Syns dere dette er "feil" av foreldrene?

[Anonym bruker]

Gutten min på fire har ei venninne i barnehagen. De er begge 4 år. Denne jenta er ekstremt sjenert og virker litt usikker. Vi har prøvd å prate litt med foreldrene for at barna kanskje kan treffes litt på fritiden, men de har aldri tid til å prate, sier så vidt hei. Jenta blir levert sent hver dag og gråter ved levering og har vanskelig for å komme inn i leken (virker det som). Jeg pleier å levere litt tidligere, men har sett det et par ganger også sier gutten min at ******** alltid gråter ved levering.

De er ALDRI med på aktiviteter som barnehagen arrangerer. På juletrefest og sommerfest så kommer de ikke, på fn dagene så har jenta fri og på foreldrekaffe henter de sent (pleier alltid å hente tidlig) så hun er der uten foreldre. De møter heller ikke opp på foreldremøter.

Jeg vet det ikke er min sak, men syns så synd på denne jenta som tydelig trenger et lite push når det gjelder det sosiale og foreldrene hjelper ikke akkurat til når de utelukker henne fra disse arrangementene.

 

Anonymous poster hash: 56da7...564

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du ikke har noe med dette.

 

 

Anonymous poster hash: c232c...586

[Anonym bruker]

Jeg tipper jenta har arvet sjenertheten fra foreldrene. Sosial angst?

 

Anonymous poster hash: e9a78...a1b

[Mother Gothel]

Jeg tenker at du ikke har noe med dette.

 

 

Anonymous poster hash: c232c...586

 

Det må da være lov å bry seg!?

[Superdolly]

Dette høres så ekstremt ut at jeg umiddelbart tenker at disse foreldrene sliter med noe. Sosial angst eller noe.

[Anonym bruker]

Dette høres så ekstremt ut at jeg umiddelbart tenker at disse foreldrene sliter med noe. Sosial angst eller noe.

De er oppegående mennesker, typisk karriere mennesker. Ikke det at man ikke kan ha sosial angst fordi altså, men det er ikke det første som slår meg.

 

 

Anonymous poster hash: 78f5f...8af

[Anonym bruker]

Har opplevd noe lignende, men vi klarte å få litt kontakt med dem til slutt. Spesielt økte interessen da de forstod at vi gjerne "lånte" datteren deres uten at de trengte å være med, og uten at det trengte å gå begge veier. De var rett og slett veldig travle og ikke så veldig engasjerte...

Anonymous poster hash: 6dc1e...7ae

[Gjest Julia1984]

Veldig trist når ikke foreldre involverer seg i barnas hverdag

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes det er feil av foreldrene.

 

Det er dessverre ikke så mye du får gjort med det, utover at du jo kan f.eks invitere jenta hjem til dere.

Anonymous poster hash: 0d567...da0

[valkyrien]

For alt du vet så kan det hende jenta har utfordringer som gjør at det er best for henne at hun slipper sånne aktiviteter...

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at du ikke har noe med dette.

 

 

Anonymous poster hash: c232c...586

Det må da være lov å bry seg!?

Hvorfor i all verden skal HI bry seg med dette?

 

Anonymous poster hash: c232c...586

[Anonym bruker]

Gutten min på fire har ei venninne i barnehagen. De er begge 4 år. Denne jenta er ekstremt sjenert og virker litt usikker. Vi har prøvd å prate litt med foreldrene for at barna kanskje kan treffes litt på fritiden, men de har aldri tid til å prate, sier så vidt hei. Jenta blir levert sent hver dag og gråter ved levering og har vanskelig for å komme inn i leken (virker det som). Jeg pleier å levere litt tidligere, men har sett det et par ganger også sier gutten min at ******** alltid gråter ved levering.

De er ALDRI med på aktiviteter som barnehagen arrangerer. På juletrefest og sommerfest så kommer de ikke, på fn dagene så har jenta fri og på foreldrekaffe henter de sent (pleier alltid å hente tidlig) så hun er der uten foreldre. De møter heller ikke opp på foreldremøter.

Jeg vet det ikke er min sak, men syns så synd på denne jenta som tydelig trenger et lite push når det gjelder det sosiale og foreldrene hjelper ikke akkurat til når de utelukker henne fra disse arrangementene.

 

Anonymous poster hash: 56da7...564

Det er da i barnehageHVERDAGEN et barn sosialiseres, ikke i de 3-5 ekstra arrangementene med dere voksne til stede. De tingene har bhg bare for vår skyld, så vi voksne skal få et forhold til stedet og til hverandre.

Jeg syns for øvrig ikke det fins noe mer fremmedgjørende og mindre "sosialt" enn den kunstige kaffedrikkingen med folk jeg ikke kjenner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 90362...f62

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være en sammenheng, vet du. Jenten kan være sjenert og foreldrene kan ha begrensninger som gjør at de ikke kan delta på barnehagens arrangement. Det siste året vi var i Norge deltok jeg ikke på et eneste arrangement i barnehagens regi. Det hadde ikke å gjøre med sosial angst, men at jeg hadde en lederstilling i et lite firma og fryktelig lite fleksibilitet ift deltakelse i aktiviteter på dagtid. Mannen var heller ikke med, for han var ukependler i utlandet. Den lille tiden vi hadde sammen som familie var hellig. Du ville sikkert oppfattet oss som skikkelig asosiale typer, bortsett fra at gutten vår ikke er spesielt sjenert av seg.

