Flere med grinete 5 åringer, klikker snart 😡

[Anonym bruker]

Hun hadde en periode da hun var 3,5 år med mye trassing. Så gikk det over og var egentlig grei å ha med å gjøre det siste halvåret, men nå er hun igang igjen.

 

Griner for hver minste ting. Kjeder seg fort og da er alt gærnt. Forventer at storesøster skal rydde lekene hennes og ordne ting for henne. Ikke mye som skal til for hun blir sint på meg og far. Setter seg da ned med morsk ansikttsuttrykk og ser stygt på oss. Har vanskeligheter med å si unnskyld.

 

Flere her med trøsteord... Går dette over. Har en liten på 9 mnd og hun gråter faktisk mer enn han .

 

Anonymous poster hash: 2fe48...9e5

[Anonym bruker]

Min er et mareritt! Jeg tror han finner på faenskap bare for å få kjeft for tiden, jeg blir gal! Er lei av å kjefte, vil at vi skal kose oss uten en masse bråk og styr..  

Anonymous poster hash: 6a348...973

[Anonym bruker]

Samme her. En fjortis i miniatyr. Hun er nå 6 år og har vært sånn siden hun var 4,5, i økende grad verre og verre. 

Gråt, raseri, furting, sjokkerende frekk, u name it 

Anonymous poster hash: 95ab9...41e

[Anonym bruker]

Her blir det masse gråt i det siste. Han fyller 5 om en måned. Han gråter over alt lillebroren får. Han kan gråte fordi lillebroren fikk en ting i kinderegg og han fikk en annen ting, uansett hva det er snakk om.

Anonymous poster hash: 4fafe...a8b

[Anonym bruker]

Jada min blir 5 om noen uker. Dramaqueen deluxe. Og masse trass

 

Anonymous poster hash: 3d528...c6f

[Anonym bruker]

Gir dere barna deres positiv oppmerksomhet? Er dere "tilstede"? Må si jeg aldri har opplevd sånt med mine.

 

Anonymous poster hash: e160c...1ae

[beibilykke]

Ja!.fylte akkurat 5 og er på NEI kanalen. Mir sprø. Sier nei til alt nesten uansett hva!!!!

[Gjest Minnieropptatt]

Min er et mareritt! Jeg tror han finner på faenskap bare for å få kjeft for tiden, jeg blir gal! Er lei av å kjefte, vil at vi skal kose oss uten en masse bråk og styr..

 

Anonymous poster hash: 6a348...973

Han finner på faenskap for å få kjeft? Han finner måter å få oppmerksomhet på. Og ja, han VET at han får det når han gjør ting han ikke skal. Ikke så sikkert at han får det når han gjør ting som han skal. Positiv oppmerksomhet er ti ganger vanskeligere å gi, hvis jeg kan si det sånn, for da må du være der når det skjer.

Kanskje du må lete, men du finner det

 

Kanskje det viktigste av alt, det er du, som forelder, som har ansvaret for å snu det.

Endret 26. november 2014 av Minnieropptatt

[Anonym bruker]

Positiv oppmerksomhet kan bestå av komplimenter, at du bruker ord som flott og fint når han forteller om positive hendelser fra sin dag. Viktig å være tett på i en viss periode. Det sånn det er å være forelder.

 

Anonymous poster hash: e160c...1ae

[Anonym bruker]

Gir dere barna deres positiv oppmerksomhet? Er dere "tilstede"? Må si jeg aldri har opplevd sånt med mine.Anonymous poster hash: e160c...1ae

Nei, jeg bare kjefter å aldri gjør noen ting med barnet. Er han for vanskelig låser jeg han i kottet. Jesus, det må være lov å innrømme at man går gjennom en vanskeligere periode uten å få slengt at man ikke gir nok ros og oppmerksomhet til gullungen! (Og nei, jeg gjør ingenting av dette, annet enn i hodet mitt sent på kvelden når jeg vurderer å melde meg i Fremmedlegionen).

 

Her er vi I en god periode nå, men vi hadde en fase for ikke lenge siden der sjarmtrollet (med trykk på troll) var enda mer utfordrende enn vanlig. Skikkelig trassig tenpringsmodus, og trassanfall slik han ikke hadde en gang når han var i trassalderen (måtte vente 5 år for å se min sønn rulle på gulvet i sinne).

 

Og ja, vi ga positiv tilbakemelding, og vi var masse til stedet (mens vi redigerte "barn gis bort mot henting" annonse i hodet vårt). Men mye vil ha mer og han var like vanskelig, for av og til har barn perioder der alt er vanskelig, det skjer mye i livet deres og de må gå gjennom det på et vis. Også går det seg til, og den lille tenåringen på 5 blir en snill og fornuftig nesten 6-åring...frem til neste fase.

 

Kanskje deres barn er enklere enn mitt, eller dere er vanvittig mye bedre mødre enn meg. Det jeg vet er at jeg har en sønn som kan gå fra snill og grei til en krysning av Hitler og Chucky i perioder, og at det eneste jeg kan gjøre i slike perioder er å bite tennene sammen og fortsette å være dønn konsekvent, ri bølgen og hjelpe han på veien til å bli voksen. Det er jæv..g slitsomt underveis, men det var jeg som ønsket å få barn og tok sjansen på å få avkom som var like sta og egenrådig som meg og faren. Også koser vi oss dobbelt så mye når fasen er over og den snille godgutten er tilbake. Og jeg ville aldri byttet han mot en enklere unge uansett.

