I dag nådde jeg punktet.....

[Anonym bruker]

......hvor siste rest av håp forsvant. Var til samtale på familievernkontoret i dag. Har vært der til 10-12 timer. Jeg har prøvd. Jeg har vært tålmodig. Men i dag sank det inn for godt at alt håp er ute...

 

Vi er for forskjellige og jeg kan ikke fortsette på denne måten mer.

Det gjør vondt. Men alt føles dødt.....

 

 

Hjertesukk fra meg....

 

Anonymous poster hash: 46ba3...563

[Anonym bruker]

Klem til deg, forstår smerten din. Er der selv. Han er en oppegående mann, men vi er bare så forskjellige, kommuniserer dårlig. Av og til må man bare gi slipp ♡

 

Anonymous poster hash: 720d5...83c

[Anonym bruker]

Skjønner at du har det tøft, men nå har dere gjort et solid forsøk på å redde forholdet.

 

Noen ganger er beste løsning å gå hvert til sitt, samtidig som man får til et godt samarbeid om barna.

 

Anonymous poster hash: 5da67...0ec

[Gjest Antarctica]

Lykke til. Fra nå av går det bare oppover. Håpet er en venn, men kan også være en fiende. Nå kan du i alle fall ta tak i din fremtid.

[*SommerFrisk*]

Uansett hvor dødt det er, så vil jeg tro at det alltid er vondt og innse at det er nettopp det, fordi man så gjerne ønsker det annerledes. Personer man deler alt med, spesielt barn, er det fryktelig og bryte opp med, uansett hvor lite riktige følelser som er igjen for den andre. Man er jo tross alt glade i hverandre likevel...

 

 

Sender deg en god klem. Masse lykke til i tiden som kommer <3

[Anonym bruker]

Tusen takk for trøstende ord!!

Han vet ikke ennå at dette skjedde med meg i dag. Jeg har tøyd strikken så lenge. Han tror nok at jeg kan gjøre det for alltid.

Men nå har den røket. Han syns timen i dag var fin. Bortsett fra at jeg var så mutt...

 

Faen altså! Jeg vil fortsatt med tankene mine, men følelsene er helt ødelagte.

 

Anonymous poster hash: 46ba3...563