Hva var det tøffeste for deg under samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Ja, hvilken del av samlivsbruddet synes du var vondets og tøffest og hvordan visste du at det var håpløst å bli i forholdet?

For min del synes jeg tanken på at barna skal ha 2 hjem og det at drømmen og idyllen sprakk, som er det hardeste. Tanken på å sitte alene hver kveld og ikke ha noen å dele de små og store gledene med. 

Blir det lettere etterhvert?

Anonymous poster hash: a7dd8...96f

[Anonym bruker]

Visste at det var håpløst da han var psykopat, alkoholiker, rusmisbruker og voldelig. 
Det vanskeligste med bruddet var at jeg ikke fikk fred uansett, og først nå 2 år etter har jeg endelig hatt 14 dager uten noe mas! 

Anonymous poster hash: ff68d...b4d

[Anonym bruker]

 

Visste at det var håpløst da han var psykopat, alkoholiker, rusmisbruker og voldelig. 

Det vanskeligste med bruddet var at jeg ikke fikk fred uansett, og først nå 2 år etter har jeg endelig hatt 14 dager uten noe mas! 

 

Anonymous poster hash: ff68d...b4d

 

Huff! Ser den! Godt at du har kommet deg bort fra tullingen... 

 

Her er det mer det at vi har gjort litt feil begge to, og kranglet stortsett all tiden vi hadde sammen etter at vi fikk ungene. Har liksom vokst fra hverandre og begynte å bli skikkelig ufine med de tabbene det innebar. Føler bare at vi kanskje ga opp for fort. Savner ham og har lyst til å starte på ny... Alt er så vanskelig uten ham...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a7dd8...96f

[Marriet]

Håpløst av mange årsaker, men svik på svik på svik.

 

Det vanskeligste er økonomisk. Snur konstant på kronene, og kjenner meg generelt rimelig håpløs. Levde ikke fett før heller, men dette er heavy.

[Anonym bruker]

Vi var så ufattelig ulike å absolutt alle områder unntatt grunnverdiene. Jeg orket ikke tanken på sex med ham, og han er veldig negativ. Mat er bare for å spises, ikke noe er egentlig godt. Musikken jeg hører på er dårlig. Ulik smak på filmer eller annet å se på tv. Bøkene jeg leste var teite og kjedelige. Klærne jeg brukte og møblene vi hadde var gammeldagse og stygge. Det var veldig lite å jobb videre med for å si det sånn. 

 

Det aller vanskeligste både var og er at barna ikke får leve i en samlet familie. At de må bytte på å se mamma og pappa. Det ene barnet syns det er helt greit og vil heller ha det sånn siden det betyr at han har fått en fantastisk stefamilie, mens det andre barnet helst ville hatt meg og pappaen boende sammen. 

Anonymous poster hash: 05208...1b5

[Anonym bruker]

 

 

Visste at det var håpløst da han var psykopat, alkoholiker, rusmisbruker og voldelig. 

Det vanskeligste med bruddet var at jeg ikke fikk fred uansett, og først nå 2 år etter har jeg endelig hatt 14 dager uten noe mas! 

 

Anonymous poster hash: ff68d...b4d

 

Huff! Ser den! Godt at du har kommet deg bort fra tullingen... 

 

Her er det mer det at vi har gjort litt feil begge to, og kranglet stortsett all tiden vi hadde sammen etter at vi fikk ungene. Har liksom vokst fra hverandre og begynte å bli skikkelig ufine med de tabbene det innebar. Føler bare at vi kanskje ga opp for fort. Savner ham og har lyst til å starte på ny... Alt er så vanskelig uten ham...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a7dd8...96f

 

Huff, er han villig til å prøve på nytt da? 

Jeg savner absolutt ikke min ex, men jeg savner å ha noen her. Noen å dele barnet med, gleder i hverdagen, nedturer, og rett og slett ha noen å gjøre ingenting med. Blir veldig ensomt.. Og jeg er en sjenert type, så ser aldri for meg å finne en ny mann noen sinne, hehe

 

Anonymous poster hash: ff68d...b4d