Når begynner man å bli ordentlig skuffet?

[Anonym bruker]

Når man er prøver? Jeg er 32 år, og vi er midt i vår første prøve- periode med vårt første barn. Merker at jeg ikke blir superskuffet hvis vi ikke får treff på første forsøk. Når kommer skuffelsen og angsten for at man kanskje ikke kan bli gravid?

 

Anonymous poster hash: 58b28...738

[Anonym bruker]

Skuffelsen kom snikende etter ca.1 år. Da var jeg lei av å prøve og blei skuffa når det ikke fungerte. Tok oss 5 år før førstemann kom.

Anonymous poster hash: bba2a...0ae

[Anonym bruker]

 

Skuffelsen kom snikende etter ca.1 år. Da var jeg lei av å prøve og blei skuffa når det ikke fungerte. Tok oss 5 år før førstemann kom.

 

Anonymous poster hash: bba2a...0ae

Fem år ja..! For en enorm glede det må ha vært!!

 

Anonymous poster hash: 58b28...738

[Anonym bruker]

begynte å bli skuffa etter et halvt år... :-) satt etter 10 mnd, har funnet ut at jeg ikke har eggløsning når jeg trodde... har ca en uke senere!! det forklarte jo en hel del... da vi fant ut av det satt nr tre litt kjappere for og si det sånn...

Anonymous poster hash: 32f7f...3ff

Anonymous poster hash: 32f7f...3ff

[Anonym bruker]

Til meg kom skuffelsen med en gang, prøvde i fire måneder uten resultat. Grunnen var at jeg tre ganger før var blitt gravid på prev, så når jeg plutselig ikke ble det "fort" uten så ble jeg redd noe plutselig kunne være galt.

Anonymous poster hash: 89551...3c2

[Anonym bruker]

Her kom skuffelsen allerede etter 3 mnd. Selv om det er veldig tidlig så kjenner man veldig på stresset når man endelig har muligheten til å begynne å prøve. Jeg har vært klar for det så inderlig lenge, men ikke kunne starte prøvinga før nå i sommer så for meg føles det ulidelig lenge å vente hver pp. Forhåpentligvis er ikke alle like utålmodige som meg Pluss at det tar på når man holder på med el-testing, planlegge sex hele tiden, tvinge seg selv til å ha sex selv om man egentlig ikke orker bare fordi man har eggløsning, og så den evinnelige symptomjakten mens man venter på å se om det har klaffet. Det går nok vesentlig lettere om man klarer å bare slappe av og nyte prøvinga fremfor slik vi gjør det nå. Jeg ventet nok rett og slett for lenge med å begynne prøvinga og er derfor litt "manisk" på å klare å bli gravid fort nå. Om du klarer å senke skuldrene og fokusere på andre ting mens dere prøver så kan det nok være litt lettere, jeg skulle iallefall ønsket jeg klarte å tenke på noe annet

Anonymous poster hash: 80f86...081

[Anonym bruker]

Det tok oss 6 lange år før babyen endelig kom

Herregud hvor etterlengtet han var !!!! Håpet vårt begynte å dale når ingenting skjedde det første året selv om alt var i orden med oss.

Anonymous poster hash: 89651...9d3

[Anonym bruker]

Etter 2-3 mnd kom skuffelsen, og frykten for å være steril. Hadde sex mange dager i strekk rundt eggløsning, og lå med beina i været hver gang. Jeg er pessimist av natur, og tenker alltid worse case...

 

Tok meg 7 mnd å bli gravid. Stresset ikke så mye med det andre gangen. Da tok det 2 mnd.

 

Anonymous poster hash: b5382...dca

[Anonym bruker]

Jeg slutta med P-piller i august 2012 (planen vår var barn våren 2013) og fikk aldri eggløsning eller mensen. Når det nærmet seg jul dro jeg til legen og fikk henvisning til gynekolog. Fikk vite at jeg hadde cyster på eggstokkene til tross for at jeg var normalvektig (nesten undervektig, ikke noe ekstra fett). Da blei jeg lei meg for første gang og bekymra...

 

Det tok ytterligere ett år uten eggløsning med masse utredning, hormonprøver, utskylling av egglederne og flere kurer med pergotime før jeg endelig ble gravid i år på dobbel dose pergotime. La oss bare si at hele 2013 var jeg langt nede psykisk. Nå er jeg straks ved termindato.

 

Om ikke noe skjer i løpet av et halvt år, gå til legen og be om utredning, og ikke gi opp håpet. Klem

 

Anonymous poster hash: b2fd9...298

[Anonym bruker]

Jeg slutta med P-piller i august 2012 (planen vår var barn våren 2013) og fikk aldri eggløsning eller mensen. Når det nærmet seg jul dro jeg til legen og fikk henvisning til gynekolog. Fikk vite at jeg hadde cyster på eggstokkene til tross for at jeg var normalvektig (nesten undervektig, ikke noe ekstra fett). Da blei jeg lei meg for første gang og bekymra...