 

Anonymous poster hash: 681ff...661

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skremmende hvordan dere omtaler barn som troll som utøver faenskap. Dere skylder på barna. Hva med å snu det og heller spørre deg selv: Jeg ser at femåringen min går gjennom en vanskelig periode.. Hmm.. Hva kan være grunnen til det? Hvilke følelser er som dominerer og hvordan kan jeg snakke med barnet mitt om det?

 

Alle barn vil helst samarbeide, men de trenger å bli møtt på følelsene sine, slik at det oppstår en nær relasjon. Her er det kommunikasjonen fra den voksne til barnet som har feilet!

 

Anonymous poster hash: d335d...7b0

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skremmende hvordan dere omtaler barn som troll som utøver faenskap. Dere skylder på barna. Hva med å snu det og heller spørre deg selv: Jeg ser at femåringen min går gjennom en vanskelig periode.. Hmm.. Hva kan være grunnen til det? Hvilke følelser er som dominerer og hvordan kan jeg snakke med barnet mitt om det?

Alle barn vil helst samarbeide, men de trenger å bli møtt på følelsene sine, slik at det oppstår en nær relasjon. Her er det kommunikasjonen fra den voksne til barnet som har feilet! Anonymous poster hash: d335d...7b0

Det heter å få ut dampen. Det betyr ikke at vi egentlig tror at vi har troll, eller at vi sier det til de nevnte trollene. Alle har dårlige dager av og til, og alle får lyst til å slippe trykket en gang i blant. Heller her enn å kjefte på ungen eller mannen.

 

Når det gjelde påstanden om at "alle barn vil helst samarbeide", dette er reneste tøvet. For det første, husker jeg veldig godt mår jeg var barn og jeg prøvde å tøye strikken for å se hvor langt jeg klarte å dra det før mamma ble sint. Ikke at det var spesielt gøy når hun var sint (hun er "kald-sint" typen, ikke mye underholdning der), men bare fordi det var mulig. Og jeg har slettes ikke alltid lyst til å samarbeide den dag i dag.

 

Hva som skulle gjort mitt barn til et bedre menneske enn meg vet jeg ikke, han er et menneske med skne menneskeloge imperfeksjoner og skavanker. Og av og til har han ikke lyst til å samarbeide, og det min jobb å være den voksne selv om det er slitsomt. Da gjelder det å bevare roen og være konsekvent, og heller klage min nød over min 5-åring som tror han er 15 på et forum der han ikke selv er involvert.

 

Jeg er ikke HI, men jeg forstår fullt ut hennes behov for å uttrykke sin frustrasjon i perioder der det er vanskeligere å være en ansvarlig forelder. Om du aldri noensinne treffer en vegg i din barneoppdragelse, vitner det enten om at du 1) er et pedagogisk og psykologisk geni som aldri trår feil; 2) du har helt fantastiske perfekte barn som aldri gjør noe galt; 3) du definerer morsrollen på en helt annen måte enn det jeg gjør; 4) du er blind for egne svake punkter. Jeg tror det beste om menneske og derfor stemmer jeg for 3), men du står fritt til å tolke det som jeg er et udugelig og slem menneske hvis det passer deg.

 

Forøvrig ville jeg aldri byttet mitt uperfekt, viljesterk og sta barn mot ett snilt og lydig barn.

 

Anonymous poster hash: 681ff...661

[Anonym bruker]

Det er godt å lese vi er flere! Er veldig vanlig, min snart 5 åring har noen h utbrudd til tider, men vi snakker mye om det og hun blir stadig bedre! Alle følelser er lov, men å skrike , være frekk osv er ikke greit:-) Ser de er ganske like hele jente gruppa i bhg!

 

Anonymous poster hash: a9655...bbc

[Anonym bruker]

Det er godt å lese vi er flere! Er veldig vanlig, min snart 5 åring har noen h utbrudd til tider, men vi snakker mye om det og hun blir stadig bedre! Alle følelser er lov, men å skrike , være frekk osv er ikke greit:-) Ser de er ganske like hele jente gruppa i bhg! Anonymous poster hash: a9655...bbc

Ikke sant, den store forskjellen ift 2-års trassen er at de klarer å reflektere over tid. I hvert fall min sønn. For ikke så lenge siden, klikket han helt pga en yoghurt (laaang historie, og definitivt en overreaksjon fra hans side). Rullet seg på gulvet, slo sin far og det hele. Så når han hadde roet seg ned klm han bort til meg og sa at han egentlig ikke skjønte hva som hadde skjedd med han, det hadde bare kommet masse følelser som måtte ut som med en vulkan. Han kan gå fra super rasjonell og fornuftig til nærmest besatt, men han lærer faktisk av det også. Vi snakker en del om å bruke ord og ikke minst lære når og hvordan man skal gi seg. For vil det eller ikke, siste ord er det voksnes i mange saker, og slik vil det være en stund til.

 

Også legger han seg, og vi foreldre kan slippe ut litt damp og mimre om tiden der vi klage over hvor vanskelig det var å være katteeier, for han krevde så masse av oss...

 

Anonymous poster hash: 681ff...661