Noen som har bodd i utlandet med mann og barn, for deretter å flytte hjem til Norge med barnet?

[Anonym bruker]

Er norsk statsborger, og mannen er britisk. Vi bor i Storbritannia og har ett barn. Barnet har både norsk og britisk statsborgerskap. Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg kan holde ut i ekteskapet. Mannen har et alkoholproblem, samt problemer som sinnemestring, depresjon og stygge holdninger. Nå har jeg gitt ham sjanse på sjanse, men han klarer ikke legge alkoholen på hylla. De andre problemene er ille nok i det lange løp, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp med en far som drikker (om så bare litt) hver eneste dag, og som drikker seg full hjemme alene og holder det gående hele natta 2-3 ganger i måneden.

 

Er så sliten av dette, og jeg har ikke noe nettverk her. Ingen venner, ingen familie utenom mannens familie. Er ikke veldig "close" med noen av dem. De vet alle om hans alkoholproblem, men de synes å forvente at jeg bare biter tenna sammen og lukker øynene for det som skjer. Jeg tror ikke han kommer til å forandre seg, for han sier selv at han ikke har noe problem, og ønsker dermed ikke å slutte og drikke. Det er jo så godt, og han er så stressa må skjønne. Det er vel ikke noe problem, hæ? Jo, det er det. Særlig når han nå har begynt å drikke etter at jeg har lagt meg, og dermed sitter oppe halve natta, og sover halve formiddagen. Han er student igjen, så da kan han holde på slik, synes han nok selv.

 

Jaja, nå var det ikke egentlig meningen å bare sutre. Jeg ville egentlig bare høre om noen andre hadde vært igjennom et brudd med en utenlandsk statsborger, og valgt å flytte hjem igjen til Norge. Hvordan gikk det for seg? Hvilket land var det snakk om? Hvordan ble det hjemme i Norge igjen? Var det mye styr med rettsak og slike ting? Jeg kan jo nemlig ikke bare ta med ungen og dra, eller jeg kan jo det, men det er ikke akkurat rette måten å gjøre det på.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

[Mandala]

Du kan vel i verste fall bli anklaget for kidnapping? Eller, det er jo helt bestemt kidnapping om du bare drar med barnet.

[Anonym bruker]

Du må bare komme deg hjem. Savnet til venner og familie vil bare bli værre med tiden, især når du ikke trives med mannen din. Jeg bor i Danmark med mann og tre barn, har heldigvis en super mann, men han vil ikke til Norge, så vi blir her.

Jeg savner venner og familie så ser gjør vondt hver dag, og tør ikke tenke på hvordan det ville vært med en ustabil mann i tillegg.

Jeg ville gjort den på den riktige måten, med rettsak og alt som må til.

Lykke til

Klem

 

Anonymous poster hash: eb6b7...034

[Anonym bruker]

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

[Anonym bruker]

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Skjønner jo det. Ville bare si at du bør komme deg hjem og starte processen før der blir enda værre

 

 

 

Anonymous poster hash: eb6b7...034

[Anonym bruker]

Ville tatt kontakt med den norske ambassaden jeg, hørt om de hadde erfaringer å dele. Er det beste for deg å ha en norsk advokat som jobber utfra norske regler og lover (siden både du og barnet er norsk) eller er det best med en advokat der du bor fordi det er der barnet er født?

 

Anonymous poster hash: f3077...d56

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Skjønner jo det. Ville bare si at du bør komme deg hjem og starte processen før der blir enda værreAnonymous poster hash: eb6b7...034

 

 

Det var svar til hun som postet rett før deg  

 

Ville tatt kontakt med den norske ambassaden jeg, hørt om de hadde erfaringer å dele. Er det beste for deg å ha en norsk advokat som jobber utfra norske regler og lover (siden både du og barnet er norsk) eller er det best med en advokat der du bor fordi det er der barnet er født?Anonymous poster hash: f3077...d56

