Utestengning, mobbing, hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jenta mi er 10 år. Hun er en ressurssterk elev med gode venner. Hun er likevel sårbar, tar ting tungt. Noen ganger kan hun bli litt for impulsiv, og si ubetenksomme ting. Normal god empati, og når hun har gjort noe galt (gjør ikke det ofte), så tar hun det veldig alvorlig. I klassen hennes er det ei jente som strever med litt forskjellig. Vi har fått vite at jenta har en diagnose og at hun utredes for flere. Fra 1. Trinn har min jente fått i oppgave (av meg) å ta seg av denne jenta litt ekstra. Jeg har tenkt at det er viktig for klassemiljøer, den sårbare jenta og også mitt barn. Det er ganske krevende å være sammen med denne jenta, det ser også jeg. Likevel blir hun alltid invitert på alle mulige ting av oss. "Husk å spørre om X vil være med hjem, og da!"I det siste har jeg merket at min jente har begynt å snakke nedsettende om henne. Jeg har stoppet dette med en gang, men merker at jenta mi er veeeeldig lei av å være sammen med henne. Det er vanskelig å være tre for jenter, og det er nok ikke noe lettere med en jente som strever slik som denne jenta i forhold til annerledeshet. I går fikk jeg en telefon fra jentas mor. Hun fortale at hennes barn føler seg utelatt av mitt barn, og spurte om ikke jeg kunne snakke med jenta mi om dette. Jeg sa at det skulle jeg gjøre. Etter skolen i dag har jeg snakket med jenta mi. Hun gråt lenge og sa at hun ikke orket mer, at hun (som eneste i klassen) har vært grei å ta henne med i leken. Nå vil hun ikke mer. Sier den andre jenta spiser henne opp og at hun er lei av å bli slått. Hva gjør jeg nå?

 

Anonymous poster hash: cf667...917

[Anonym bruker]

Stakkars jente!! Har du virkelig lagt et så stort ansvar på henne helt fra hun var 6 år???? Du kan jo ikke være riktig skrudd sammen. Selvsagt skal man prate med barna om mobbing og utestenging fra starten og man skal ha nulltoleranse for det, men å gjøre det til en plikt og presse et barn til å være sammen med et annet og invitere hele tiden??? 

 

Jeg synes oppriktig synd på din datter, og jeg synes du skal la henne være i fred og få være et barn med sine egne venner. 

Anonymous poster hash: 8589f...249

[Anonym bruker]

Det er ikke en tiårings ansvar. Dersom det er slik at dere har tatt dere av denne jenta siden hun var 6 år, så er det helt greit å begrense kontakten noe nå. Anbefaler at du involverer skolen. De må hjelpe til her.

 

Av egen erfaring (riktignok ikke så intentst) er det utrolig sårt å prøve å være grei jente, men samtidig måtte tilbringe masse tid med noen du ikke liker/har noe til felles med.

Anonymous poster hash: 10a72...a5b

[Anonym bruker]

Skjønner at du har ment d godt, men du har pålagt jenta di altfor stort ansvar!!

Greit at hun ikke skal være slem og prøve å få andre med i leken, men hun må da få velge sine venner selv!

 

Anonymous poster hash: 24ec2...1de

[Anonym bruker]

Dette var vondt å lese. Mest fordi at datteren din er blitt presset til et plikt vennskap som tydeligvis gjennspeiler seg i alt hun har foretatt seg på fritid og skole.

 

Dette vises nå tydelig på jenta de og hun opplever dette som bare negativt. Desverre er dette mye din skyld som mor.

 

Så klart mobbing og utestenging skal prates om og slås ned på, men å kreve at datteren din skal være snill og inkluderende er ikke riktig måte å gjøre det på.

 

Her burde skolen og foreldrene til de andre barna gjort noe så ikke datteren din hadde endt opp med aleneansvar. Det koster mye for et barn å stå alene om å ta vare på de som faller utenfor og det vises nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: f3708...931

[Hjertefru]

Skjønner at du har ment det godt, men dette har nå gått for langt og både din datter og den andre jenta er på sett og vis blitt skadelidende. Vær ærlig med jentas mor og fortell henne det du sier her. At et barn ikke føler seg utenfor er et felles ansvar, blir feil å legge det på en annet barn.Få klassestyreren på banen .

[MammantilNurket]

Tanken din er i seg selv god, men dette er en alt for stor byrde å legge på en tiåring.

Det er en rettferdig sak at hun ikke orker å være "barnepike" for denne jenta. Det er de voksne som har hovedansvaret for å passe på denne eleven - ikke din datter.

