I disse gavetider.

[Anonym bruker]

Enig i denne?

 

http://m.db.no/2010/12/21/tema/klikk/helse/14799850/?www=1

 

Anonymous poster hash: 74686...457

[Anonym bruker]

Nja ikke helt. Hvem har bestemt at dette setter barnet i forlegenhet? Min 3-åring vet for eksempel utmerket godt at man sier takk for maten før man går fra bordet, men han glemmer det ofte. Han blir derimot kjempestolt når han (hver gang) klarer å svare riktig når jeg spør ham: "Hva sier du da?"

 

Om det er sånn at spørsmålet setter noen barn i forlegenhet, så får man bruke en annen metode for dem, men man må jo, som med det meste annet, se an barnet.

Anonymous poster hash: f8fcd...e18

[Anonym bruker]

Virker ikke som sønnen min på 3 år heller reagerer på at jeg minner han på hva han må si når han går fra bordet.

De krever jo det samme i barnehagen.Der får ingen gå fra bordet uten å si takk for maten.

Anonymous poster hash: d0508...ef1

[Nebbdyret]

Eg tenker eg er født 100 år for seint..

 

Skal eit barn bli flau fordi ein minner barnet på at det er høflig å takke? Ein ting er om ein hadde peika på barnet og sagt noko ala " haha, DU gløymte å takke, nanananana". Då heng ein ut barnet og det blir sjølvsagt flau. Men å forsiktig minne dei på ting ser eg på som ein god måte å hjelpe bornet på å huske, ikkje som uthenging av bornet.

[Anonym bruker]

Jeg minner barnet mitt på å takke. Det kalles oppdragelse og flere burde prøve det. Jeg kan til og med kjefte på barnet mitt når barnet oppfører seg dårlig mot foreldre eller andre. Satser på at resultatet er at jeg ikke får en uoppdragen ufyselig unge som ingen gidder er rundt til slutt.

 

Men for all del, pakk ungene inn i rosa bomull, de tåler sikkert en smell når de blir voksne og møter motgang og korrigering.... Not.

 

Anonymous poster hash: 65894...bbf

[Anonym bruker]

Interessant at dere mener at en barnepsykolog tar feil.. Har dere ikke sett barn som blir litt forlegen når noen ber dem om å takke? Føler dere at "takken" er ekte og kommer fra hjertet?

 

Anonymous poster hash: 74686...457

[Anonym bruker]

Interessant at dere mener at en barnepsykolog tar feil.. Har dere ikke sett barn som blir litt forlegen når noen ber dem om å takke? Føler dere at "takken" er ekte og kommer fra hjertet?

 

Anonymous poster hash: 74686...457

 

Jo det har jeg, men det er ikke dermed sagt at ALLE blir det, slik det påstås her. Denne barnepsykologen har ikke møtt mitt barn. Jeg kan da ikke rette oppdragelsen av mitt barn etter hvordan andre barn ville reagert?

 

Anonymous poster hash: f8fcd...e18

[Anonym bruker]

 

Interessant at dere mener at en barnepsykolog tar feil.. Har dere ikke sett barn som blir litt forlegen når noen ber dem om å takke? Føler dere at "takken" er ekte og kommer fra hjertet?

 

Anonymous poster hash: 74686...457

 

Jo det har jeg, men det er ikke dermed sagt at ALLE blir det, slik det påstås her. Denne barnepsykologen har ikke møtt mitt barn. Jeg kan da ikke rette oppdragelsen av mitt barn etter hvordan andre barn ville reagert?

 

Anonymous poster hash: f8fcd...e18

 

 

Jeg husker forresten hvor forlegen jeg ble da jeg, som ganske stort barn, fant ut om alle de situasjonene hvor jeg burde ha takket, men ikke gjorde det fordi jeg ikke visste om det. Da ønsket jeg virkelig at mine foreldre hadde lært meg dette og minnet meg på det.

 

Etter den opplevelsen synes jeg absolutt det er viktigere at man lærer det enn akkurat hvordan man lærer det og at det er 100% pedagogisk riktig.

 

Anonymous poster hash: f8fcd...e18

[PRobert]

Er ingen som dauer av å bli flaue innimellom, så akkurat den biten bekymrer meg midt i rattata.

 

Løsningen er enkel, husk å takke og generelt være høflig, så slipper man å potensielt bli flau når man blir korrigert.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var veldig flaut når moren min sa det, hun fortet seg alltid å si "hva sier du nå???" Før jeg rakk å si takk og da virket det som om jeg ikke hadde tenkt å si det av meg selv noe jeg hadde..

 

Anonymous poster hash: ca7e0...299

[Anonym bruker]

Jeg tenker at flauet er en følelse som er helt greit å erfare en gang i blant og som man kan lære av. Jeg er 100% uenig dersom poenget med barneoppdragelse er å unngå at barnet føler noe som helst ubehag.

 

Når det er sagt er det viktig å vise respekt og høflighet overfor barnet sitt, en rolig påminnelse kommer lenger enn brautende korrigering når det gjelder å takke. Julaften er uansett ikke riktig tidspunkt for å drive barneoppdragelse.

 

Når det gjelder barn som viser tegn til skuffelse foran en gave, synes jeg at den er vanskeligere. Vi har hatt denne opplevelsen en gang, og da var det mor og far som ble meget flau over avkommet sitt. Vi løste det ved å takke demonstrativt på hans vegne og snakke med han etter hendelsen om hvor viktig det er å takke selv om man er skuffet over gaven. Det hjelper ikke at barna gjerne er slitne på Julaften, trøtte barn har mindre kontroll og egne impulser enn ellers. Samtidig kan jeg forstå på et vis at en 5 år gammel gutt har mer lyst på Lego enn klær til Jul... I år skal vi snakke om det i forkant av Julaften, om det skjer noe underveis tror jeg at vi skal ta han til side så han kan snakke om sin skuffelse med en av oss uten vitner, og deretter komme tilbake for å takke.

 

Anonymous poster hash: c8d33...2fe

[Anonym bruker]

Interessant at dere mener at en barnepsykolog tar feil.. Har dere ikke sett barn som blir litt forlegen når noen ber dem om å takke? Føler dere at "takken" er ekte og kommer fra hjertet?

 

Anonymous poster hash: 74686...457

En takk som kommer fra hjertet kommer ofte av seg selv.  Jeg ønsker at mine barn skal lære å takke fordi det er "standard oppførsel" i noen tilfeller, f.eks. sier jeg takk når jeg får vekslepenger i butikken, ikke fordi jeg er voldsomt glad for å få MINE penger, men fordi det er det man gjør.  

 

Anonymous poster hash: a247b...dac

[Anonym bruker]

Hva med denne:

På et ukentlig arrangement på barneskolen 5-7. klasse trekkes det hver gang 3 små premier. Loddet koster ingenting, alle som deltar på arrangementet er med i trekningen. Dersom du ikke takker må premien leveres tilbake og den blir trukket på nytt. Alle barna er klar over denne reglen og det har aldri hent at et barn har glemt dette to ganger.

 

Er det ok?

 

Anonymous poster hash: 3b649...3ab