Må nok ha britisk advokat siden det må gjennom det britiske rettssystemet. For å komplisere ting ytterligere, så er vi gift i Norge og må egentlig på mekling der, men det er visse unntak når begge foreldrene bor utenlands. Eller, det kan gjøres unntak i visse tilfeller. Aller helst skal man egentlig hjem til Norge for å mekle ettersom jeg har forstått, men hva skal man mekle om der hjemme når det praktiske i alle tilfeller må gjennom systemet her borte? Planen var uansett bare å bo her i tre år mens mannen studerte, også skulle vi etablere oss i Norge. Det er ennå 2.5 år til, så føler ikke akkurat jeg kan vente så lenge heller. Føler hele greia bare er en kjip suppe. Vil jo helst at det skal funke med mannen min, men jeg må tenke på at det er et barn som skal vokse opp med gode forbilder også, og det er han ikke med mindre han skjerper seg kraftig.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

[skjotta]

 

 

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Skjønner jo det. Ville bare si at du bør komme deg hjem og starte processen før der blir enda værreAnonymous poster hash: eb6b7...034

 

Det var svar til hun som postet rett før deg

 

Ville tatt kontakt med den norske ambassaden jeg, hørt om de hadde erfaringer å dele. Er det beste for deg å ha en norsk advokat som jobber utfra norske regler og lover (siden både du og barnet er norsk) eller er det best med en advokat der du bor fordi det er der barnet er født?Anonymous poster hash: f3077...d56

Må nok ha britisk advokat siden det må gjennom det britiske rettssystemet. For å komplisere ting ytterligere, så er vi gift i Norge og må egentlig på mekling der, men det er visse unntak når begge foreldrene bor utenlands. Eller, det kan gjøres unntak i visse tilfeller. Aller helst skal man egentlig hjem til Norge for å mekle ettersom jeg har forstått, men hva skal man mekle om der hjemme når det praktiske i alle tilfeller må gjennom systemet her borte? Planen var uansett bare å bo her i tre år mens mannen studerte, også skulle vi etablere oss i Norge. Det er ennå 2.5 år til, så føler ikke akkurat jeg kan vente så lenge heller. Føler hele greia bare er en kjip suppe. Vil jo helst at det skal funke med mannen min, men jeg må tenke på at det er et barn som skal vokse opp med gode forbilder også, og det er han ikke med mindre han skjerper seg kraftig.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Mekling "trenger" du ikke at han møter opp på. Pass på at han får innkallelse og møter han ikke mekler du med deg selv 😉 bare du møter opp får du rettigheter til alle stønader.

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Skjønner jo det. Ville bare si at du bør komme deg hjem og starte processen før der blir enda værreAnonymous poster hash: eb6b7...034

 

Det var svar til hun som postet rett før deg

 

Ville tatt kontakt med den norske ambassaden jeg, hørt om de hadde erfaringer å dele. Er det beste for deg å ha en norsk advokat som jobber utfra norske regler og lover (siden både du og barnet er norsk) eller er det best med en advokat der du bor fordi det er der barnet er født?Anonymous poster hash: f3077...d56

Må nok ha britisk advokat siden det må gjennom det britiske rettssystemet. For å komplisere ting ytterligere, så er vi gift i Norge og må egentlig på mekling der, men det er visse unntak når begge foreldrene bor utenlands. Eller, det kan gjøres unntak i visse tilfeller. Aller helst skal man egentlig hjem til Norge for å mekle ettersom jeg har forstått, men hva skal man mekle om der hjemme når det praktiske i alle tilfeller må gjennom systemet her borte? Planen var uansett bare å bo her i tre år mens mannen studerte, også skulle vi etablere oss i Norge. Det er ennå 2.5 år til, så føler ikke akkurat jeg kan vente så lenge heller. Føler hele greia bare er en kjip suppe. Vil jo helst at det skal funke med mannen min, men jeg må tenke på at det er et barn som skal vokse opp med gode forbilder også, og det er han ikke med mindre han skjerper seg kraftig.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Mekling "trenger" du ikke at han møter opp på. Pass på at han får innkallelse og møter han ikke mekler du med deg selv 😉 bare du møter opp får du rettigheter til alle stønader.

Men nå har vel ikke hun rett på stønader når hun ikke bor i Norge?

