Familie til besvær

[Anonym bruker]

Familien min er vel over gjennomsnittet knyttet sammen. Vi bor ikke alle i samme by, men 2 søsken bor her. Vi er bråkete, mangler nok litt intimgrenser og har alltid tilbragt mye tid sammen. Mannens familie er stikk motsatte; lavmælte, bor på hver sin kant av landet og møtes ca en gang i året. Mine foreldre bor etpar timer unna oss. Problemet er at etter at vi fikk barn, så kommer mine foreldre på overnatting ihvertfall en gang i uken. Da kommer de på morgenen den første dagen og drar på kvelden neste dag.

 

De har ikke bil og må kjøres rundt.De styrer og steller, min mor farer som en virvelvind gjennom huset med kost og klut. Det skal bakes kaker og spises fellesmiddager. Jeg jobber redusert og mannen skift, men det virker som hver fridag vi har sammen så invaderes vi av mine driftige foreldre som vil vaske, kjøres rundt og inviterer folk hit på middag. De er spreke og en ressurs i grunnen mtp ungene, men nå begynner barna våre å bli såpass store at de klarer seg selv.

 

Mannen har over de siste årene begynt å protestere mer og mer når de kommer. Nå har han begynt å trekke seg unna oss. Setter seg i et annet rom. Skjønner ham egentlig godt, for på kvelden er vi vant til å kose oss sammen og se en film etc. Nå står NRK på full lyd (fadern er tunghørt) og min mor sitter i andre delen av stua og prater.

 

I går klikket jeg og prøvde å si at vi føler oss overkjørt, men da ble min mor sint og lei seg. Hva skal jeg si??

 

 

Anonymous poster hash: 6b14c...a0a

[Anonym bruker]

Sinat dere synes det er hyggelig at de er på besøk, men at dere trenger å være en familie på egenhånd, at dere er slitne etter jobb og behøver alenetid. Foreslå at de besøker 1 gang i mnd, uten overnatting

 

 

 

Anonymous poster hash: f6e0c...915

[Gjest Antarctica]

De sliter ham ut, og det forstår jeg. Vi er også høymælte og aktive, og liker å være mange - men fri og bevare meg for å ha min mor på overnatting HVER UKE!?! Det er invaderende....

[HvittHus]

De kommer på overnatting en gang i uken?? Det virker veldig intenst og for ofte for min del. Jeg hadde tatt en alvorsprat med foreldrene dine og sagt at de er hjertelig velkomne en overnatting i måneden. 

[Anonym bruker]

Hva med å foreslå at de faktisk flytter dit? Eller kjøper en hytte i nærheten?

 

 

 

Overnatting en gang i uka er helt sprøtt. Jeg hadde blitt gal! Kutt det ned til 1-2 ganger i mnd, og blir de sure får de bare bli det..

Anonymous poster hash: 1b363...51d

[Anonym bruker]

Kan dere velge dag?

 

Hva om de kommer en dag mannen jobber skift, da kan besteforeldre styre med barnebarn og lage middag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8a8c7...8c8

[skinnfilla]

Det er jo fullstendig galskap!

[Anonym bruker]

Takk for svar dere! Har vurdert å spørre det andre søskenet mitt om de kan be dem på overnatting annenhver gang, men de har litt dårlig plass... Føler at vi med vilje flyttet noen timer unna foreldrene mine, men hadde faktisk vært enklere å bo i nabohuset. Da ville de i det minste sovet hjemme.

 

De kommer aldri til å flytte hit, det har vi spurt dem om. I tillegg er vi ikke alltid enige om f.eks godterigrenser for barna, og min mor rydder og sorterer så mye i sakene våre at vi ikke klarer å finne igjen noenting når hun er dratt. Hun sier rett ut at vi har så dårlig system på sakene våre at hun føler hun må hjelpe oss. Det samme med klesvask etc. Men vi får aldri gjort noe selv, hun er liksom to skritt foran hele tiden. Tidligere kranglet vi endel om vaskingen hennes, men ble tilslutt enige om at vi betaler henne litt for det hun gjør. Denne "kontrakten" prøvde vi å si opp i fjor da de begynte å komme veldig ofte. Holdt i 4 mnd men så sto hun plutselig på hodet i vaskebøtta igjen og sa at "dette går ikke, jeg får vaske de gangene jeg uansett er her". Sa ikke noe på det den gangen, men nå vil hun komme og vaske fast to dager i uken (hun har støv på hjernen og det har ikke vi). Mannen har gitt klar beskjed om at dette må jeg fikse!

 

Anonymous poster hash: 6b14c...a0a

[Gjest Antarctica]

Oj, oj, oj!

Når de overtrår deres grenser så grundig, skjønner jeg at mannen din streiker. Hun har ikke noe med å bestemme hvordan dere skal rydde eller hvor rent dere skal ha det. Du må markere deg, og ta den konflikten selv om det blri hardt! Ellers risikerer du ekteskapet ditt...

[PRobert]

Jeg hadde klikket, forstår mannen din godt.. moren din går langt over streken.

[Iiiiik]

Det virker som om du har to valg: si veldig klart fra og tål at foreldrene dine blir sure eller hold ut og gjør det beste ut av det.

 

For meg er valget innlysende - bytt lås i huset, si at det blir altfor mye og at dere ikke ønsker vaske- og ryddehjelp. Foreldrene dine later ikke til å skjønne at du er voksen og bestemmer i eget hus. Å kjøre flere timer (?) to ganger i uka for å vaske hos dere er jo godt over grensen for sykt. Mangler de innhold i livet sitt, hjelper du dem kanskje ved å sette grenser. Da tvinges de til å finne annet å gjøre enn å passe på dere. Hadde svigermoren min vært sånn og mannen akseptert det, hadde vi blitt skilt!

[Anonym bruker]

Dette må du ordne opp i. Sett ned foten kraftig. Du er voksen, det er deres liv og du har et ansvar ovenfor mannen din. Skjønner han kjempegodt, for dette er ikke normalt, egentlig ganske sykt.

 

Hadde jeg vært i mannens situasjon og ikke ting hadde endret seg hadde det faktisk vært skilsmissegrunn. Snakk om å få livet sitt invadert!

 

Anonymous poster hash: 3a198...189

[FrøkenFreidig]

Whoa, dette var i overkant voldsomt fra foreldrene dine sin side! Det er hyggelig å få besøk, og hvis det kan innebære barnevakt slik at man kan finne på noe koselig sammen - kjempefint, men HVER uke?! Jeg skjønner godt at mannen din reagerer. Og i hvert fall med tanke på at moren din tar fullstendig styringen i hus og hjem. Fra hennes side er det nok velment - kanskje hun tenker at det er hennes måte "å gjøre opp for seg" siden de er hos dere så ofte, men det er allikevel overhode ikke greit.

 

Jeg har et veldig nært forhold med mine foreldre, men hvis de hadde kommet hjem til meg og overtatt hele kåken en gang i uka, tror jeg det hadde satt en ganske effektiv stopper for det gode forholdet etterhvert. Du er nødt til å snakke med foreldrene dine om det, og prøve å få dem til å forstå at det som skjer er en innvadering av deres privatliv - selv om tanken er god. De blir sikkert lei seg for det, for de ser det tydeligvis ikke fra deres side i det hele tatt, men dette kan i verste fall ende opp med at det renner over for mannen din en vakker dag - og deg, for den saks skyld. Det er bedre å ta det nå, før det går for langt og dere begge blir så irriterte at dere ikke klarer å formidle det på en god måte.    

[Anonym bruker]

Om du "klikket" ble det nok ikke formidlet på noen god måte fra deg at dere føler dere invadert?

 

Jeg synes du skal reise til foreldrene dine en tur, uten barn, og ta en skikkelig samtale. En rolig samtale rundt kjøkkenbordet bare dere tre. Forklar det du begynte innlegget ditt med her, at selv om du digger familien din ønsker du og mannen din en litt roligere og mer "normal" omgangsform med storfamilien. Fortell hvor glad du er i dem, men at de nå går litt langt i sin omsorg for dere. Dere er voksne og har en egen liten familie, og dere vil selv ha kontrollen over rydding, vasking osv i deres eget hjem.

 

Selvfølgelig skal foreldrene dine komme på besøk, men å overnatte en gang i uken er for mye. Kanskje du skal foreslå at dere en periode kjører ungene til dem en helg i måneden, altså at de har barnebarna på besøk fra lørdag til søndag en helg i måneden? Da begrenser dere besøket den uken ved at dere leverer og henter barna og setter dere ned en liten time på lørdagen og kanskje blir til middag på søndagen. Da trenger dere ikke se hverandre noe mer uken før eller etter den helga..

Anonymous poster hash: 834e3...574

[Anonym bruker]

Hvordan går det, HI? Har du fått snakket med foreldrene dine?

 

Hadde mine foreldre invadert oss slik, vill jeg også klikket. Hadde det vært svigers (og det ikke ble tatt tak i) hadde jeg flyttet. Dette hadde jeg simpelthen ikke orket uansett...

Anonymous poster hash: 60243...667

[PRobert]

dytt

[Anonym bruker]

HI her, nei ikke ennå. De har faktisk ikke ringt oss etter siste konfrontasjon. Tenkte å ta det face-to-face. Har tatt det opp med søsknene mine som begge støttet mannen min... Men gruer meg veldig...min mor kommer til å bli fryktelig såret :/

 

Anonymous poster hash: 6b14c...a0a

[Gjest Antarctica]

Bedre enn at du og mannen blir skilt. Manglende grenser for utenverdenen er en skikkelig forholdsdreper.