Årsaken til alle diagnosebarna er

[Anonym bruker]

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

[Anonym bruker]

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

Hva slags utdanning har du og hva slags forskning bedriver du?

Uttalelsen din går stikk i strid med all moderne forskning og kunnskap.

 

Derimot ble det konkludert for herrens pr siden at oppdragelse ikke endrer utfordringene barn med ADHD sliter med. Du virker derfor passe begrenset som kommer med dette utspillet.

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

[Anonym bruker]

Forstår ikke hva du vil?

Siden det du skriver er såpass diffust regner jeg med du bare vil starte en krangel.

 

 

Anonymous poster hash: ad938...e0f

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt!

Er du over 50 år?

Tipper du har enkle barn og tror du har gjort verdens beste jobb med dem.

 

Jeg mener det er mødre av diagnosebarn som er de flinkeste. Tenk på alt de må igjennom, det krever enorm tålmodighet!

 

Anonymous poster hash: 225d2...8ff

[*Miss Marple*]

Ok.

 

Sløv dag?

[Anonym bruker]

Grunnen til at det er flere med diagnoser i dag enn det var for noen generasjoner siden er vel at vi nå har laget en mal som alle skal passe inn i? Alle skal passe inn i skolen, alle skal ha minst 12 års skolegang og passe perfekt inn i det A4 livet som er staket opp for dem.

 

Det var like mange som ikke passet inn i det løpet før også, men da begynte de å jobbe på en bondegård, dro på sjøen eller andre ting. Før var det mulig å få seg et yrke uten å fullføre grunnskolen engang, man bare begynte i lære på et verksted e.l. og jobbet seg oppover. Sånt er vel knapt mulig i dag.

 

Om du snakker med foreldrene eller besteforeldrene dine var det minst like mange "uromomenter" i klasserommet den gangen, barn som ikke maktet å sitte stille, barn som ikke lærte noen ting, som bråkte og falt utenfor. Den gangen fikk de ikke en diagnose og tilpasset opplæring, de sluttet tidlig på skolen og fikk seg fysisk arbeid isteden.

Anonymous poster hash: 3e45a...1a2

[Anonym bruker]

Min erfaring at diagnoser som feks ADHD overhodet ikke "deles ut" i hytt og pine. Har hatt flere elever med denne diagnosen, og etter mitt syn (er dog ingen ekspert) var diagnosen riktig satt. Flotte og flinke foreldre hadde disse elevene også. Så tviler på at HI har rett her for å si det sånn...

 

At det finnes foreldre med barn som burde vært oppdratt på en bedre måte? Ingen tvil. Men det er en helt annen debatt.

 

Anonymous poster hash: dc397...6ab

[Anonym bruker]

HI her.

 

Dette var en uttalelse fra en barnevernsansatt jeg snakket med forrige helg.

 

Har selv diagnosebarn...

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

[Anonym bruker]

Årsaken til diagnosen ligger nok ikke i oppdragelsen, men jeg tror det er noe i at mange blir verre enn de trenger å være med feil oppdragelse. Kjenner f.eks. til et tilfelle hvor et barn fikk en diagnose og plutselig ikke klarte halvparten av de tingene han hadde klart før diagnosen. Utenfra ser man tydelig at han blir møtt med for mye forståelse og for lite krav og grenser.

 

Men selvfølgelig er det nok vanskelig å finne den rette balansegangen her, og jeg sier ikke at jeg hadde klart det bedre selv. Synes heller det bør annerkjennes mer at det er vanskelig å oppdra barn med diagnoser, og foreldrene deres bør tilbys mer hjelp og veiledning.

Anonymous poster hash: b6537...522

[Anonym bruker]

 

Årsaken til diagnosen ligger nok ikke i oppdragelsen, men jeg tror det er noe i at mange blir verre enn de trenger å være med feil oppdragelse. Kjenner f.eks. til et tilfelle hvor et barn fikk en diagnose og plutselig ikke klarte halvparten av de tingene han hadde klart før diagnosen. Utenfra ser man tydelig at han blir møtt med for mye forståelse og for lite krav og grenser.

 

Men selvfølgelig er det nok vanskelig å finne den rette balansegangen her, og jeg sier ikke at jeg hadde klart det bedre selv. Synes heller det bør annerkjennes mer at det er vanskelig å oppdra barn med diagnoser, og foreldrene deres bør tilbys mer hjelp og veiledning.

 

Anonymous poster hash: b6537...522

At diagnoser er uheldig og stigmatiserende kan jeg være enig i.

Barna kan ikke få lov å oppføre seg dårlig, for så å skylde på diagnosen.

Grensesetting er kanskje vel så viktig i slike tilfeller.

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

[*Miss Marple*]

 

Grunnen til at det er flere med diagnoser i dag enn det var for noen generasjoner siden er vel at vi nå har laget en mal som alle skal passe inn i? Alle skal passe inn i skolen, alle skal ha minst 12 års skolegang og passe perfekt inn i det A4 livet som er staket opp for dem.

 

Det var like mange som ikke passet inn i det løpet før også, men da begynte de å jobbe på en bondegård, dro på sjøen eller andre ting. Før var det mulig å få seg et yrke uten å fullføre grunnskolen engang, man bare begynte i lære på et verksted e.l. og jobbet seg oppover. Sånt er vel knapt mulig i dag.

 

Om du snakker med foreldrene eller besteforeldrene dine var det minst like mange "uromomenter" i klasserommet den gangen, barn som ikke maktet å sitte stille, barn som ikke lærte noen ting, som bråkte og falt utenfor. Den gangen fikk de ikke en diagnose og tilpasset opplæring, de sluttet tidlig på skolen og fikk seg fysisk arbeid isteden.

 

Anonymous poster hash: 3e45a...1a2

Og mange av de ble alkoholiker da de prøvde på selvmedisinering og merket at de ble roligere og mer 'normale' med promille.

 

Heldigvis er vi kommet langt siden det.

[Leirha]

Omg, takk for den utalelsen.

Stått opp på feil fot siden du tydeligvis prøver å ødelegge dagen til andre?

Den holdningen har jeg møtt flere ganger, og det er noe som har gjort det tøft gjennom alle disse årene.
Ja klart ungen i seg selv har vært en real utfordring gjennom sine 17 år, men akkurat den holdningen og hva den innebærer, at jeg faktisk er dårlig mor i noens øyne har ikke akkurat gjort det lettere nei.

Så takk.

[Leirha]

 

Årsaken til diagnosen ligger nok ikke i oppdragelsen, men jeg tror det er noe i at mange blir verre enn de trenger å være med feil oppdragelse. Kjenner f.eks. til et tilfelle hvor et barn fikk en diagnose og plutselig ikke klarte halvparten av de tingene han hadde klart før diagnosen. Utenfra ser man tydelig at han blir møtt med for mye forståelse og for lite krav og grenser.

 

Men selvfølgelig er det nok vanskelig å finne den rette balansegangen her, og jeg sier ikke at jeg hadde klart det bedre selv. Synes heller det bør annerkjennes mer at det er vanskelig å oppdra barn med diagnoser, og foreldrene deres bør tilbys mer hjelp og veiledning.

 

Anonymous poster hash: b6537...522

At diagnoser er uheldig og stigmatiserende kan jeg være enig i.

Barna kan ikke få lov å oppføre seg dårlig, for så å skylde på diagnosen.

Grensesetting er kanskje vel så viktig i slike tilfeller.

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

 

Grensesetting og trygge, solide rammer og det å konstant være konsekvent er alfa omega...

En eventeull medisinering er en ting, men grensesetting lager rammene.

 

Uten det og knallflott samarbeid med faren til eldstemann, så hadde det, hånden på hjerte, ikke fungert.

Jeg vet ikke hva det haded blitt av mitt eldstegull.

 

Nå er han snart 18 år, og vi kan endelig begynne å høste resultater fra nettopp denne grensesetingen.