 

Det tok ytterligere ett år uten eggløsning med masse utredning, hormonprøver, utskylling av egglederne og flere kurer med pergotime før jeg endelig ble gravid i år på dobbel dose pergotime. La oss bare si at hele 2013 var jeg langt nede psykisk. Nå er jeg straks ved termindato.

 

Om ikke noe skjer i løpet av et halvt år, gå til legen og be om utredning, og ikke gi opp håpet. Klem

 

Anonymous poster hash: b2fd9...298

Har cyster noe med vekt å gjøre?

 

 

 

Anonymous poster hash: dc8a5...752

[Anonym bruker]

Jeg slutta med P-piller i august 2012 (planen vår var barn våren 2013) og fikk aldri eggløsning eller mensen. Når det nærmet seg jul dro jeg til legen og fikk henvisning til gynekolog. Fikk vite at jeg hadde cyster på eggstokkene til tross for at jeg var normalvektig (nesten undervektig, ikke noe ekstra fett). Da blei jeg lei meg for første gang og bekymra...

 

Det tok ytterligere ett år uten eggløsning med masse utredning, hormonprøver, utskylling av egglederne og flere kurer med pergotime før jeg endelig ble gravid i år på dobbel dose pergotime. La oss bare si at hele 2013 var jeg langt nede psykisk. Nå er jeg straks ved termindato.

 

Om ikke noe skjer i løpet av et halvt år, gå til legen og be om utredning, og ikke gi opp håpet. Klem

 

Anonymous poster hash: b2fd9...298

Har aldri hørt at man helst er overvektig for å ha cyster på eggstokkene? Kjenner MANGE som har hatt cyster på eggstokkene, og ingen av de er overvektige. (Jeg derimot, er overvektig, fertil som fy og ingen cyster i sikte). 

 

Anonymous poster hash: aa3e5...dad

[Anonym bruker]

 

Jeg slutta med P-piller i august 2012 (planen vår var barn våren 2013) og fikk aldri eggløsning eller mensen. Når det nærmet seg jul dro jeg til legen og fikk henvisning til gynekolog. Fikk vite at jeg hadde cyster på eggstokkene til tross for at jeg var normalvektig (nesten undervektig, ikke noe ekstra fett). Da blei jeg lei meg for første gang og bekymra...

Det tok ytterligere ett år uten eggløsning med masse utredning, hormonprøver, utskylling av egglederne og flere kurer med pergotime før jeg endelig ble gravid i år på dobbel dose pergotime. La oss bare si at hele 2013 var jeg langt nede psykisk. Nå er jeg straks ved termindato.

Om ikke noe skjer i løpet av et halvt år, gå til legen og be om utredning, og ikke gi opp håpet. KlemAnonymous poster hash: b2fd9...298

Har cyster noe med vekt å gjøre?Anonymous poster hash: dc8a5...752

Ja. PCO (polycystiske ovarier) skyldes ofte overvekt, særlig i mageregionen. Da kan det hjelpe mye å gå ned i vekt. Ofte vil da eggløsningene komme tilbake. For de av oss som er slanke og likevel har PCO er det mye verre, for da er det ikke noe man kan gjøre med det selv

 

Anonymous poster hash: b2fd9...298

[Anonym bruker]

"Det er vist at menstruasjonen og eggløsningen kan gjenopprettes hos 20-60% av kvinner med PCOS som går ned 5-10 kilo i vekt. Et slikt vekttap vil bedre insulinfølsomheten betraktelig, og vil også føre til lavere nivåer av mannlige kjønnshormoner. En permanent endring av kosthold og livsstil, kan gi varig vektreduksjon, fravær av symptomer og betydelig økt sjanse for å bli gravid. Kostomlegging og vektreduksjon er derfor den viktigste behandlingen ved PCOS"

http://bramat.no/vekt/overvekt/33-pcos-polysystisk-ovarialsyndrom

 

Skjønner egentlig ikke at jeg gidder å google for dere.., jeg fikk beskjed av gynekologen at siden jeg var slank var det ingenting å gjøre, men at om jeg hadde vært overvektig hadde jeg med stor sannsynlighet kunnet blitt kurert av cyster ved å gå ned i vekt.

 

Det betyr ikke at alle overvektige har PCO eller at alle normalvektige ikke har det. Sukk

 

Anonymous poster hash: b2fd9...298

[Anonym bruker]

Hi her..

Jeg håper jo at det går fort, men er likevel realistisk og vet at ofte tar det litt tid.. Håper bare at det tar mnd, og ikke år!!

 

Anonymous poster hash: 58b28...738