Dette er, dessverre, ikke en ukjent problematikk. Barn med ulike former for nedsatt funksjonsevne fungerer lenge greit i normalskolen, men etterhvert blir annerledesheten veldig tydelig. Så blir de ensomme. Dette er "integrenringens pris".

Det er jentas foresatte som har tatt en valg om ha ha datteren i normalskolen. De kan inne forvente at de andre barne skal være sammen med henne og tilpasse seg henne hele tiden.

Det er bra at du har oppdratt din datter til å være snill og grei med denne jenta, men du kan ikke forvente at de skal være venninner.

Hvor mange utviklingshemmede venner har du i din omgangskrets?

Endret 21. november 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Hi her. Hun er ikke utviklingshemmet. Hun har en ADHD diagnose, utredes for mer. Jeg har gjort dette i beste mening, men ser jeg må hjelpe min datter til å redusere. Jeg fikk henne inn i det. Trodde jeg skulle bli halshugget for å ikke vise nok følelser for denne andre jenta, men møter visst andre holdninger. Jeg er redd foreldrene til jenta vil klandre oss, og liker ikke tanken på at de opplever at min jente utestenger (fordi hun ikke lenger inviterer hjem til seg lenger) Huff, dumme meg.

 

Anonymous poster hash: cf667...917

[Anonym bruker]

Mener de andre foreldrene at di jente utestenger/mobber for dette? Synes det høres trist ut for jenta di å bli eid av en annen. Det skjedde datteren min, og når hun lekte med andre barn ble hun beskyldt for mobbing.

 

Anonymous poster hash: 5c6e1...f83

[Anonym bruker]

Jeg synes du kan ta det opp med lærer, det er en ærlig sak å si at datteren din trenger en pause og at andre kan overta stafettpinnen.

Det er vanlig i en klasse at ansvaret fordeles slik at slitasjen ikke blir så stor på hver enkelt.

Ikke legg så mye følelser i det, si ganske enkelt ifra.

 

Anonymous poster hash: 91ede...ab1

[Anonym bruker]

En bestevenn kan ingen forvente å ha, men man skal kunne forvente at ingen utestenges.

 

Din datter har blitt pålagt et alt for stort ansvar når det har blitt forventet at hun skal stille ekstra opp for denne jenta.

I dette tilfellet burde flere foreldre ha blitt snakket med, og fått beskjed om at det er fint om alle er obs på at denne jenta inkluderes som normalt av barna.

 

Det er ikke rart at din datter er sliten og lei nå. Hun bør slippe å føle et ekstra ansvar, men samtidig skal hun ikke tillates å ta helt avstand fra denne jenta heller.

Anonymous poster hash: 9d0d1...7c4

[MammantilNurket]

Jeg synes ikke at du skal bebreide deg selv. De kan være veldig slitsomt å forholde seg til en lekekamerat med ADHD. Din datter skal ikke behøve å være støttekontakt, ei heller "punchingbag" for et utagerende (?) barn.

Foresatt må forstå at dersom deres barn slår, uavhengig av diagnose, vil de andre ikke leke med henne. De må, i samarbeid med skolen, iverksette tiltak for å redusere problematferd.

[Anonym bruker]

Takk for fine og konstruktive tilbakemeldinger!

 

Anonymous poster hash: cf667...917

[ms.Pond]

Jeg synes du har hatt en god tanke bak det hele, men er enig med de andre i at det er et for stort ansvar å legge på en jente i den alderen. Jenta di vil helt klart vokse opp med et mye bredere syn på venner enn det mange andre gjør, og inkludere andre på en helt annen måte. Og det er veldig positivt. Men nå er det nok for henne, og det må det tas hensyn til.

Og man må også ta hensyn til at barn faktisk vokser fra hverandre, og det er mange som var venner ved seksårsalderen som ikke lenger går sammen når de blir ti. Det er en ærlig sak. 

Jeg forstår at jentas foreldre har satt stor pris på deres engasjement og vennskap til datteren, men de må også forstå at de ikke kan binde sin jente til din, og at hun må få ha andre venner uten at det skal tas opp som utestenging og mobbing. Man når en grense, og når jenta di sitter hjemme og gråter og sier hun ikke orker å bli slått mer, samt at hun føler seg spist opp av dette "vennskapet" (jeg skriver "vennskap" fordi det virker som om hun ikke har hatt noe valg), så bør hun få slippe. Dette må også foreldrene til den andre jenta forstå. 