 

 

[mamma til adhd gutt<3]

Goddag mann økseskaft , og ha en flott dag videre

[mamma til adhd gutt<3]

Hjemme hos oss er gutten ikke medisinert på ettermiddag / kveld samt helger.. Og ikke alle ville gjettet han hadde ADHD engang. Hjemme har vi trygge rammer og klare regler og det fungerer fint... Raserianfall er ikke daglig eller ukentlig lenger, kanskje ett par ganger i mnd. Han har ett annet liv på skolen , er medisinert, utagerende noen ganger, er usikker på sosiale koder osv... På hans arena på skolen trenger han hjelpen medisiner gir og trygghet som assistent, grupperom osv. Vi er i ukentlige telefonmøter med skole, hver mnd møtes hele gruppen rundt gutten og vi har ett meget godt samarbeid . Vi må erkjenne at han har sine utfordringer og definnitivt har ADHD . Mange delmål nåes og både vi og skole applauderer. Mange bør lese om at selv om ting er på en måte i hjemmet kan det være helt annerledes på en annen arena

[Anonym bruker]

Litt overdrevent, men hun har faktisk rett i det finnes en god del tilfeller hvor omsorgssvikt og manglende grensesetting feiltolkes som adhd, og at barna da får en feilaktig diagnose. Symptomene er de samme, men årsaken er ikke adhd. 

 

Det samme kan sies om en del med autisme. Det er også en diagnose som kan bli feilsatt om et barn har vært utsatt for grov omsorgssvikt. 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

[mamma til adhd gutt<3]

 

Litt overdrevent, men hun har faktisk rett i det finnes en god del tilfeller hvor omsorgssvikt og manglende grensesetting feiltolkes som adhd, og at barna da får en feilaktig diagnose. Symptomene er de samme, men årsaken er ikke adhd.

 

Det samme kan sies om en del med autisme. Det er også en diagnose som kan bli feilsatt om et barn har vært utsatt for grov omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

Viktig å skille barn med diagnoser som er korrekte og omsorgssvikt

[Anonym bruker]

 

Litt overdrevent, men hun har faktisk rett i det finnes en god del tilfeller hvor omsorgssvikt og manglende grensesetting feiltolkes som adhd, og at barna da får en feilaktig diagnose. Symptomene er de samme, men årsaken er ikke adhd.

 

Det samme kan sies om en del med autisme. Det er også en diagnose som kan bli feilsatt om et barn har vært utsatt for grov omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

Viktig å skille barn med diagnoser som er korrekte og omsorgssvikt

 

Selvsagt. Men det kan av og til være så like symptomer at det blir nesten umulig å vite hva som er hva. Et eksempel er jo at det er påfallende mange barnevernsbarn som har levd under omsorgssvikt og vold i tidlige år som senere får adhd diagnose. Noen har sikkert den reelle diagnosen, men jeg tror nok veldig mange IKKE ville fått noen diagnose om de hadde vokst opp i normale kjærlige hjem, for da ville de aldri utviklet disse trekkene og oppførselen. 

 

De mest klassiske tegnene på omsorgssvikt og vold i hjemmet (spesielt blant gutter) er ofte at de har liten eller ingen evne til å konsentrere seg (fordi de hele tiden er på vakt i forhold til omgivelsene, har tankene på andre ting osv), at de er veldig aktive og impulsive (uro i kroppen, usikkerhet, og rett og slett redsel), og utagerer (de bærer på et stort sinne, er redde, har aldri lært å håndtere følelser, sett vold... osv). Mange andre symptomer også selvsagt, tok bare noen nå

 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

[mamma til adhd gutt<3]

 

 

 

Litt overdrevent, men hun har faktisk rett i det finnes en god del tilfeller hvor omsorgssvikt og manglende grensesetting feiltolkes som adhd, og at barna da får en feilaktig diagnose. Symptomene er de samme, men årsaken er ikke adhd.