 

 

 

Anonymous poster hash: 761b0...4df

[skjotta]

 

 

 

 

Selvfølgelig hadde det vært "enkelt og greit" og kunne rydde opp i ting fra Norge, men det blir nok neppe til at jeg gjør det på den måten, nei. Er ikke slik at jeg planlegger å bare ta med ungen og dra, altså. Når jeg skriver "jeg kan jo det", så mener jeg rent praktisk at det jo går an, men det betyr ikke at det går an.Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Skjønner jo det. Ville bare si at du bør komme deg hjem og starte processen før der blir enda værreAnonymous poster hash: eb6b7...034

 

Det var svar til hun som postet rett før deg

 

Ville tatt kontakt med den norske ambassaden jeg, hørt om de hadde erfaringer å dele. Er det beste for deg å ha en norsk advokat som jobber utfra norske regler og lover (siden både du og barnet er norsk) eller er det best med en advokat der du bor fordi det er der barnet er født?Anonymous poster hash: f3077...d56

Må nok ha britisk advokat siden det må gjennom det britiske rettssystemet. For å komplisere ting ytterligere, så er vi gift i Norge og må egentlig på mekling der, men det er visse unntak når begge foreldrene bor utenlands. Eller, det kan gjøres unntak i visse tilfeller. Aller helst skal man egentlig hjem til Norge for å mekle ettersom jeg har forstått, men hva skal man mekle om der hjemme når det praktiske i alle tilfeller må gjennom systemet her borte? Planen var uansett bare å bo her i tre år mens mannen studerte, også skulle vi etablere oss i Norge. Det er ennå 2.5 år til, så føler ikke akkurat jeg kan vente så lenge heller. Føler hele greia bare er en kjip suppe. Vil jo helst at det skal funke med mannen min, men jeg må tenke på at det er et barn som skal vokse opp med gode forbilder også, og det er han ikke med mindre han skjerper seg kraftig.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Mekling "trenger" du ikke at han møter opp på. Pass på at han får innkallelse og møter han ikke mekler du med deg selv 😉 bare du møter opp får du rettigheter til alle stønader.

Men nå har vel ikke hun rett på stønader når hun ikke bor i Norge?

 

 

 

Anonymous poster hash: 761b0...4df

Hun vil jo flytte hjem. Dobbel barnetrygd, stønad til barnepass osv krever meklingsattest.

[Anonym bruker]

Hun kan ikke bare flytte hjem. Etter Haag konvensjon blir saken om barnefordeling avgjort i landet barnet og foreldrene bodde ved tidspunktet det ble brudd. I ditt tilfelle UK. Så det er en britisk domstol som bestemmer over hvem som får hovedomsorgen, og HI kan forsøke å få medhold at hun får flytte til Norge sammen med barnet. Å prøve å bare reise er ikke smart, det er i praksis bortføring og blir ikke sett positiv når saken kommer opp i domstolen.

 

Jeg er i samme situasjon, bare omvendt. Er utlending bosatt i Norge, kom hit pga av kjærligheten. Jeg var meget klar over at det er risikabelt å få barn med norsk mann, for jeg da ikke lengre kan fri bestemme hvor jeg bosetter meg. I praksis betyr det at jeg må bli boende i Norge til barna er voksne, eller flytte til hjemlandet uten dem. For faren vil aldri samtykke at jeg kan ta dem med meg.

Anonymous poster hash: 0010f...aa1

[Anonym bruker]

Du må sjekke med en britisk advokat, gjerne en som spesialiserer seg på slike saker. Bor selv i utlandet og er veldig klar over at dersom det blir brudd så må jeg fortsatt bli i dette landet ettersom at far aldri hadde godtatt at jeg tok med barna til Norge og vekk fra ham. Nå bor jeg lenger unna enn UK da, så da hadde det også blitt vanskeligere for far å følge opp samvær. 

 

Dersom noen vurderer å få barn med en fra utlandet, skal man tenke seg nøye om! Det kan komme problemstillinger som har enorme konsekvenser for livet ditt og som det ikke nødvendigvis finnes kompromissløsninger på...

