Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #1 Skrevet 24. november 2014 Vet ikke hvor jeg vil med dette.. men håper noen der ute kan komme med noen gode råd. Da jeg var 16 år var jeg sammen med en gutt som var 23. Vi hadde det veldig fint i begynnelsen sånn de fleste forhold er... Etter hvert viste denne gutten et sinne som gjorde meg redd, så redd at jeg ikke turte å gå ifra han. Det begynte med at han ødela ting, kastet ting vegg imellom hyla og skrek til meg om jeg ikke ville ligge med han der og da. I begynnelsen gikk det greit, han ble sint men gjorde ikke noe mer. Etterhvert tvang han meg til å runke og suge han mens han så på porno.. Så tvang han meg til sex. Da jeg ikke ble våt brukte han glidemiddel. Han holdt på sånn ganske mange måneder før jeg klarte å komme meg vekk fra han. Han drev lenge å sa at han kom til å ta livet sitt osv om jeg gikk ifra han. Han prøvde også dette da det ble slutt så det var ingen tom trussel. I dag er jeg 27 år.. Jeg sliter med sex, alt minner meg om han. Om jeg ligger nederst får jeg panikk om kjæresten min tar i litt for hardt, litt for langt inn, litt for fort osv. Jeg klarer heller ikke at det blir vått der nede pga det minner meg om alt glidemiddelet han tok på. Om jeg er rir blir jeg nervøs for å ikke gjøre det "riktig". samme med oralsex. Jeg har aldri snakket med noen om dette, bortsett fra ei venninne som vet alt og så hvordan jeg hadde det da jeg var sammen med xn. Jeg er for flau til å ta kontakt med en psykolog pga det er 11 år siden det skjedde. Jeg vet jeg burde kommet over der nå, kjæresten min er ikke i nærheten av xn... Og jeg vet godt han aldri ville gjort noe for å skade meg eller noe mot min vilje. Men jeg synes det ødelegger så mye for oss når jeg 1/3 ganger (ca) får panikk, kaster og og begynner å skjelve og gråte. Kjæresten min vet hva jeg har blitt utsatt for, stopper opp med engang han merker at jeg begynner å spenne meg på "feil" måte. holder rundt meg og sier at det går bra... at det ikke plager han at jeg får panikk.. men jeg vet at det plager han... og det plager meg... Hvordan kommer man over sånt? Hvorfor går det bra noen ganger og andre ikke? Føler meg helt elendig Anonymous poster hash: a8ce6...82a
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #2 Skrevet 24. november 2014 Stakkars, kjære deg!! Du fortjener stor respekt fordi du kom deg unna! Du klarte d, så da skal du jammen klare å ta tilbake livet & seksualiteten din også! Og så bra at du har funnet deg en forståelsesfull kjæreste Grepene du selv har tatt leder meg til å tro at du vil komme over dette! Men d vil kreve vondt, forløsende arbeid og jeg vil dessverre si at du MÅ ha profesjonell hjelp!! D er IKKE flaut! Du er et offer, dvs at d finnes et svin der ute som skal ha ALL skyld!! ALL!!!!!!! Værsåsnill, ta mitt råd og søk profesjonell hjelp! Jeg lover at dersom du visste hvem jeg var, så hadde du takket meg i etterkant Anonymous poster hash: d11dc...e47
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #3 Skrevet 24. november 2014 Stakkars, kjære deg!! Du fortjener stor respekt fordi du kom deg unna! Du klarte d, så da skal du jammen klare å ta tilbake livet & seksualiteten din også! Og så bra at du har funnet deg en forståelsesfull kjæreste Grepene du selv har tatt leder meg til å tro at du vil komme over dette! Men d vil kreve vondt, forløsende arbeid og jeg vil dessverre si at du MÅ ha profesjonell hjelp!! D er IKKE flaut! Du er et offer, dvs at d finnes et svin der ute som skal ha ALL skyld!! ALL!!!!!!! Værsåsnill, ta mitt råd og søk profesjonell hjelp! Jeg lover at dersom du visste hvem jeg var, så hadde du takket meg i etterkant Anonymous poster hash: d11dc...e47 Hvem du er? Er du en kjent person? Har du et yrke som tilsier at du vet litt om dette? Har du opplevd noe slik selv? Anonymous poster hash: 9bf9d...3d6
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #4 Skrevet 24. november 2014 Stakkars, kjære deg!! Du fortjener stor respekt fordi du kom deg unna! Du klarte d, så da skal du jammen klare å ta tilbake livet & seksualiteten din også! Og så bra at du har funnet deg en forståelsesfull kjæreste Grepene du selv har tatt leder meg til å tro at du vil komme over dette! Men d vil kreve vondt, forløsende arbeid og jeg vil dessverre si at du MÅ ha profesjonell hjelp!! D er IKKE flaut! Du er et offer, dvs at d finnes et svin der ute som skal ha ALL skyld!! ALL!!!!!!! Værsåsnill, ta mitt råd og søk profesjonell hjelp! Jeg lover at dersom du visste hvem jeg var, så hadde du takket meg i etterkant Anonymous poster hash: d11dc...e47 Problemet er at jeg ikke klarer å snakke om det uten å begynne å gråte... Vil ikke snakke om det for jo mer jeg snakker om det eller tenker på det jo oftere får jeg panikk. jeg fortalte kjæresten min dette ved å skrive det til han på en langt tekstmelding med beskjed om at jeg ikke vil at han skal snakke om det face to face for det klarer jeg ikke Anonymous poster hash: a8ce6...82a