 

Det samme kan sies om en del med autisme. Det er også en diagnose som kan bli feilsatt om et barn har vært utsatt for grov omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

Viktig å skille barn med diagnoser som er korrekte og omsorgssvikt

Selvsagt. Men det kan av og til være så like symptomer at det blir nesten umulig å vite hva som er hva. Et eksempel er jo at det er påfallende mange barnevernsbarn som har levd under omsorgssvikt og vold i tidlige år som senere får adhd diagnose. Noen har sikkert den reelle diagnosen, men jeg tror nok veldig mange IKKE ville fått noen diagnose om de hadde vokst opp i normale kjærlige hjem, for da ville de aldri utviklet disse trekkene og oppførselen.

 

De mest klassiske tegnene på omsorgssvikt og vold i hjemmet (spesielt blant gutter) er ofte at de har liten eller ingen evne til å konsentrere seg (fordi de hele tiden er på vakt i forhold til omgivelsene, har tankene på andre ting osv), at de er veldig aktive og impulsive (uro i kroppen, usikkerhet, og rett og slett redsel), og utagerer (de bærer på et stort sinne, er redde, har aldri lært å håndtere følelser, sett vold... osv). Mange andre symptomer også selvsagt, tok bare noen nå

 

Anonymous poster hash: 50b77...cbe

Veldig enig med deg at vi må vite hva som er hva. Som hun som utredet min sønn sa; når ritalinen fungerer såååå godt som på ... Får vi igjen bekreftet diagnosen !

[Luksusdyret]

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

 

 

Både enig og uenig. Mange av de barna som blir diagnostisert med dette, har ikke det i virkeligheten - statistikk viser at Norge har mye høyere forekomst av ADHD enn land med mer streng oppdragelse, som Tyskland, England, Frankrike. Det er fysisk umulig at barn er så mye sykere i Norge enn i andre Vest-Europeiske land, uten at det er en grunn til det.

 

Mens mange igjen har en reell diagnose og blir bedre med medisinering, terapi og tett oppfølging.

 

En annen årsak til den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge kan være at ADHD-barna forskningsmessig får bedre tilværelse og bedre oppførsel av faste, strenge grenser som det ikke gis slingringsmonn på. Noe for eksempel Frankrike er flinkere på, enn Norge og Sverige.

[Anonym bruker]

 

 

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

 

Både enig og uenig. Mange av de barna som blir diagnostisert med dette, har ikke det i virkeligheten - statistikk viser at Norge har mye høyere forekomst av ADHD enn land med mer streng oppdragelse, som Tyskland, England, Frankrike. Det er fysisk umulig at barn er så mye sykere i Norge enn i andre Vest-Europeiske land, uten at det er en grunn til det.

 

Mens mange igjen har en reell diagnose og blir bedre med medisinering, terapi og tett oppfølging.

 

En annen årsak til den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge kan være at ADHD-barna forskningsmessig får bedre tilværelse og bedre oppførsel av faste, strenge grenser som det ikke gis slingringsmonn på. Noe for eksempel Frankrike er flinkere på, enn Norge og Sverige.

Det du skriver er feil. Du kan ikke sammenligne Norge med land som ikke har diagnosen. Det er meningsløst.

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

[Anonym bruker]

Jeg tror det går mer på barn som blir misforstått og ikke sett følelsesmessig. Konsekvenser og grensesetting har nok ikke så mye med saken å gjøre. Det er nok ofte slik at foreldrene ikke har helt kontakt med seg selv og sitt indre og dermed oppdrar barna med straff, belønning og trusler. Da oppstår det ikke en nær relasjon og barna utagerer. Kanskje er de også i utgangspunktet høysensitive og reagerer derfor dårlig på den type oppdragelse. Jeg er nesten sikker på at min sønn hadde vært ekstremt utagerende og aggressiv, dersom vi ikke hadde anerkjent følelsene hans og lært ham å takle dem.