Anonymous poster hash: d6f99...140

[runag]

Er norsk statsborger, og mannen er britisk. Vi bor i Storbritannia og har ett barn. Barnet har både norsk og britisk statsborgerskap. Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg kan holde ut i ekteskapet. Mannen har et alkoholproblem, samt problemer som sinnemestring, depresjon og stygge holdninger. Nå har jeg gitt ham sjanse på sjanse, men han klarer ikke legge alkoholen på hylla. De andre problemene er ille nok i det lange løp, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp med en far som drikker (om så bare litt) hver eneste dag, og som drikker seg full hjemme alene og holder det gående hele natta 2-3 ganger i måneden.

 

Er så sliten av dette, og jeg har ikke noe nettverk her. Ingen venner, ingen familie utenom mannens familie. Er ikke veldig "close" med noen av dem. De vet alle om hans alkoholproblem, men de synes å forvente at jeg bare biter tenna sammen og lukker øynene for det som skjer. Jeg tror ikke han kommer til å forandre seg, for han sier selv at han ikke har noe problem, og ønsker dermed ikke å slutte og drikke. Det er jo så godt, og han er så stressa må skjønne. Det er vel ikke noe problem, hæ? Jo, det er det. Særlig når han nå har begynt å drikke etter at jeg har lagt meg, og dermed sitter oppe halve natta, og sover halve formiddagen. Han er student igjen, så da kan han holde på slik, synes han nok selv.

 

Jaja, nå var det ikke egentlig meningen å bare sutre. Jeg ville egentlig bare høre om noen andre hadde vært igjennom et brudd med en utenlandsk statsborger, og valgt å flytte hjem igjen til Norge. Hvordan gikk det for seg? Hvilket land var det snakk om? Hvordan ble det hjemme i Norge igjen? Var det mye styr med rettsak og slike ting? Jeg kan jo nemlig ikke bare ta med ungen og dra, eller jeg kan jo det, men det er ikke akkurat rette måten å gjøre det på.

 

Anonymous poster hash: 89c1e...f5d

Du bør ikke bare ta med deg ungen og dra. Det regnes som internasjonal barnebortføring. (Sjekk Haag-konvensjonen og Justisdepartementets side om barnebortføring.) Samværsspørsmål skal løses i rettssystemet i det landet der barnet var bosatt før samlivsbruddet. Du må altså enten få mannen med på en samværsløsning i forbindelse med bruddet, eller løse spørsmålet i det britiske rettssystemet. Alternativet er (kanskje litt for kynisk, og muligens vanskelig å gjennomføre) å få mann og barn med på en flytting til Norge før bruddet. Da vil saken høre inn under det norske rettssystemet.

Endret 23. november 2014 av runag

[Anonym bruker]

Selv om du er gift i Norge, er det forresten loven i landet du bor nå (forutsatt at du ikke er der midlertidig, f.eks. på turistvisum) som gjelder. Dette har vi fakstisk sjekket grundig, for vi giftet oss i hjemlandet mitt og i ettertid har vi bodd i 4 land, inkl. Norge. For hver flytting endres vilkårene ved en evt. skilsmisse til å være de som gjelder i landet der vi er bosatt. Jeg har ikke fått med meg hvor lenge du har bodd i England, men ettsom du betaler skatt der og ikke i Norge, vil dine rettigheter trolig være knyttet til UK støtteordninger, ikke til norske. Det er ikke 100% rett frem, men på samme måte som du mister retten til norsk ledighetstrygd etter en stund, forestiller jeg meg at det kommer et punkt der du mister retten til overgangsstønad etter flyttingen. Det samme gjelder forøvrig arv, det er hverken canadisk eller norsk lov som gjelder dersom en av oss faller fra i morgen, men loven i landet der vi bor nå.

 

For deg betyr det at du burde kontakte en britisk advokat og forhøre deg om praksisen ved skilsmisse i UK. Jeg ville dessuten snakket med Ambassaden for å sjekke hva du fremdeles har rett til i Norge, om det er i det hele tatt noe. Trå veldig varsomt, det er fort gjort å bli anklaget for barnebortføring. Uansett hvor udugelig mannen din er, er han faren til barnet ditt og barnet har rett til å ha samvær med faren sin. Det kan godt tenkes at du derfor ikke får flyttet tilbake til Norge, men burde forbli bosatt i England av hensyn til barnet. Men lovgivningen varierer som sagt veldig fra land til land, det samme gjelder reglene for samvær og barns rettighet til å ha kontakt med begge foreldre (der jeg bor tas det ikke noe særlig hensyn til far, f.eks.).

