Solskinnhistorier om BF

[Anonym bruker]

Er veldig nyskjerrig på om noen kan dele sine historie om BF som får panikk når dama blir gravid?

 

BF til mitt kommende barn var kjæresten min helt fram til jeg ble gravid,(5 år var vi sammne)

selv om forholdet var ustabilt før jeg ble gravid.

 

Nå har han trukket seg helt ut og vil ikke ha noen ting med meg å gjøre eller barnet, har møtt han ett par ganger etter jeg ble gravid der vi har pratet sammen og hatt det litt koselig sammen. Men da har det vært jeg som har tatt kontakt.

 

Men allikvel så svarer han sjeldent på tlf og sier at han ikke vil ha noe med dette å gjøre og at det var mitt valg å beholde barnet og at jeg skal bare ta konsekvensene av det, fordi han ikke var med å ta ett valg.

 

Tror dere kanskje å gi han litt tid å space vil få han til å tenke seg om?

 

Eventuelt kanskje når barnet kommer at han forandrer mening, skal jo så klart sende han bilder når lille nurket kommer <3 

 

Jeg kommer til å klare meg uten han, men skulle ønske for barnet sin skyld at han vil delta i livet til barnet mitt.

 

Håper på noen solskinnhistoer her i dag     

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

Høres ut som han fikk panikk?

 

Jeg har ingen erfaring med at pappaen ikke avsluttet forholdet til meg pga ungen, men pappaen her fikk panikk. Han raste, i mange mnd. Sa at graviditeten var min skyld. Ville jeg skulle ta abort, var stygg m meg og avviste meg.

 

Etter babyen var født snudde det. Han elsket barnet og ville ha det bra sammen m meg. For min del ble det vanskelig pga hans væremåte. Tok flere år, masse bitterhet og mange samtaler for å komme oss igjennom det. Nå har vi et solid forhold og skal gifte oss i 2016.

 

Tror i mange tilfeller at mannen kan angre sitt valg i et slikt tilfelle, men andre ganger gjør de ikke det. Synes det er fint at du prøver å gi han tid også håper jeg at dere finner sammen igjen, om ikke annet enn som venner, for barnet sitt del

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 22ba3...223

[Anonym bruker]

Jeg og bf var aldri i et ordentlig forhold. Han tok ikke del i graviditeten, ei heller fødsel og de første 3 årene. Etterhvert har han sakte men sikkert kommet mer og mer på banen. Han har faktisk møtt sitt barn også. Vi har hele tiden hatt en god tone oss imellom, og jeg sender bilder nesten daglig via snapchat. Av og til kjøper han lodd til barnet sitt. Men noen ganger har det klikket litt i vinkel for meg, og da har jeg sendt stygge meldinger og slikt.... Han bare ignorerer slikt og vi går tilbake til den vanlige kontakten. Men jeg føler at haan kommer mer inn på banen nå, og det er jo bra. Jeg tror han ville vært en flink pappa, og jeg håper det beste for han og vårt barn.

 

Anonymous poster hash: 98392...01b

[Anonym bruker]

Vet om flere som har fått panikk å prøvd å få damen til å ta abort,men når de fikk holde barnet sitt for første gang så har det vært kjærlighet med første blikk

Nå er de kjempe gode engasjerte fedre som er flink med barna sine

 

Barnefaren her stakk så fort han hørte ordet gravid,å var ikke intressert i å møte barnet etter småen ble født.

Når småen var 6 mnder så nevnte jeg "helt tilfeldig" at kjæresten min var så god stefar for småen,å da klikket barnefaren vinkel å sa at barnet har bare en far å at det er han!

Da svarte jeg at da får han begynne å vise det også.

4 dager senare møtte han sønnen sin for første gang.

Siden den gang så har han vært med barnet fast,å nå er småen 3 år.

Anonymous poster hash: a9fbd...4e2

[Anonym bruker]

Høres ut som han fikk panikk?

 

Jeg har ingen erfaring med at pappaen ikke avsluttet forholdet til meg pga ungen, men pappaen her fikk panikk. Han raste, i mange mnd. Sa at graviditeten var min skyld. Ville jeg skulle ta abort, var stygg m meg og avviste meg.

 

Etter babyen var født snudde det. Han elsket barnet og ville ha det bra sammen m meg. For min del ble det vanskelig pga hans væremåte. Tok flere år, masse bitterhet og mange samtaler for å komme oss igjennom det. Nå har vi et solid forhold og skal gifte oss i 2016.

 

Tror i mange tilfeller at mannen kan angre sitt valg i et slikt tilfelle, men andre ganger gjør de ikke det. Synes det er fint at du prøver å gi han tid også håper jeg at dere finner sammen igjen, om ikke annet enn som venner, for barnet sitt del

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 22ba3...223

 

 

 

 

Sliker sier også eksen min, at det er min skyld for graviditeten, og han ville også at jeg skulle ta abort. Men det hadde jeg aldri gjort. 

Han avviser også meg og er stygg mot meg med ord som sårer veldig.

 

Men tenker kanskje grunnen er fordi han vet at han skal bli pappa og hater meg for det? Derfor han skal såre meg.

 

Godt å høre at dere har funnet sammen tilbake igjen, det er veldig viktig for barnet, spesielt hvis man har følelser for hverandre.

 

Håper jeg er like heldig som deg <3 

 

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

Jeg håper også du er det

 

Er vanskelig når man står i situasjonen, men mange fedre blir reddet for det som er ukjent (altså å bli pappa). Mange tror at det vil være "slutten" på livet. Iaf sa min at han tenkte det. Tok han også flere år før han skjønte at det ikke var min feil i at jeg ble gravid... Det siste tok jeg hardt.

 

Han er verdens flinkeste pappa nå, men veien dit var ikke enkel. Vi måtte ville det begge to. Han har jobbet hardt for å bli en god pappa og vokse inn i rollen og jeg har måtte jobbe m min tillit og respekt til han.

 

Jeg har ikke bestandig følt at vårt forhold har vært rett. Jeg har flere ganger ville gitt opp underveis, men nå er jeg veldig glad på mine og barna mine sine vegne for at vi kom oss igjennom den vanskelige perioden.

 

Og som du sikkert har skjønt har vi fått flere barn m tiden og han fikk mildere versjoner av om panikk da også.. Tro det eller ei, men visste det bla gjennom lite deltakelse under graviditeten. Nå har vi de ungene vi skal ha og han vil ha flere. Det vil ikke jeg

 

Anonymous poster hash: 22ba3...223

[Anonym bruker]

Jeg håper også du er det

 

Er vanskelig når man står i situasjonen, men mange fedre blir reddet for det som er ukjent (altså å bli pappa). Mange tror at det vil være "slutten" på livet. Iaf sa min at han tenkte det. Tok han også flere år før han skjønte at det ikke var min feil i at jeg ble gravid... Det siste tok jeg hardt.

 

Han er verdens flinkeste pappa nå, men veien dit var ikke enkel. Vi måtte ville det begge to. Han har jobbet hardt for å bli en god pappa og vokse inn i rollen og jeg har måtte jobbe m min tillit og respekt til han.

 

Jeg har ikke bestandig følt at vårt forhold har vært rett. Jeg har flere ganger ville gitt opp underveis, men nå er jeg veldig glad på mine og barna mine sine vegne for at vi kom oss igjennom den vanskelige perioden.

 

Og som du sikkert har skjønt har vi fått flere barn m tiden og han fikk mildere versjoner av om panikk da også.. Tro det eller ei, men visste det bla gjennom lite deltakelse under graviditeten. Nå har vi de ungene vi skal ha og han vil ha flere. Det vil ikke jeg

 

Anonymous poster hash: 22ba3...223

Må vel egentlig si at det der var en sikkilig solskinnshistorie <3

 

Så herlig å høre dere har holdt sammen og har flere barn

 

Måtte det vare i evig 😄

 

Som sagt håpe jeg er like heldig, jeg må vel kanskje bare gi det tid.

 

Men for min del akkurat nå så ser det veldig mørkt ut...

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

 

Jeg håper også du er det

 

Er vanskelig når man står i situasjonen, men mange fedre blir reddet for det som er ukjent (altså å bli pappa). Mange tror at det vil være "slutten" på livet. Iaf sa min at han tenkte det. Tok han også flere år før han skjønte at det ikke var min feil i at jeg ble gravid... Det siste tok jeg hardt.

 

Han er verdens flinkeste pappa nå, men veien dit var ikke enkel. Vi måtte ville det begge to. Han har jobbet hardt for å bli en god pappa og vokse inn i rollen og jeg har måtte jobbe m min tillit og respekt til han.

 

Jeg har ikke bestandig følt at vårt forhold har vært rett. Jeg har flere ganger ville gitt opp underveis, men nå er jeg veldig glad på mine og barna mine sine vegne for at vi kom oss igjennom den vanskelige perioden.

 

Og som du sikkert har skjønt har vi fått flere barn m tiden og han fikk mildere versjoner av om panikk da også.. Tro det eller ei, men visste det bla gjennom lite deltakelse under graviditeten. Nå har vi de ungene vi skal ha og han vil ha flere. Det vil ikke jeg

 

Anonymous poster hash: 22ba3...223

Må vel egentlig si at det der var en sikkilig solskinnshistorie <3

 

Så herlig å høre dere har holdt sammen og har flere barn

 

Måtte det vare i evig 😄

 

Som sagt håpe jeg er like heldig, jeg må vel kanskje bare gi det tid.

 

Men for min del akkurat nå så ser det veldig mørkt ut...

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

 

Noen flere som har noen solskinnshistorier??? 😊😊😊

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[AnTiLoPeSvIn]

Var aldri i et helt ordentlig forhold men da jrg ble gravid sa han tydelig og klart at dette ville han ikke og hvis jeg ikke tok abort så var jeg helt og alene om alt. Ba han ryke og reise selvfølgelig!! Tiden gikk. Magen vokste og sønnen min ble født. Besteforeldrene ville kjenne sitt barnebarn samtidig det var sårt og flaut for dem at sønnen dere ikke ville ha noe med sitt barn.

 

Jeg møtte han tilfeldigvis da sønnen min var ca 8 mnd og en annen gang da han var 2 år ca. To-tre måneder før sønnen min ble FEM hele år tok han kontakt og ville være en del av livet hans. Sakte men sikkert har han blitt "ordentlig" pappa og har han annenhver helg. Fint for han og fint for min sønn. Vi har en god tone mellom oss. Dette gjør jeg kun for min sønn sin skyld. Men tilgi han kommer jeg aldri til å gjøre.

[Anonym bruker]

Var aldri i et helt ordentlig forhold men da jrg ble gravid sa han tydelig og klart at dette ville han ikke og hvis jeg ikke tok abort så var jeg helt og alene om alt. Ba han ryke og reise selvfølgelig!! Tiden gikk. Magen vokste og sønnen min ble født. Besteforeldrene ville kjenne sitt barnebarn samtidig det var sårt og flaut for dem at sønnen dere ikke ville ha noe med sitt barn.

 

Jeg møtte han tilfeldigvis da sønnen min var ca 8 mnd og en annen gang da han var 2 år ca. To-tre måneder før sønnen min ble FEM hele år tok han kontakt og ville være en del av livet hans. Sakte men sikkert har han blitt "ordentlig" pappa og har han annenhver helg. Fint for han og fint for min sønn. Vi har en god tone mellom oss. Dette gjør jeg kun for min sønn sin skyld. Men tilgi han kommer jeg aldri til å gjøre.

