare rette oppmerksomheten den veien siden det tydeligvis bare er barn med diagnoser som gjør sånt Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Ingen som sier at barn uten diagnoser aldri mobber, erter, plager eller er ufyselige, men i denne tråden er det barn med ADHD som tas opp i HI

 

Anonymous poster hash: fbed1...937

Fullstendig klar over hva som blir tatt opp her.. men det er nettopp derfor jeg skrev det, fordi det er nemlig ofte bare hva de med ADHD gjør som blir tatt opp. Jeg kjenner jeg blir bekymret om mitt barn får diagnosen og hvor mange som da kommer til å dømme ham.

 

Anonymous poster hash: 279b1...1f3

Mitt råd til deg er uansett og være åpen om det. Men snakk med læreren om hva som

Skal bli sagt til klassen. Det gitt ikke fult så bra første gang. Da ble det bare saft at han hadde ADHD, men ikke så mye mer rundt det. (Skrev om det litt lenger oppe i denne tråden)

Men snakk med læreren, bli enige om hva som skal bli sagt. Forklar dette med ditt barns ADHD, ikke la det være opp til andre hva som er utfordringene til ditt barn.

 

Vi har god kontakt med alle foreldrene til min sønns venner. Snakker med de. Og er det noen jeg ikke har møtt før, informerer jeg om at han har adhd. Sier da også at om han firer seg opp, må de be han roe seg ned igjen. Da gjør han det, for dette er noe vi har øvd på! La heller foreldrene, lærere og andre voksne rundt ditt barn for små tips om hva som funker for dere. Da vli mye bli mye lettere 😊

[Anonym bruker]

Tror mye av det som gjør at det edner opp med så mye sinne fra oss foreldre med barn som ikke har ADHD, er at de med en diagnose skal forstås ihjel. Imens de barna uten diagnoser bare må akseptere at sånn er det, h*n har en sykdom h*n ikke kan noe for (og skal derfor ikke holdes ansvarlig for det? ). 

Jeg tror mye av feilen ligger her. 

 

Jeg sier ikke, og jeg tror ikke at alle foreldre av barn med ADHD unnskylder barnas oppførsel pga diagnosen, men ekstremt mange gjør det. Og med eller uten diagnosen så skal man lære hva som er rett og galt, og man skal bli lært det til man forstår det, det tror jeg vi alle kan være ærlige om? 

 

Når barn uten ADHD blir plaget, mobbet, banket av barn med ADHD, så må dere som er foreldre til disse først og fremst forstå at sinnet ligger ikke hos barnet fordi det har en diagnose, dette handler om DERES barn, og ikke ditt. Så når noen andre mobber, plager eller banker andre barn så vil foreldrene forsvare sine "friske" barn, og vil ha en trang til og verne om det barnet på lik linje med dere som har barn som er litt annerledes. 

Dersom forståelsen for dèt ikke er der, så må man også vente og møte folk med piggene ute for en. 

 

For alle barn betyr noe, alle barn skal forstås, uansett situasjon. Ikke bare de med ADHD. ALLE barn, uavhengig av diagnose, livssituasjon, selvfølelse, personlighet, uansett hva, skal forstås. DET må være likt for alle. 

 

 

 

Jeg kommer aldri til å akseptere eller forvente at mitt barn skal si "det gjør egentlig ikke noe om han slo meg og sparket meg på vei til skolen i dag, han har jo en sykdom så han kan ikke noe for det." Over my dead body, lar jeg mine barn være andre barns hoggestabber, der jeg forteller at " jo barna mine. Det må dere faktisk bare tåle her i verden. "

 

 

 

På skolen til ene nevøen min er det et barn med adhd, som er utenom det vanlige utagerende. Han tok en gang med seg tau og kniv på skolen (normale foreldre) , tok tak i en gutt i klassen på hjemveien. Bant ham fast med tauet og slepte han med seg, og vifta med kniven om at han skulle knivstikke ham.Guttene var 8 år gamle...................................... Og han som hadde adhd her, skulle ikke straffes, men vernes om. Og foreldrene til offeret ble på det sterkeste frarådet og ta dette opp med foreldrene til gutten eller guten selv, fordi han jo hadde det så vanskelig og kunne ikke kontrollere det. 

: WELL HELLO ??? hva med offeret her da? Han har det ikke vanskelig på skolen eller?

 

 

 

Det må være respekt begge veier. Er det ikke det, vil det hagle skudd både i den ene og den andre retningen alltid. 

 

Men hva tror du er best i dette tilfellet? At det går tjenestevei via skolen (og andre tjenester) eller at foreldrene til gutten skal leke sosialarbeidere? At de blir frarådet å ta det opp direkte med foreldrene betyr jo ikke at skolen (og foreldrene ) og de andre involverte mener at oppførselen er "grei", det betyr heller ikke at gutten blir tatt på med silkehansker. Antakeligvis (og forhåpentligvis!) jobbes dette med allerede uten at foreldrene til offeret trenger innsyn i hva og hvordan. 

 

Forsvarer absolutt ikke handlingen, og har masse medfølelse med stakkaren som fikk gjennomgå. Håper han også får oppfølging <3

 

 

 

Anonymous poster hash: 3dfcd...42b

[Anonym bruker]

Overraskende å se hvilke holdninger som kommer frem i tråder om adhd. Det er helt ukjent for meg. Dersom et barn med adhd er unormalt aggresiv som følge av diagnosen sin, må det nødvendigvis ligge en forstålese til grunn, selv om handlingene ikke tolereres.

 

Jeg slet i mange år med kroniske smerter, og når smertene var på sitt verste kunne jeg svare hissig og lett bli sint. Det var leit for de rundt og jeg måtte jobbe med meg selv for å prøve å være lettere å leve sammen med. Hadde jeg ikke fått forståelse for årsaken til min hissighet og bare fått stemplet på meg at jeg var en slem og sint person, hadde dette vært veldig tungt, men også feil.

 

Heldigvis klarer de jeg omgir meg med å ha to tanker i hodet samtidig. Man unnskylder ikke handlinger bare fordi man evner å se en årsak.  Dersom et barn med adhd der mangel på impulskontroll av og til fører til at han gjør andre barn vondt, er dette ikke mindre alvorlig enn om et annet barn hadde gjort det. Men, det er nå bare menneskelig å se og forstå at disse handlingene ikke kommer fra vonde tanker eller behov for selvhevelse, men er en utfordring barnet strever med i forhold til sin utviklingsforstyrrelse. Ikke fordi det da ikke skal få noen konsekvenser, men fordi det er fakta og fordi det ikke skader noen å forstå bakenforliggende årsaker. Ikke minst for offeret.

Anonymous poster hash: ca921...45c