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #5 Skrevet 24. november 2014 Stakkars, kjære deg!!Du fortjener stor respekt fordi du kom deg unna! Du klarte d, så da skal du jammen klare å ta tilbake livet & seksualiteten din også!Og så bra at du har funnet deg en forståelsesfull kjæreste :)Grepene du selv har tatt leder meg til å tro at du vil komme over dette!Men d vil kreve vondt, forløsende arbeid og jeg vil dessverre si at du MÅ ha profesjonell hjelp!! D er IKKE flaut! Du er et offer, dvs at d finnes et svin der ute som skal ha ALL skyld!! ALL!!!!!!!Værsåsnill, ta mitt råd og søk profesjonell hjelp!Jeg lover at dersom du visste hvem jeg var, så hadde du takket meg i etterkant Anonymous poster hash: d11dc...e47 Problemet er at jeg ikke klarer å snakke om det uten å begynne å gråte... Vil ikke snakke om det for jo mer jeg snakker om det eller tenker på det jo oftere får jeg panikk. jeg fortalte kjæresten min dette ved å skrive det til han på en langt tekstmelding med beskjed om at jeg ikke vil at han skal snakke om det face to face for det klarer jeg ikke Anonymous poster hash: a8ce6...82a Hvorfor skal du ikke gråte da?? Du må jo bli ferdig med d! Dvs du må gjennom mange nivå; sinne, sorg, redsel, anerkjennelse, osv... Jeg vil faktisk si at du hadde vært 'unormal' dersom du IKKE gråt!! Du har vært gjennom noe fryktelig vondt! Psykologer er vant til gråtende pasienter Du må bare ta første skritt og komme i gang! Anonymous poster hash: d11dc...e47
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #6 Skrevet 24. november 2014 Stakkars, kjære deg!! Du fortjener stor respekt fordi du kom deg unna! Du klarte d, så da skal du jammen klare å ta tilbake livet & seksualiteten din også! Og så bra at du har funnet deg en forståelsesfull kjæreste Grepene du selv har tatt leder meg til å tro at du vil komme over dette! Men d vil kreve vondt, forløsende arbeid og jeg vil dessverre si at du MÅ ha profesjonell hjelp!! D er IKKE flaut! Du er et offer, dvs at d finnes et svin der ute som skal ha ALL skyld!! ALL!!!!!!! Værsåsnill, ta mitt råd og søk profesjonell hjelp! Jeg lover at dersom du visste hvem jeg var, så hadde du takket meg i etterkant Anonymous poster hash: d11dc...e47 Problemet er at jeg ikke klarer å snakke om det uten å begynne å gråte... Vil ikke snakke om det for jo mer jeg snakker om det eller tenker på det jo oftere får jeg panikk. jeg fortalte kjæresten min dette ved å skrive det til han på en langt tekstmelding med beskjed om at jeg ikke vil at han skal snakke om det face to face for det klarer jeg ikke Anonymous poster hash: a8ce6...82a Kjære Hi, da er det enda viktigere at du faktisk får snakket om det. Det er naturlig å gråte, selv om det ikke føles så bra for deg. Jeg tror det er viktig at du får satt ord på det som skjedde, muntlig. Nå vet ikke jeg hvordan psykologer og/eller psykiatere arbeider, men hva med å skrive ned hva du opplevde, slik du gjorde til kjæresten din. Lever det til psykiateren/psykologen, og skriv også at du ikke klarer snakke om det, og vil at han eller hun skal finne en måte å ringe inn emnet på, uten at du føler det "kommer brått på". Men at personen forsiktig nærmer seg emnet, og tar et skritt tilbake hver gang du blir opprørt, og prøver annen taktikk. Men selvfølgelig, veldig trolig må du gjennom snørr og tårer før dette er over! Det blir nok verre før det blir bedre - men det blir bedre, Hi. Alt kan bli så uendelig mye bedre om du bare får riktig hjelp og oppfølgning. Det er en prosess, som vil starte som tung og vanskelig, for deretter å bli bedre. Høres ut som du har en fantastisk kjæreste. Ikke skyv ham unna, la ham heller hjelpe og støtte deg i prosessen. Masse lykke til! Anonymous poster hash: c1d3a...da7
Anonym bruker Skrevet 24. november 2014 #7 Skrevet 24. november 2014 Synes du skal gå til sexolog eller traumeterapi. De er spesialutdannet på nettopp dette. Det er ikke noe rart at du sliter med dette - 11 år er ikke lang tid når det ikke har skjedd noe bearbeidelse - det blir ikke bedre bare av at årene går... Dette kan du få hjelp med! Og det er mange (desverre) som har liknende opplevelser. Det er mulig å få et godt sexliv for deg igjen :-)Lykke til og stor klem! Anonymous poster hash: da585...52e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå