Mamma har fått lungekreft.

[Anonym bruker]

Oppdaget nokså tidlig, men jeg tenker at dette er en dødsdom. Noen som har andre erfaringer? Jeg bor fem timer unna og har en mann som blir sur hver gang jeg drar hjem så jeg kjenner veldig på at jeg ikke bare kan "stikke hjemom" oppi alt dette :-(

 

Anonymous poster hash: 7d83d...37b

[Anonym bruker]

Men herlighet, selv om mannen ikke liker at du reiser avsted så ofte kan han da ikke bli sur for at du vil besøke din mor når hun har blitt alvorlig syk? Føler det er litt forskjell på å "stikke hjem" og overlate hus og barn til mann i tide og utide og å besøke sin kreftsyke mor altså!

 

Du trenger å snakke med henne nå, få vite hva slags behandling hun skal gjennom, hva slags prognoser legene gir henne osv. Om mannen din ikke forstår det så får han bare være sur, ærlig talt!

 

Lungekreft er en alvorlig kreftform, men stadig flere overlever og jeg vil jo tro tidlig oppdagelse gjør sjansen større for at det går bra.

https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/lungekreft/

Anonymous poster hash: 9bd87...0d6

[Anonym bruker]

Jeg sender deg varma tanker. Vi fikk samme beskjed for ikke så lenge siden. Men dessverre for min mor var det av den aggresive typen, småcellet. Den har spredd seg til skjelett, lymfer og lever. Kanskje tarmer også. Hun går nå gjennom en livsforlengende behandling, vi håper hun lever til over jul. Akkurat nå ser det lovende ut.

 

Synd at mannen ikke støtter deg og forstår situasjonen. Jeg råder deg til å gi faen i hannes følelser og gjør det som er rett for deg og din mor. Vi vet aldri hva morgen dagen bringer.

 

Jeg håper din mor får bedre prognoser enn hva vi har fått.

Anonymous poster hash: c6785...64c

[Anonym bruker]

Mamma fikk lungekreft i november 2006.

Hun byttet fastlege den høsten da hun følte at den forrige ikke tok hennes plager på alvor. Den nye fastlegen mistenkte lungekreft allerede ved første konsultasjon. Han fikk rett. Det var dessverre for sent. Hun ble gitt tre måneder å leve. Fikk en strålebehandling, var for svak til flere. Fikk ingen livsforlengende behandling, kun morfin mot smertene. Hun kjempet hardt, men døde syv måneder etter at hun fikk diagnosen.

 

Anonymous poster hash: 10cb8...f36

[Anonym bruker]

De kanskje ikke vet hvilken type det er ennå? Det finner de ut ved hjelp av biopsi og blodprøver.

 

Hvis det ikke er den småcellede typen kan det hende at svulsten kan opereres vekk, evt fjerne en hel lunge hvis det ikke er spredning. Med god lungekapasitet ellers, kan hun fungere fint med én lunge og leve "som vanlig".

 

Med småcellet type vil de prøve strålebehandling eller kjemoterapi, evt begge deler. Denne typen er den med minst sjanse for overlevelse.

 

Jeg jobber på lungeavd (administrativt) og har mange pasienter som ble operert for flere år siden og lever i beste velstand.

 

Røyker hun? Dessverre er det MANGE som ikke slutter å røyke, selv etter operasjon/kurer.

Anonymous poster hash: d6f40...1a4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tar alltid ungene med meg når jeg drar hjem men det hjelper ikke. Er der maks en til to ganger i året nå på grunn av dette. Syns det er lite nå som situasjoneb er som den er.

 

Hun røyker ikke. Men har gjort det før. Fikk kreft for ti år siden og stumpet røyken på dagen.

 

Anonymous poster hash: 7d83d...37b

[Anonym bruker]

Dessverre dør de aller fleste av lungekreft, men det kan ta lang tid (mange år). Google og les om det, kreftforeningen har mye informasjon.

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 9abec...6c5

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tar alltid ungene med meg når jeg drar hjem men det hjelper ikke. Er der maks en til to ganger i året nå på grunn av dette. Syns det er lite nå som situasjoneb er som den er.

 

Hun røyker ikke. Men har gjort det før. Fikk kreft for ti år siden og stumpet røyken på dagen.

 

Anonymous poster hash: 7d83d...37b

 

En annen type kreft for ti år siden da? Er det spredning til lungene? Hvis lungekreften ikke er primær, men spredning, er det bedre prognoser.

 

Anonymous poster hash: d6f40...1a4

[Anonym bruker]

Det var trist å høre, håper hun får bra behandling. 

 

Når det gjelder mannen din så blir jeg utrolig sint på dine vegne. Noe så utrolig selvsentrert å bli sur for at du besøker din mor når hun er syk?? Synes du bare må drite i ham akkurat nå.