 

Jeg synes dere skal ta en prat sammen, begge foreldreparene, og få renset luften, evt sammen med kontaktlæreren dersom det kan være til hjelp. Det er kjempefint for de at jenta som har det vanskelig har hatt en plass hos dere disse årene, men nå er tiden kommet for din jente til å få velge venner selv, og at foreldrene hennes tar tak i dette via skolen og andre kanaler. Kanskje dere i samarbeid kan komme fram til tiltak som kan være bra for begge jentene. 

Endret 21. november 2014 av ms.Pond

[Anonym bruker]

Dette er noe du bør ta opp med lærer om. Skolen må ta ett ansvar og det er klassen samlet som skal inkludere alle i klassen. Så det er lærerens jobb å gjøre, og det er også lærerens jobb å siifra at din jente ikke lenger skal ha ett spessielt ansvar for denne jenta.

 

Jeg var ett slikt barn som læreren mente skulle ha ett spessielt ansvar for en elev i klassen. Etter to år orket jeg ikke lenger, sa ifra til mamma som tok det opp med skolen. Læreren så at det var en dum avgjørelse hun hadde tatt, og satte igang prosjekter som skulle få hele klassen til å inkludere alle. Vi var alle en klasse og alle hadde ett like stort ansvar om å få alle inn i leken om de ville være med. Dette fungerte supert hos oss, og vi ble en sammensveiset gjeng, selv eleven med ulike diagnoser og problemer.

 

På foreldre samtalr har læreren til mitt ene barn ymtet frempå at barnet mitt skal passe på ett barn, men dette har jeg gitt klar beskjed om at aldri skal skje. Slik er ikke ett barns ansvar eller skal føle som ett ansvar, det er klassens ansvar isammen å inkludere alle.

 

Så lett ditt barns byrder, og ta evt kampen med barnets foreldre om det skulle komme. Det er du som må rydde opp i, det skal barnet slippe nå. Hun har nå sagt klart ifra og da må du rydde opp.

 

Anonymous poster hash: 6c012...57a

[Anonym bruker]

Det største problemet her er jo at dere har lurt denne jente til å tro at hun har en god venninne. I 4 år har hun hatt det og ikke hatt behov for å jobbe med å få ekte venner. Å få greie på at det har vært bare et skuespill vil kunne være knusende. En ting er at et venskap tar slutt. Mye være vil det være å få vite at jenta di aldri hadde lyst til å være sammen med henne og bare ble presset til det. Kan dere klare å skjule det for henne? Hvis ikke synes jeg du skal gi beskjed både til helsesøster og jentas foreldre kan sette inn tiltak for å forsøke å hindre at jenta blir skadet for livet.

 

Anonymous poster hash: f1f14...1a0

[Anonym bruker]

Det største problemet her er jo at dere har lurt denne jente til å tro at hun har en god venninne. I 4 år har hun hatt det og ikke hatt behov for å jobbe med å få ekte venner. Å få greie på at det har vært bare et skuespill vil kunne være knusende. En ting er at et venskap tar slutt. Mye være vil det være å få vite at jenta di aldri hadde lyst til å være sammen med henne og bare ble presset til det. Kan dere klare å skjule det for henne? Hvis ikke synes jeg du skal gi beskjed både til helsesøster og jentas foreldre kan sette inn tiltak for å forsøke å hindre at jenta blir skadet for livet.

 

Anonymous poster hash: f1f14...1a0

 

Er veldig enig i dette. Nettopp det å ha hatt et ønske om å hjelpe henne, men samtidig ha ført henne bak lyset, er ikke helt en god strategi selv om tanken er god. Og hvem vet- mulig denne jenta hadde fått venner på egen hånd dersom hun ikke hadde blitt snakket om ovenfor de andre barna som en som var så annerledes.

 

 

Anonymous poster hash: 9d0d1...7c4

[Anonym bruker]

Foreldrene til jenta har nok ikke tenkt at mitt barn bare har deres datter som venn. De vet at jenta mi har mange, det er jo ofte her de samles. Utfordringen ligger mye i at jenta i liten grad vil få invitasjoner dersom ikke jeg ber mitt barn invitere. Det er dette jeg bekymrer meg over blir omtalt som mobbing. Kjenner også at jeg er sliten av det hele. Må alltid være tilgjengelig i huset når hun er med, fordi det skjer problemer. Blir gående på tå og hev. Dette er vanskelig, jenta er så flott på mange måter også. Kontakter lærer på mandag, og snakker om behovet for at alle må hjelpe til. Kommer ikke til å ringe foreldrene hennes, men blir jeg kontaktet på nytt tar jeg det da. Jeg er enig med dere damer, det er et stort ansvar å legge på små barn. Likevel, dersom alle i klassen hadde tenkt likt som meg ville det kunne fungert.

 

Anonymous poster hash: cf667...917