 

Anonymous poster hash: c3b4f...cb5

[Mia_73]

Selv om du er gift i Norge, er det forresten loven i landet du bor nå (forutsatt at du ikke er der midlertidig, f.eks. på turistvisum) som gjelder. Dette har vi fakstisk sjekket grundig, for vi giftet oss i hjemlandet mitt og i ettertid har vi bodd i 4 land, inkl. Norge. For hver flytting endres vilkårene ved en evt. skilsmisse til å være de som gjelder i landet der vi er bosatt. Jeg har ikke fått med meg hvor lenge du har bodd i England, men ettsom du betaler skatt der og ikke i Norge, vil dine rettigheter trolig være knyttet til UK støtteordninger, ikke til norske. Det er ikke 100% rett frem, men på samme måte som du mister retten til norsk ledighetstrygd etter en stund, forestiller jeg meg at det kommer et punkt der du mister retten til overgangsstønad etter flyttingen. Det samme gjelder forøvrig arv, det er hverken canadisk eller norsk lov som gjelder dersom en av oss faller fra i morgen, men loven i landet der vi bor nå.

 

For deg betyr det at du burde kontakte en britisk advokat og forhøre deg om praksisen ved skilsmisse i UK. Jeg ville dessuten snakket med Ambassaden for å sjekke hva du fremdeles har rett til i Norge, om det er i det hele tatt noe. Trå veldig varsomt, det er fort gjort å bli anklaget for barnebortføring. Uansett hvor udugelig mannen din er, er han faren til barnet ditt og barnet har rett til å ha samvær med faren sin. Det kan godt tenkes at du derfor ikke får flyttet tilbake til Norge, men burde forbli bosatt i England av hensyn til barnet. Men lovgivningen varierer som sagt veldig fra land til land, det samme gjelder reglene for samvær og barns rettighet til å ha kontakt med begge foreldre (der jeg bor tas det ikke noe særlig hensyn til far, f.eks.).

 

Anonymous poster hash: c3b4f...cb5

 

Man mister medlemskap i folketrygden etter 12 måneder i utlandet (eller mer enn 6 måneder flere år på rad), dermed vil man ikke få stønader som overgangsstønad når man flytter tilbake til Norge.

 

Det stemmer at man ikke bare kan ta med barn ved brudd dersom man har vært bosatt i utlandet. Det er bortføring og kan ha alvorlige konsekvenser! Vil du tilbake til Norge og (eks-)mannen nekter samtykke må du flytte uten barna. Her i forum har jeg lest ofte om damer bosatt i utlandet som opplever samlivsbrudd som tror at de kan flytte akkurat som de vil. Det stemmer rett og slett ikke!

Endret 24. november 2014 av Mia_73

[Anonym bruker]

 

Selv om du er gift i Norge, er det forresten loven i landet du bor nå (forutsatt at du ikke er der midlertidig, f.eks. på turistvisum) som gjelder. Dette har vi fakstisk sjekket grundig, for vi giftet oss i hjemlandet mitt og i ettertid har vi bodd i 4 land, inkl. Norge. For hver flytting endres vilkårene ved en evt. skilsmisse til å være de som gjelder i landet der vi er bosatt. Jeg har ikke fått med meg hvor lenge du har bodd i England, men ettsom du betaler skatt der og ikke i Norge, vil dine rettigheter trolig være knyttet til UK støtteordninger, ikke til norske. Det er ikke 100% rett frem, men på samme måte som du mister retten til norsk ledighetstrygd etter en stund, forestiller jeg meg at det kommer et punkt der du mister retten til overgangsstønad etter flyttingen. Det samme gjelder forøvrig arv, det er hverken canadisk eller norsk lov som gjelder dersom en av oss faller fra i morgen, men loven i landet der vi bor nå.