 

Ang. å arrangere playdate med jenten, et lite tips fra meg som var karrierekvinne før og som har erfaring fra sønnens bestekompis som har en super travel advokatmor: bruk sms/epost i kommunikasjon, for det som blir sagt i garderoben ofte blir glemt med en gang man kommer på kontoret. Og når du avtaler det første besøket, gjør det så lavterskel som mulig for foreldrene. Når hun har kommet en gang og det har gått bra, tilby å gjøre det oftere, men gjør det klart at du ikke forventer noe tilbake. Moren til guttens bestekompis var veldig flau over at hun ikke kunne invitere tilbake på ukedager, men hun jobber til 17.00 hver dag og sliter nok fra før med å få ting til å gå rundt. Jeg tar gutten med meg omtrent ukentlig og hun henter hos oss etter jobben; jeg har presentert det som en tjeneste overfor min sønn og gjort det klart at jeg ikke forventer at hun inviterer tilbake. Vi avtaler alt på sms. Det som er morsomt er at vi er blitt venninner etter en forsiktg start, og treffes til lunsj en gang i blant på ukedager.

 

Anonymous poster hash: 9f340...347

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke omgås andre foreldre og barn hvis foreldrene er helt håpløse.

Kanskje det er tilfellet her?

 

Anonymous poster hash: 03455...dde

[Cruella De Vil]

Kjernen i saken her er vel egentlig at sønnen din og denne jenta leker litt sammen og du har lyst til å invitere henne hjem? I så fall er det da bare å sende en sms til moren/faren og spørre om dere kan ha henne med hjem en dag? 

 

I barnehagen vår har vi for øvrig også et barn på stor avdeling som gråter hver eneste gang ved levering. Jeg vet uansett at han har det fint i barnehagen, gråten slutter etter litt og når jeg henter ser jeg at han er i full sving og leker med de andre barna. Så det trenger ikke å være noe galt med barn/foreldre selv om barnet gråter ved levering.

[Anonym bruker]

 

Dette høres så ekstremt ut at jeg umiddelbart tenker at disse foreldrene sliter med noe. Sosial angst eller noe.

De er oppegående mennesker, typisk karriere mennesker. Ikke det at man ikke kan ha sosial angst fordi altså, men det er ikke det første som slår meg.Anonymous poster hash: 78f5f...8af

Typisk karrieremennesker, som leverer sent og henter tidlig? Høres rart ut

 

Anonymous poster hash: 06e51...269

[Anonym bruker]

 

Gutten min på fire har ei venninne i barnehagen. De er begge 4 år. Denne jenta er ekstremt sjenert og virker litt usikker. Vi har prøvd å prate litt med foreldrene for at barna kanskje kan treffes litt på fritiden, men de har aldri tid til å prate, sier så vidt hei. Jenta blir levert sent hver dag og gråter ved levering og har vanskelig for å komme inn i leken (virker det som). Jeg pleier å levere litt tidligere, men har sett det et par ganger også sier gutten min at ******** alltid gråter ved levering.

De er ALDRI med på aktiviteter som barnehagen arrangerer. På juletrefest og sommerfest så kommer de ikke, på fn dagene så har jenta fri og på foreldrekaffe henter de sent (pleier alltid å hente tidlig) så hun er der uten foreldre. De møter heller ikke opp på foreldremøter.

Jeg vet det ikke er min sak, men syns så synd på denne jenta som tydelig trenger et lite push når det gjelder det sosiale og foreldrene hjelper ikke akkurat til når de utelukker henne fra disse arrangementene.

 

Anonymous poster hash: 56da7...564

Det er da i barnehageHVERDAGEN et barn sosialiseres, ikke i de 3-5 ekstra arrangementene med dere voksne til stede. De tingene har bhg bare for vår skyld, så vi voksne skal få et forhold til stedet og til hverandre.

Jeg syns for øvrig ikke det fins noe mer fremmedgjørende og mindre "sosialt" enn den kunstige kaffedrikkingen med folk jeg ikke kjenner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 90362...f62

 

 

 

Signerer. Her arrangeres alle ting i foreldrenes arbeidstid. Jeg kan ikke ta meg fri i hytt og vær, og er med på noe, men ikke på alt. Er ikke nær venn med noen av foreldrene og for meg blir det lite hyggelig å sitte der med en kaffekopp og glane i en vegg mens andre prater. Gjør det innimellom for barnets skyld.

 

Anonymous poster hash: c953c...a37

[Superdolly]

 

 

Dette høres så ekstremt ut at jeg umiddelbart tenker at disse foreldrene sliter med noe. Sosial angst eller noe.

De er oppegående mennesker, typisk karriere mennesker. Ikke det at man ikke kan ha sosial angst fordi altså, men det er ikke det første som slår meg.Anonymous poster hash: 78f5f...8af

Typisk karrieremennesker, som leverer sent og henter tidlig? Høres rart utAnonymous poster hash: 06e51...269

Jeg tenkte det samme... Ser også at hun som skriver typiske karrieremennesker har en annen kode enn HI.