Jeg forstår ikke hvordan en far kan tilfeldig møte på sitt barn og bare snu ryggen til barnet, ikke ta kontakt med barnet eller noe...

 

Jeg mener jo ikke noe vondt mot deg, synes du virker som ei tøff jente!

Jeg vet seriøst ikke hvordan jeg hadde taklet om jeg hadde møtt på BF med barnet og han ikke tok kontakt før barnet ble 5 år....

 

Men allikevel så er det utrolig bra at han har tatt seg til fornuft og stiller for barnet!

 

Mitt barn er ikke født enda, men kjenner jeg gruer meg litt til når barnet kommer til verden og at kanskje ikke BF vil ikke se sitt eget barn!

 

Det stikker i hjertet mitt allerede!!!

 

Glad på dine vegne uansett! <3

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

Jeg og bf var aldri i et ordentlig forhold. Han tok ikke del i graviditeten, ei heller fødsel og de første 3 årene. Etterhvert har han sakte men sikkert kommet mer og mer på banen. Han har faktisk møtt sitt barn også. Vi har hele tiden hatt en god tone oss imellom, og jeg sender bilder nesten daglig via snapchat. Av og til kjøper han lodd til barnet sitt. Men noen ganger har det klikket litt i vinkel for meg, og da har jeg sendt stygge meldinger og slikt.... Han bare ignorerer slikt og vi går tilbake til den vanlige kontakten. Men jeg føler at haan kommer mer inn på banen nå, og det er jo bra. Jeg tror han ville vært en flink pappa, og jeg håper det beste for han og vårt barn.

 

Anonymous poster hash: 98392...01b

 

Så godt å høre at han stiller opp for barnet, selv om at han ikke var der for barnet i begynnelsen...håper det forsett slik hele livet!

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

 

Vet om flere som har fått panikk å prøvd å få damen til å ta abort,men når de fikk holde barnet sitt for første gang så har det vært kjærlighet med første blikk

Nå er de kjempe gode engasjerte fedre som er flink med barna sine

 

Barnefaren her stakk så fort han hørte ordet gravid,å var ikke intressert i å møte barnet etter småen ble født.

Når småen var 6 mnder så nevnte jeg "helt tilfeldig" at kjæresten min var så god stefar for småen,å da klikket barnefaren vinkel å sa at barnet har bare en far å at det er han!

Da svarte jeg at da får han begynne å vise det også.

4 dager senare møtte han sønnen sin for første gang.

Siden den gang så har han vært med barnet fast,å nå er småen 3 år.

 

Anonymous poster hash: a9fbd...4e2

Jeg kjenner meg bitte litt igjen, sa her om dagen til BF at siden han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så kom jeg ikke til å være singel resten av livet.

Så sa jeg at jeg kom sikkert til å finne en kjæreste som kan bli en flink "pappa" for barnet vårt, å det likte han ikke.

Han har nevnt det i ettertid til meg, ja men slapp av du klarer deg - du sa jo du finner en annen som kan være pappa for barnet!

 

Så jeg skjønner godt hvorfor han BF til barnet ditt kom krypende tilbake )

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Anonym bruker]

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-) 
Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er.. 

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

Anonymous poster hash: 667c7...c49

[AnTiLoPeSvIn]

Ja man kan si at jeg ble tøff. Tøft og sårt har det vært. Spesielt det om å være alene om absolutt alt. Men det likevel ordner det jo seg på en viss måte. Man bare forsoner seg med på hvordan situasjonen er og har blitt. Lykken å få et barn angrer man aldri på uansett omstendighetene om han aldri kommer inn i livet til sitt barn så har du garantert en mann i framtiden som stiller opp for ditt barn.

[Anonym bruker]

Tja, BF til mitt barn var ikke like stygg i munnen som din da. Han tok ikke del i graviditet eller fødsel og vi var heller ikke sammen da jeg ble gravid. Da gutten var 3 uker kom han på besøk for første gang. I nesten et år etterpå kom han hver eneste dag og besøkte oss. Da pjokken var rundt året sov han hos pappan en natt annehver uke. Etterhvert var det annehver helg. Det har vært noen episoder med rus (besittelse og bruk, ikke når han har hatt barnet, heldigvis!) ila disse 6 årene, så han har samvær hjemme hos foreldrene sine nå. Han tar ikke like stor del nå som før, men han har nå hvertfall et forhold til sønnen sin

Anonymous poster hash: abe7d...0e8

[Anonym bruker]

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

 

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

[Anonym bruker]

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

 

Ber om det. Du forteller at far nekter farsskap og at han vil du ikke skal skrive han opp som far. Nav vil ikke så gjerne betale bidrag til deg når far skal det, derfor er de mer enn villige til å sørge for dna test så han kan kreves bidrag av. Tar han ikke test innen bestemt tid så kan de bøtelegge han fram til han gjør det

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Ber om det. Du forteller at far nekter farsskap og at han vil du ikke skal skrive han opp som far. Nav vil ikke så gjerne betale bidrag til deg når far skal det, derfor er de mer enn villige til å sørge for dna test så han kan kreves bidrag av. Tar han ikke test innen bestemt tid så kan de bøtelegge han fram til han gjør det

 

Hørtes jo bra ut hvis man skal si det på den måten

må bare ta det opp med NAV jeg da, når skal dette gjøres etter barnet er født så klart? Eller kan begynne prosessen med papirer osv før barnet er født?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

 

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)

 

Anonymous poster hash: 667c7...c49

Takk for svar!

 

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

 

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!

 

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Ber om det. Du forteller at far nekter farsskap og at han vil du ikke skal skrive han opp som far. Nav vil ikke så gjerne betale bidrag til deg når far skal det, derfor er de mer enn villige til å sørge for dna test så han kan kreves bidrag av. Tar han ikke test innen bestemt tid så kan de bøtelegge han fram til han gjør det

 

Hørtes jo bra ut hvis man skal si det på den måten

må bare ta det opp med NAV jeg da, når skal dette gjøres etter barnet er født så klart? Eller kan begynne prosessen med papirer osv før barnet er født?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18

 

Husker ikke når man kan starte prosessen med papirer, det kan du spørre NAV om Det gjøres så snart barnet er født

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)Anonymous poster hash: 667c7...c49

 

Takk for svar!

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Ber om det. Du forteller at far nekter farsskap og at han vil du ikke skal skrive han opp som far. Nav vil ikke så gjerne betale bidrag til deg når far skal det, derfor er de mer enn villige til å sørge for dna test så han kan kreves bidrag av. Tar han ikke test innen bestemt tid så kan de bøtelegge han fram til han gjør det

Hørtes jo bra ut hvis man skal si det på den måten

må bare ta det opp med NAV jeg da, når skal dette gjøres etter barnet er født så klart? Eller kan begynne prosessen med papirer osv før barnet er født?Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Husker ikke når man kan starte prosessen med papirer, det kan du spørre NAV om Det gjøres så snart barnet er født

Det går litt automatikk i det og. Du fører opp navnet til far i fødselspapirer og det helsekortet ditt osv. Far er nødt for å bekrefte farskap, enten på sykehuset når barnet blir født eller ved en senere anledning på NAV eller skattekontoret. Gjør han ikke det får du brev om at farskap ikke er satt og der får du veiledning. Etterhvert går du brev om at farskap vil bli fastsatt med dom og dnaprøve im far ikke får ut fingeren og bekrefter. Alt etter skjedde i løpet av min babyes første tre mnd,

 

Anonymous poster hash: b8d4f...463

[Anonym bruker]