For deg betyr det at du burde kontakte en britisk advokat og forhøre deg om praksisen ved skilsmisse i UK. Jeg ville dessuten snakket med Ambassaden for å sjekke hva du fremdeles har rett til i Norge, om det er i det hele tatt noe. Trå veldig varsomt, det er fort gjort å bli anklaget for barnebortføring. Uansett hvor udugelig mannen din er, er han faren til barnet ditt og barnet har rett til å ha samvær med faren sin. Det kan godt tenkes at du derfor ikke får flyttet tilbake til Norge, men burde forbli bosatt i England av hensyn til barnet. Men lovgivningen varierer som sagt veldig fra land til land, det samme gjelder reglene for samvær og barns rettighet til å ha kontakt med begge foreldre (der jeg bor tas det ikke noe særlig hensyn til far, f.eks.).Anonymous poster hash: c3b4f...cb5

 

 

Man mister medlemskap i folketrygden etter 12 måneder i utlandet (eller mer enn 6 måneder flere år på rad), dermed vil man ikke få stønader som overgangsstønad når man flytter tilbake til Norge.

 

Det stemmer at man ikke bare kan ta med barn ved brudd dersom man har vært bosatt i utlandet. Det er bortføring og kan ha alvorlige konsekvenser! Vil du tilbake til Norge og (eks-)mannen nekter samtykke må du flytte uten barna. Her i forum har jeg lest ofte om damer bosatt i utlandet som opplever samlivsbrudd som tror at de kan flytte akkurat som de vil. Det stemmer rett og slett ikke!

Jepp, og utrolig mange som tror at norsk lov gjelder i utlandet. At man har giftet seg i Norge betyr ingenting desom man skiller seg i f.eks. USA, da er det amerikansk lov som gjelder. Sannheten er at dersom man ønsker å ha norske rettigheter, så må man bli i Norge.

 

Vi fleiper litt om det mannen og jeg, for nå bor vi i Sveits der det ville vært betraktelig mer interessant for meg (og dyrere for han) dersom vi skilte lag. Mao slettes ikke i hans interesse å skifte meg ut for en yngre modell mens vi er her.

 

Anonymous poster hash: c3b4f...cb5

[Anonym bruker]

Hei, Jeg ser denne tråden er gammel, men når jeg leser innlegget ditt var det som å lese om meg selv og min situasjon.

Er også i England, vil flytte hjem til Norge med min datter. Hvordan gikk det i retten? Fikk du og barn flyttet hjem?

 

Anonymkode: 33b7e...6bb

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hi

Men her er jeg fortsatt med faren i england, da han nektet og gi slipp på barnet, vi var i retten også og de sa at far ville få barnet hvis vi flyttet, så nå er vi skilt og har barnet anhver uke , han er gift på ny

Anonymkode: be1fc...0ef

[Anonym bruker]

Hei,

Lei for å høre dette. Kan jeg spørre om hva de la til grunne for den beslutningen? Er det liten vits i å ta rettens vei med en slik sak?

Anonymkode: 33b7e...6bb

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

Lei for å høre dette. Kan jeg spørre om hva de la til grunne for den beslutningen? Er det liten vits i å ta rettens vei med en slik sak?

Anonymkode: 33b7e...6bb

Hva de la til grunn for beslutningen? Er ikke det åpenbart? Hadde du latt faren til dine barn ta med seg barna og flytte til et annet lang?

Anonymkode: bb4f0...94e

[Anonym bruker]

Det er vel litt snevert å si uten at du vet historien bak. 
hvis det var tilfelle at faren ikke var den beste faren, med dop og alkohol problemer osv.

Anonymkode: 33b7e...6bb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel litt snevert å si uten at du vet historien bak. 
hvis det var tilfelle at faren ikke var den beste faren, med dop og alkohol problemer osv.

Anonymkode: 33b7e...6bb

Barnet har fortsatt rett til å bli kjent med og være med faren sin. Hvis man har valgt å få barn med en slik mann i utlandet så har man jo satt seg selv i en veldig vanskelig situasjon.

Anonymkode: bb4f0...94e