Anonym bruker Skrevet 21. november 2014 #1 Skrevet 21. november 2014 Barnet mitt blir fire år ganske snart. Og _nå_ har vi begynt å merke trassutbruddene. Men jeg vet ikke om jeg skal tenke at det kan være noe annet? Såvidt jeg hører skal liksom trassen begynne når de er to. Men det skjedde ikke her. Et veldig medgjørlig og snilt barn hele livet fram til nå for et par uker siden. Nå er det stamping i gulvet, hylgråt, skrikende sinne og utrøstelig over bagateller som betegner barnet. En kveld var det så ille at naboene kom på døra og lurte på om alt var bra, de var ikke vant til å høre sånne lyder fra oss og var redd det hadde skjedd en ulykke. Men så går det brått over igjen også, og det er kos og klem og elsker deg mamma. Når jeg leser det jeg skriver her så ser jeg vel egentlig at det er en ganske normal beskrivelse av trassatferd. Men det er så uvant å se det snille, gode, rolige barnet mitt plutselig bli til et hylgråtende vesen over at jeg helte for lite melk i glasset. Noen med samme erfaring som kan fortelle meg at det går over etterhvert? Dette er første barnet mitt, og jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert over forvandlingen. Anonymous poster hash: 9d6be...18b
Mother Gothel Skrevet 21. november 2014 #2 Skrevet 21. november 2014 Slapp av, det går aldri over. Kos deg med tanken på at du har hatt ca to år mindre med trass enn de fleste frem til nå
*Smiley* Skrevet 21. november 2014 #3 Skrevet 21. november 2014 Det kan gå over snart , men det kan også vare noen år. Størstemann her er 7. Han har hatt "trassen"i bølger siden han var 3. Nå har det vært rolig en stund. Det er normalt, de utvikler seg og ser verden på en annen måte. De vil bestemme mer selv og sliter litt med følelser .
Anonym bruker Skrevet 21. november 2014 #4 Skrevet 21. november 2014 Hm. Det blir en ny hverdag fremover da skjønner jeg. Har dere noen tips til hvordan man kan takle humørsvingningene best? Jeg prøver å snakke rolig og si at 'kan du snakke vanlig så jeg skjønner hva du sier', men det er ikke alltid det går inn. I går gråt hun så fælt at jeg ikke hadde sjans til å skjønne hva hun ha. Ikke vil hun ha klem, og ikke vil hun ha trøst, men ikke får jeg gå min vei heller. Blir rådvill :/ Anonymous poster hash: 9d6be...18b
Anonym bruker Skrevet 21. november 2014 #5 Skrevet 21. november 2014 Vi ble også tatt på sengen av 4 årstrassen Hun var et prakteksemplar fra baby og frem til 4 år. Vi hadde ikke en eneste konflikt tror jeg. Hun oppførte seg alltid bra. Det var nesten så jeg ble bekymret. Da hun fylte 4 år smalt det. Skikkelig! Tror hun plutselig oppdaget at verden ikke alltid var trygg. Hun hadde mye tanker om døden, brann og ulykker osv. Mye mareritt og dermed dårligere søvn. Som igjen førte til at hun ble illsint over bagateller. Det gikk heldigvis fort over (3-4 mnd mener jeg) og når jeg tenker tilbake så vokste hun mye både fysisk og med tanke på modenhet/psykisk i den korte perioden trassen sto på Anonymous poster hash: 22aff...22a
Anonym bruker Skrevet 21. november 2014 #6 Skrevet 21. november 2014 Vi ble også tatt på sengen av 4 årstrassen Hun var et prakteksemplar fra baby og frem til 4 år. Vi hadde ikke en eneste konflikt tror jeg. Hun oppførte seg alltid bra. Det var nesten så jeg ble bekymret. Da hun fylte 4 år smalt det. Skikkelig! Tror hun plutselig oppdaget at verden ikke alltid var trygg. Hun hadde mye tanker om døden, brann og ulykker osv. Mye mareritt og dermed dårligere søvn. Som igjen førte til at hun ble illsint over bagateller. Det gikk heldigvis fort over (3-4 mnd mener jeg) og når jeg tenker tilbake så vokste hun mye både fysisk og med tanke på modenhet/psykisk i den korte perioden trassen sto på Anonymous poster hash: 22aff...22a Godt å høre at det gikk over så fort hos dere Forstår jo at det er mye som skjer i hodet og hjertet hos de små, og sikkert mye som er nytt og utfordrende. Det har også vært mange samtaler om døden her hjemme, spesielt etter at en hund hun var glad i døde i sommer. Men hun virker trygg og sover godt på eget rom hver natt. Men vi vil jo gjerne være der for henne og hjelpe henne gjennom det der vi kan. Men noen ting må vi sette grenser for også, hun kan ikke putte middagsbiter i vannglasset, hun kan ikke gni leppepomade utover hele magen, hun kan ikke tegne på veggene, osv. Det er som om alt hun vet hun ikke får lov til nå må læres på nytt, bare at hun reagerer voldsomt hver gang hun får beskjed om at noe ikke er lov. Og ja, jeg har jo lest om trass og ventet på det. Men likevel så føler jeg meg fullstendig tatt på senga. Anonymous poster hash: 9d6be...18b
Anonym bruker Skrevet 21. november 2014 #7 Skrevet 21. november 2014 Det sier seg selv at det ikke er normalt, men det er selvfølgelig ikke umulig for det om. Anonymous poster hash: 784af...680
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå