Har det kjipt på ny jobb :(

[Anonym bruker]

Synes det har vert så tøft å begynne i ny jobb. Jobber med en stor gruppe kvinner. Etter jeg begynte føler jeg meg litt oversett. Spør jeg om noe, virker en del irriterte over at jeg ikke kan alt med én gang. Blir også usikker av at de baksnakker en student, som kanskje har litt tungt for det, og ler av ham.

Hva sier de da bak min rygg?

Føler meg litt oversett. De prater om vorspiel til julebord, uten å invitere meg. De snakker om restaurantbesøk og hjemmemiddager de skal ha sammen, uten å invitere meg.

Føler ikke for å invitere meg selv heller.

Jeg smiler alltid, og tilbyr meg å hjelpe der jeg kan. Jeg er litt forsiktig og "snill" av meg. Lurer på om det ikke er så akseptert å være noe annet enn selvsikker og høylytt :/

 

Anonymous poster hash: feedb...aae

[Anonym bruker]

Er det greit av mine nye kolleger å oppføre seg slik?

Hva kan jeg gjøre for å forbedre situasjonen?

 

Anonymous poster hash: feedb...aae

[Anonym bruker]

Jobber du på nevrokirurgen på Ullevål kanskje? Mange steder med elendig arbeidsmiljø, ville byttet jobb var jeg deg. Det er utrolig vanskelig å endre ukultur, det må komme ovenifra...

 

Anonymous poster hash: cf25b...119

[Anonym bruker]

Så kjipt. Det er ofte svært vanskelig å komme seg innenfor i slike etablerte kvinnemiljøer. De er ofte stinne av misunnelse og driver heftig baksnakking. Jeg ville byttet jobb. Du høres ut som et godt menneske som fortjener mye bedre.

 

Anonymous poster hash: 9b180...9f2

[Anonym bruker]

Så utrolig sært av dem, og kjedelig for deg. Jobber den samme gjengen hver dag eller har dere turnusjobb? 

Jeg har sistnevnte, og det tok veldig lang tid før jeg følte meg komfortabel med en viss klikk på jobben, som tydeligvis henger mye sammen på fritida også. Jeg har derimot aldri blitt bedt med på noe. 

 

Hvor lenge har du jobbet der? 

Anonymous poster hash: ddac6...0a2

[Anonym bruker]

Haha har du jobbet på nevrokirurgen på ull da? Prøv mik på ull. Her er vi imøtekommende men fy hvor mye baksnakk det er!

 

Anonymous poster hash: 1000d...a39

[Anonym bruker]

Er nesten som om det var jeg som skulle lagt inn et slikt innlegg.

Jeg jobber som lærling og føler meg ikke velkommen. Jeg tok det opp med sjefen, noe som har hjulpet litt. Men det henger fortsatt igjen alle denne negativiteten.

Har dessverre ingen gode råd å komme med, jeg ser meg om etter nye jobber. Men virkelig ikke lett å bare finne seg en ny jobb her i distriktet.  :/

Masse lykke til til deg, håper det løser seg

Anonymous poster hash: 830db...91b

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet her et par måneder nå. Ikke nevrokirurgen på Ullevoll, men på en annen kirurgisk avdeling.

Jeg trivdes veldig godt i forrige jobben min, så dette er et kultursjokk.

Føles nesten som tilbake på ungdomsskolen. Merker at det er nok med noen få dominerende personer, og så har det negative ringvirkninger på resten av miljøet. Føler ikke at vi er det spøtt bedre enn fjortiser heller. Hverken dem som utestenger og baksnakker, eller meg som ikke tør å si ifra at det ikke er greit, i frykt for å forbli et utskudd. Skuffet over meg selv.

Tror ikke det bare er meg som føler det slik, ettersom en kollega forleden dag begynte å gråte da hun kom på jobb, fordi ingen smilte til henne heller sa hei. Tenker at problemet da er noe dypere.

 

Synes det er synd at voksne damer skal bli fryst ut av arbeidsplassen sin. Jeg trives jo ellers med fagfeltet. Selv om jeg nok hadde fått mer ut av det også, om det var lettere å spørre om ting, uten å få svar som insinuerer at jeg er en komplett idiot.

 

Kjenner at jeg blir usikker på meg selv i forhold til hele situasjonen. Er også redd at dette er et vanlig problem, føler at hele sykehusmiljøet generelt er litt tøft. Men jeg kan jo bare ha vært veldig uheldig, forhåpentligvis.

HI

 

Anonymous poster hash: feedb...aae

[Anonym bruker]

Trist å lese at flere opplever det samme..

 

Anonymous poster hash: feedb...aae