Trenger sårt råd

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en fantastisk flott mann på alle måter utenom én.

 

Min mann er snill, hjelpsom, hardtarbeidende, god og varm. Han vasker gulv, bad, støvsuger....Han vasker klær, henger opp klær, bretter klær...rydder kjøkken, tømmer oppvaskmaskin, tar ut søpla, lager middag etc. Vi deler på alle daglige og ukentlige gjøremål. Vi har ikke faste oppgaver hver, men det blir til at jeg gjør mest i løpet av uka og han gjør mest i løpet av helgen. Vi krangler aldri over husarbeid. Vi har felles økonomi og blir alltid enige før vi investerer i dyre ting. Min mann er veldig trofast og lojal. Sexlivet er jeg også mer enn fornøyd med. Vi har oss alt fra en til fem ganger i uken. Min mann er veldig varm, han klemmer, kysser og tar på meg daglig. Jeg føler meg veldig elsket. 

 

Jeg skriver alle disse positive tingene for at dere skal få innblikk i hvor "perfekt" vårt ekteskap er. For jeg har aldri vært så lykkelig før. Men det er en ting min mann gjør som er vanvittig vanskelig for meg. Han kan skifte humør helt plutselig. Han kan gå fra å være verdens gladeste til totalt forandret på brøkdelen av et sekund. Han blir ikke sint, men stille og fraværende. Han svarer kort og om jeg spør om noe er galt, svarer han nei. Han oppfører seg som om jeg er luft, ser ikke på meg, smiler ikke, svarer ikke/svarer kort, tar ikke på meg. Dette varer helt til neste dag, uansett hvor tidlig på dagen dette skjer. Det er alltid noe jeg har sagt eller gjort som får han til å skifte humør. Noen ganger vet jeg hvorfor, men flest ganger har jeg ikke peiling. Da bruker jeg resten av dagen til å tenke på dette. Det er bare meg han oppfører seg sånn ovenfor, aldri mot barna. 

 

Det verste med disse episodene er at jeg blir livredd. Jeg blir sååå utrygg og tør ikke å legge meg i samme seng som han den kvelden. Jeg får vondt i magen og følelsen av "impending doom".  Jeg sover ikke heller den natten, bare døser. Kroppen min er i beredskap. Jeg vet at dette er irrasjonelt fra min side. Og jeg vet at det stammer fra mitt tidligere forhold hvor jeg ble psykisk og fysisk mishandlet av min eks. Jeg blir vanvittig utrygg når folk plutselig forandrer personlighet. Det er helt forferdelig å bli så redd min egen mann. En mann som aldri verken har gjort meg psykisk (utenom disse episodene) eller fysisk vondt. En mann som bare er snill og god. Jeg har jobbet mye med meg selv, har også fått hjelp av psykolog i forbindelse med bruddet etter eksen. Men denne redselen er noe jeg ikke klarer å kvitte meg med. Jeg tror det er fordi jeg ikke forstår hvorfor, fordi det skjer så plutselig og jeg ikke ser det komme...

 

Jeg lurer på hva dere tenker? Jeg tenker at om min mann forteller meg hva det er han reagerer på når det skjer, blir det mindre "farlig" for meg. Men han sier at det går ikke, han klarer ikke å snakke om det før det har gått en god stund, altså neste dag. Disse episodene skjer alt fra 1 gang i mnd til ukentlig. Han mener også at jeg snart må forstå at han ikke er eksen min. Han kan ikke forstå at jeg kan bli så redd når han aldri har gjort meg noe vondt. 

 

Jeg håper noen av dere snille damene der ute orker å lese dette og komme med gode råd. Vær så snill, ikke kom med spydige kommentarer. 

Anonymous poster hash: 80682...ebe

[Anonym bruker]

Så ha gir det the silent treatment? Det gjør også jeg noen ganger med mannen når jeg er sint, skuffa, veldig sliten etc. Ikke alltid det har noe med han å gjøre. Tenker at det er greit at han avreagerer slik i stedet for å bli sinna eller dra på dør. Kanskje ikke alltid deg det er noe med, men vært mye hos han på jobb, med ungene etc slik at en liten ting til gjør at han blir slik.

Men hvis du føler deg utrygg i et forhold bør dere prøve parterapi hvis han ikke vil snakke med deg. Tilliten er jo det viktigste i et forhold og utgangspunkt for kjærligheten mener jeg.

Masse lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 38a40...4f6

[Anonym bruker]

Det han gjør er en form for psykisk mishandling. Han straffer uten å fortelle deg hvorfor. Tenk over hvordan du føler deg når han ignorerer deg og ikke snakker til deg. Les hva du selv skriver.

 

Anonymous poster hash: 783e7...690

[Sint naken biltyv]

Familievernskontoret? Dette må dere ta tak i. Det er ikke greit at en voksen person holder på sånn.

[Anonym bruker]

4f6- Så interessant at du kjenner dette igjen hos deg selv. Hvordan reagerer din mann på the silent treatment?

Gjør du det med ønske om å straffe din mann, eller skjer dette "ubevisst" fra din side når det blir for mye for deg?

 

690- ja, jeg føler veldig på at det er en form for straff. En straff jeg takler veldig dårlig. Hva tenker du jeg kan få ut av å skrive ned alt jeg føler neste gang dette skjer?

 

Sint naken biltyv- Jeg har foreslått fvk for han men han nekter. Han kan ikke forstå hvordan det skal kunne hjelpe. Han mener at jeg bare må innse og takle at han er sånn. Men jeg takler det absolutt ikke

 

Han er alltid tilbake til seg selv dagen etterpå. Da er han ferdig med episoden og ønsker egentlig å feie det under teppet. Det klarer ikke jeg. Jeg trenger en forklaring for å kunne legge det bak meg og bli trygg igjen. Han har også, som 4f6, sagt at det som gjør glasset fullt kan være den minste ting jeg sier/gjør feil. Han har en lederstilling på jobb og ting som han må holde inni seg på jobb går på denne måten ut over meg. Samme om det har blitt for mye med barna osv. Men selv om jeg vet dette fra tidligere er jeg fremdeles like redd neste gang det skjer...

 

 

Anonymous poster hash: 80682...ebe

[Anonym bruker]

HI her...

Mener dere alle at det min mann gjør er psykisk mishandling? Eller er dette noe "normale" damer (som ikke har opplevd vold i nær relasjon) hadde klart å leve godt med? Jeg lurer på om det er jeg som reagerer feil og trenger hjelp, eller om det er mannen som bør forandre på reaksjonsmønsteret sitt?

Anonymous poster hash: 80682...ebe

[SuperFries]

Det blir en blanding for meg. Din mann må lære seg å kommunisere med deg om saken tidligere. Å gå rundt sur i mange timer er ikke godt for noen forhold. Samtidig kan du lære deg at han trenger litt tid. At det ikke er farlig det at han er taus. Dere må rett og slett snakke om det på en rolig måte. En gang dere ikke er sur på hverandre.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Ja, du har nok rett. Vi må begge jobbe for å gjøre dette bedre.

Vi har snakket seriøst om dette. Mannen min mener det er jeg som må forstå at det ikke er noe å være redd for. Han sier at dette er sånn han er og det må jeg forstå. Han har sagt at han skal prøve å gi meg en forklaring neste gang, men at han ikke kan love noe.

Huff, man blir så ødelagt av å være i voldelige forhold. Det kan ikke være lett for en ny partner å forstå den ulogiske angsten og redselen. Det at man blir skremt av brå bevegelser, av humørforandringer o.l

 

Anonymous poster hash: 80682...ebe

[Anonym bruker]

Dette hadde ikke vært akseptabelt for meg og det er ingen som bare er sånn. Tipper at han har vanskelig for å akseptere egne følelser og derfor ikke kan snakke om dem heller. Her må du stå på ditt, for dette er ikke greit! I et forhold har åpenhet stor betydning for tillit og trygghet.

 

Anonymous poster hash: 102c4...0d9

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du blir utrygg når du har opplevd det du har. Kan det hende at mannen din bare er sliten og har 'ingenting-boksen' sin på vidt gap (se linken):

http://anettemarie.blogg.no/1408097785_kvinneposten_666.html

 

Mannen min har lest dette og bekreftet at det er akkurat slik han og menn er, det er bare det at vi damer ikke skjønner det. Ingenting betyr ingenting og tomt. Dette hjalp meg å forstå mannen min. Håper det er slik han har det. Vis det til han og spør om det er slik han har det, og stol på han om han sier at det ikke er noe. Be han åpne kjæresteboksen med glimt i øyet når du trenger oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: 9601b...95e