4-åring som ikke klarer slutte å gråte...

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 4 år som e superherlig og stort sett i godt humør og samarbeidsvillig.

MEN: Når han gråter så varer det i det uendelige. Han sier selv at han ikke klarer å slutte. Hvis vi prater til ham gråter han enda høyere og mer. Han roper og skriker samtidig. Han gir inntrykk av at han faktisk vil slutte, men ikke klarer. Hvordan kan vi hjelpe han med dette?

 

En gråterunde varer ofte i en halv time. De oppstår ofte i forbindelse med at vi må vekke ham, når han er sliten etter barnehagen o.l. Det er kanskje gjennomsnittlig en skrikerunde om dagen.

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

[Anonym bruker]

Hva gjør dere konkret i situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 7d86c...f6b

[Anonym bruker]

Vi prøver å prate med ham. Sier at det er lov å gråte og være sint/lei seg, men at man må slutte å gråte etter en stund. Han klarer ikke å si hvorfor han gråter. Noen ganger har han fortalt i etterkant at det var fordi han var så trett.

 

Vi prøver å trøste, men han er iikke mottakelig for det. Vi prøver å lede oppmerksomheten over på noe annet. F.eks å snakke om noe hyggelig som skal skje eller tilby oss å lese i en bok, noe han liker veldig godt ellers. Vi har prøvd med "trusler" (hvis du ikke slutter nå, så ...). I går endte det med at han ikke fikk se barnetv. Vi har også prøvd å bare la han gråte for å se om det går over av seg selv.

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

[Anonym bruker]

Du kan da ikke straffe et barn fordi det gråter!

Fortsett å ta ham på fanget og trøste, det går over.

 

Anonymous poster hash: e2905...0ba

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det også da jeg var liten, og det er ganske slitsomt. Tror det er best å la han være i fred så han roer seg ned av seg selv, bare vær i nærheten.

Anonymous poster hash: 09a84...5e4

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen. Har dere forsøkt å være tause? Bare ta han på fanget, holde rundt å stryke på ?

 

Anonymous poster hash: 7d86c...f6b

[Anonym bruker]

Hvis jeg bare tar han på fanget, slår og sparker han og roper au. Akkurat nå har han et utbrudd fordi han måtte skru av tv'n etter barnetv. Dvs han ville ikke skru av, så pappaen gjorde det. Da tok det helt av. Jeg sitter med sovende lillesøster på fanget, så pappaen prøver å roe han ned.

 

Han skal spise kveldsmat nå og pleier da å velge seg en yoghurt som vi blander med kornblanding. Nå bare roper han at han ikke klarer å velge og ikke klarer å slutte å skrike.

 

Jeg vet jo at vi ikke håndterer dette på den beste måten, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre...

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

[Bumblebeee]

Når vår 4-åring får raserianfall med gråt og sparking så lar vi han være i fred. Å skulle trøste, ta på eller forhandle gjør alt tusen ganger verre. Han må være i fred og når han er ferdig er alt greit.

[Anonym bruker]

Kan det være at han sliter med overganger? Da kan det hende at gutten er et barn som trenger gode forberedelser når noe skal ta slutt og noe annet skal begynne.

 

 

Anonymous poster hash: 7dcaa...304

[Anonym bruker]

Hvis jeg bare tar han på fanget, slår og sparker han og roper au. Akkurat nå har han et utbrudd fordi han måtte skru av tv'n etter barnetv. Dvs han ville ikke skru av, så pappaen gjorde det. Da tok det helt av. Jeg sitter med sovende lillesøster på fanget, så pappaen prøver å roe han ned.

 

Han skal spise kveldsmat nå og pleier da å velge seg en yoghurt som vi blander med kornblanding. Nå bare roper han at han ikke klarer å velge og ikke klarer å slutte å skrike.

 

Jeg vet jo at vi ikke håndterer dette på den beste måten, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre...

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

 

Her har vi vært strenge på slikt. Det er lov til å gråte, være sint og lei seg. Men det et ikke greit å skrike og slå/sparke osv pga slike ting. Det har fungert her og barna trasser lite. De får aldri kjeft eller straff, men slikt er uaktuelt

 

 

Anonymous poster hash: b8ddc...7c1

[Anonym bruker]

Hvis han gråter slik at han trenger trøst, tar jeg gutten på fanget og venter til det går over. Sier ingenting, bare holder han og gynger litt.

 

Hvis det er raserigråt tar jeg han på rommet sitt og sier at han kan gråte fra seg ferdig og komme tilbake med en gang han er ferdig. Ingen trusler eller sint stemme, bare en konstatering om at lydnivået er ubehagelig for oss andre og at han kan fortsette for seg selv så lenge han vil, men er velkommen tilbake så fort han har roet seg ned. Så går jeg ut og lukker døren.

 

Anonymous poster hash: 4bb3c...db1

[Anonym bruker]

Kan det være at han sliter med overganger? Da kan det hende at gutten er et barn som trenger gode forberedelser når noe skal ta slutt og noe annet skal begynne.   Anonymous poster hash: 7dcaa...304

Han sliter nok litt med overganger og vi er derfor opptatt av å forberede ham på ting. Han hadde f.eks fått beskjed i sted om at " når dette er ferdig skal vi skru av tv'n". Han bekreftet at han hadde fått det med seg.

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

[Anonym bruker]

Hvis han gråter slik at han trenger trøst, tar jeg gutten på fanget og venter til det går over. Sier ingenting, bare holder han og gynger litt.

Hvis det er raserigråt tar jeg han på rommet sitt og sier at han kan gråte fra seg ferdig og komme tilbake med en gang han er ferdig. Ingen trusler eller sint stemme, bare en konstatering om at lydnivået er ubehagelig for oss andre og at han kan fortsette for seg selv så lenge han vil, men er velkommen tilbake så fort han har roet seg ned. Så går jeg ut og lukker døren.Anonymous poster hash: 4bb3c...db1

Jeg føler jo at han trenger trøst hver gang han gråter... Han virker jo lei seg for at han ikke klarer å slutte.

Vi har prøvd å la han være i gangen til han er ferdig (rommet hans er på loftet og litt langt unna stua og jeg vil at det skal være positivt å komme inn dit), men han kommer til oss igjen med en gang

 

Anonymous poster hash: d54ca...f8f

[Anonym bruker]

 

Hvis han gråter slik at han trenger trøst, tar jeg gutten på fanget og venter til det går over. Sier ingenting, bare holder han og gynger litt.

Hvis det er raserigråt tar jeg han på rommet sitt og sier at han kan gråte fra seg ferdig og komme tilbake med en gang han er ferdig. Ingen trusler eller sint stemme, bare en konstatering om at lydnivået er ubehagelig for oss andre og at han kan fortsette for seg selv så lenge han vil, men er velkommen tilbake så fort han har roet seg ned. Så går jeg ut og lukker døren.Anonymous poster hash: 4bb3c...db1

Jeg føler jo at han trenger trøst hver gang han gråter... Han virker jo lei seg for at han ikke klarer å slutte.

Vi har prøvd å la han være i gangen til han er ferdig (rommet hans er på loftet og litt langt unna stua og jeg vil at det skal være positivt å komme inn dit), men han kommer til oss igjen med en gangAnonymous poster hash: d54ca...f8f

Det gjorde også vår, men han ble eskortert tilbake til rommet sitt. Vi valgte rommet for å gjøre det klart at det ikke er en straff, men bare for å indikere at hensyn til andre tilsier at han skal hyle fra seg i et annet rom. Der har han leker og kosebamser og bøker, og som regel tar det ikke lang tid før han finner roen.

 

For meg går grensen ved rop og tegn til raseri, for eks. tilløp til slag. Da tar jeg han på rommet.

 

Slik jeg ser det er det flere typer tårer. Tårer fordi man er lei seg går nokså fort over når man får trøst, i hvert fall hos mitt barn. Trassetårer trenger publikum og derfor gir seg veldig fort når publikum er borte. Tårer som man ikke klarer å stoppe må få lov til å stoppe av seg selv.mdet kan også tenkes at det er lettere å gjenvinne selvkontrollen sin når man ikke har en annen som henger over seg selv. I tillegg til at man slipper å tape ansikt.

 

Vi tar alle følelsene alvorlig, men vi reagerer annerledes ut fra vår vurdering av årsaken for tårene.

 

Anonymous poster hash: 4bb3c...db1