Anonymous poster hash: 79489...5dd

[valkyrien]

Jeg har dessverre kun dårlig erfaring med lungekreft.

 

Pappa fikk diagnosen i 2007, døde i 2008, og svigerfar fikk diagnosen i 2013 og døde i 2014.

[Anonym bruker]

Drit i mannen akkurat nå. Han oppfører seg ekstremt egoistisk. Nå må du konsentrere deg om mammaen din. Ellers vil du kunne angre bittert resten av livet.

Anonymous poster hash: 4ddcb...a8b

[Anonym bruker]

Overlevelsesraten er 10%

 

Anonymous poster hash: 9abec...6c5

[Isola&Lille+julegave]

Hvorfor i alle dager lar du mannens egoistiske dritt-oppførsel føre til at han faktisk får det som han vil?!?!! Han burde faktisk støttet deg, og vært den første til å si at du må reise!! For en dritt!! Ikke bry deg om surheten hans. Hvis mammaen din ikke har så lenge igjen, er det viktigere å være så mye som mulig sammen med mammaen din, enn å please den egoistiske gubben. Ellers tror jeg du kommer til å angre veldig!!

[QueeenBeee]

Fader for en egoistisk mann du har. Han skulle jo ha jaget deg hjem i en tid som dette. Reis hjem, få ro og få vite veien videre. Moren din er syk og det er faktisk noe mannen din skulle støttet deg gjennom!!

[Anonym bruker]

Den gubben hadde gått på huet å ræva ut døra.Å aldri kommet igjen.Fy faen så lite omtanke han har for deg å moren din som er syk.Skam

Anonymous poster hash: 7c0a9...5af

[Anonym bruker]

Huff... blir mannen din sur fordi du vil besøke din døende mor? Hva faen... han kan ikke være godt bevart det mennesket! Råder deg til å være mest mulig med din mor i hennes siste tider (hvis det er så alvorlig) har ingen erfaring med lungekreft men vet at moren til en klassevenninne av meg fikk lungekreft. Tidlig stadium. Hun overlevde

 

Anonymous poster hash: f7f31...2ea

[Anonym bruker]

Moren min døde dessverre 8 uker etter diagnosen. Du skal selvfølgelig være positiv og ha håp, men også være forberedt på at det kan gå fort. La ingen hindre deg i å se moren din så mye du ønsker! Plutselig er det for sent.. :-(

 

Anonymous poster hash: 93321...170

[Anonym bruker]

Du må i hvertfall reise til din mor. Drit i gubben!!!! Håper så klart at din mor kommer seg gjennom dette, men hun trenger uansett støtte fra sine nærmeste nå!

 

Anonymous poster hash: 3ff6e...8d2

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette. Min familie snakker aldri om ting og viser ikke følelser og jeg kjenner meg som en tikkende bombe. Man er aldri gammel nok til å miste en foreldre kjenner jeg.

HI

 

Anonymous poster hash: 7d83d...37b

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg! Min far fikk kreft for noen mnd siden og vi gjennomgår vår livs kamp, hele familien. Det er ufattelig tøft. Mange vonde nedturer og mye usikkerhet hele veien. Panikkfølelse for fremtiden og ganske voldsom angst stort sett daglig. Det å forholde seg til mamma-rollen er utmattende ettersom jeg er så ustabil psykisk, gråter rett som det er og er "fjern" store deler av dagen. Og ingen vet hvor lenge denne tilstanden varer.. Beklager at jeg er brutalt ærlig mot deg men jeg tror kanskje at det hjelper litt om du er forberedt på at tiden fremover blir grusom - litt lettere å akseptere skjebnen..

Når det gjelder mannen din er jeg målløs, så vondt!! Her må du være kynisk og tenke på deg selv og moren din. Du må dra og besøke henne og stille opp - det er kjempeviktig!! Jeg har aldri hatt spesielt nært forhold til min far men opplever at - midt i det vonde - så har vi virkelig kommet hverandre nærmere og det er både godt og vondt (fordi det var kreft som skulle til...) å tenke på. Selv om det er vondt å se alt han må gjennomgå pga sykdommen er det likevel så godt å kunne være der for ham. Det tror jeg er en utrolig viktig del av prosessen - ikke minst dersom han dør. Anbefaler deg derfor å gjøre alt du kan for å kunne stille opp for moren din.

Ønsker deg alt godt og håper at det kommer til å gå bra med henne - sjansen for det er heldigvis helt reell!!:-)

 

Anonymous poster hash: eb617...980

[Anonym bruker]

Pappa har lungekreft Vi fikk beskjeden for noen måneder siden. Formen hans er dog veldig bra, han går ikke på cellegift men en annen type medisin som virker bra. Det er ikke helbredelig men han kan leve med det i mange år. Håper det er det samme for din mor også ♡

 

Anonymous poster hash: a14bb...ba9