Ja han kan nekte så mye han vil, men da ender det bare med at politiet dukker opp på døra og følger han til en eventuelt dna test He he

 

Valget er om man gjør det den lette eller vanskelige veien

Anonymous poster hash: 05deb...f36

[Anonym bruker]

Jeg har en solskinnshistorie hvor vi fant tilbake til hverandre da ungen var halvannet. Er på jobb så rekker ikke skrive storyen men vi er idag lykkelige gift med to barn:)

 

Anonymous poster hash: f0bee...49e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Visste han ikke at sex kunne føre til barn? Eller trodde han helt av seg selv at dersom du mot alle odds skulle bli gravid, så var det en selvfølge for deg å ta abort? Synes han skal ta ansvar for sine handlinger, dersom det ikke er sånn at dere egentlig var enige om abort, og at du ombestemte deg når det først var skjedd :-)

Jeg ville også sagt at jeg forventet at han ihvertfall stilte opp noen få ganger, slik at barnet kunne få et ansikt på faren sin, og ikke måtte gå og lure på hvem pappaen er..

Må også si at du er tøff som gjør dette alene, og at jeg håper du får en nydelig tid som gravid og med babyen :-)Anonymous poster hash: 667c7...c49

 

Takk for svar!

Beklager jeg ikke svarte med en gang.

Vi var aldri enig om at hvis jeg skulle bli gravid at jeg skulle ta abort, men har vel gjort det tydlig for han at hvis det skjer at jeg blir gravid så kommer jeg ikke til å klare ta abort.

Har sagt til han at han burde stille opp, men han sier at jeg burde flytte langt fra han når barnet kommer.

Han sier at dette barnet er en LØS onge siden jeg og han er ikke gift eller kjærester lenger..

Trist egentlig...

Jeg bare håper at han kanskje forandrer mening med tiden.

Han tror heller ikke at dette barnet er hans, da sa jeg vi tar en DNA test når barnet kommer, nei det kunne han ikke (sikkert fordi han er redd for sannheten) men at vi måtte bare holde oss til utseendet til barnet!

Så med andre ord hvis barnet ikke ligner på han så er det ikke hans.. Tåpelig synes jeg... Og han vil heller ikke at jeg skal skrive han på pappirene, men det kommer jeg til å gjøre for barnets beste!Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Han kan ikke nekte å ta Dna test om du får NAV til å kreve det xD

Hvordan får jeg NAV til å kreve det?Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Ber om det. Du forteller at far nekter farsskap og at han vil du ikke skal skrive han opp som far. Nav vil ikke så gjerne betale bidrag til deg når far skal det, derfor er de mer enn villige til å sørge for dna test så han kan kreves bidrag av. Tar han ikke test innen bestemt tid så kan de bøtelegge han fram til han gjør det

Hørtes jo bra ut hvis man skal si det på den måten

må bare ta det opp med NAV jeg da, når skal dette gjøres etter barnet er født så klart? Eller kan begynne prosessen med papirer osv før barnet er født?Anonymous poster hash: b7aa0...b18

Husker ikke når man kan starte prosessen med papirer, det kan du spørre NAV om Det gjøres så snart barnet er født

Det går litt automatikk i det og. Du fører opp navnet til far i fødselspapirer og det helsekortet ditt osv. Far er nødt for å bekrefte farskap, enten på sykehuset når barnet blir født eller ved en senere anledning på NAV eller skattekontoret. Gjør han ikke det får du brev om at farskap ikke er satt og der får du veiledning. Etterhvert går du brev om at farskap vil bli fastsatt med dom og dnaprøve im far ikke får ut fingeren og bekrefter. Alt etter skjedde i løpet av min babyes første tre mnd,

 

Anonymous poster hash: b8d4f...463

Er det veldig viktig å skrive hele person nr eller holder det ned fødsedato og år adresse navn og etter navn? Både på helsekort og fødselpappirene?

 

Anonymous poster hash: b7aa0...b18