 

Anonymous poster hash: 3cccc...993

[Luksusdyret]

 

 

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

 

Både enig og uenig. Mange av de barna som blir diagnostisert med dette, har ikke det i virkeligheten - statistikk viser at Norge har mye høyere forekomst av ADHD enn land med mer streng oppdragelse, som Tyskland, England, Frankrike. Det er fysisk umulig at barn er så mye sykere i Norge enn i andre Vest-Europeiske land, uten at det er en grunn til det.

 

Mens mange igjen har en reell diagnose og blir bedre med medisinering, terapi og tett oppfølging.

 

En annen årsak til den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge kan være at ADHD-barna forskningsmessig får bedre tilværelse og bedre oppførsel av faste, strenge grenser som det ikke gis slingringsmonn på. Noe for eksempel Frankrike er flinkere på, enn Norge og Sverige.

Det du skriver er feil. Du kan ikke sammenligne Norge med land som ikke har diagnosen. Det er meningsløst.

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

 

 

 

haha, det er jo grunn til at de ikke har like mange barn med diagnosen som Norge! De har diagnosen i for eksempel England, men der er det mye strengere oppdragelse, både hjemme og på skolen, som KANSKJE bidrar til at barna får bedre oppførsel og ikke får diagnosen. Mener du at bare norske barn er syke med ADHD, mens alle er friske i resten av Europa? Du må i tilfelle begrunne hvorfor så mange av akkurat norske barn har sykdommen.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

Både enig og uenig. Mange av de barna som blir diagnostisert med dette, har ikke det i virkeligheten - statistikk viser at Norge har mye høyere forekomst av ADHD enn land med mer streng oppdragelse, som Tyskland, England, Frankrike. Det er fysisk umulig at barn er så mye sykere i Norge enn i andre Vest-Europeiske land, uten at det er en grunn til det.

 

Mens mange igjen har en reell diagnose og blir bedre med medisinering, terapi og tett oppfølging.

 

En annen årsak til den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge kan være at ADHD-barna forskningsmessig får bedre tilværelse og bedre oppførsel av faste, strenge grenser som det ikke gis slingringsmonn på. Noe for eksempel Frankrike er flinkere på, enn Norge og Sverige.

Det du skriver er feil. Du kan ikke sammenligne Norge med land som ikke har diagnosen. Det er meningsløst.

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

 

haha, det er jo grunn til at de ikke har like mange barn med diagnosen som Norge! De har diagnosen i for eksempel England, men der er det mye strengere oppdragelse, både hjemme og på skolen, som KANSKJE bidrar til at barna får bedre oppførsel og ikke får diagnosen. Mener du at bare norske barn er syke med ADHD, mens alle er friske i resten av Europa? Du må i tilfelle begrunne hvorfor så mange av akkurat norske barn har sykdommen.

Vi prøver med teskje:

Frankrike anerkjenner ikke diagnosen. Hvis du benekter at noe eksisterer og ikke tillater en ikke-eksisterende diagnose satt vil du nødvendigvis ikke finne mange barn med diagnosen i det landet. Det er derfor meningsløst å sammenligne seg med et land som massivt kritiseres for å neglisjere en stor gruppe barn.

 

Er det fortsatt morsomt for deg? Haha?

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oppdragelsen og mangelen på grensesetting.

 

Det er et fåtall som reelt sett har ADHD fra fødselen. Så har de da egentlig adhd eller mangler de bare de normale grensene alle burde få med hjemmefra?

 

Anonymous poster hash: 41a70...98f

Både enig og uenig. Mange av de barna som blir diagnostisert med dette, har ikke det i virkeligheten - statistikk viser at Norge har mye høyere forekomst av ADHD enn land med mer streng oppdragelse, som Tyskland, England, Frankrike. Det er fysisk umulig at barn er så mye sykere i Norge enn i andre Vest-Europeiske land, uten at det er en grunn til det.

 

Mens mange igjen har en reell diagnose og blir bedre med medisinering, terapi og tett oppfølging.

 

En annen årsak til den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge kan være at ADHD-barna forskningsmessig får bedre tilværelse og bedre oppførsel av faste, strenge grenser som det ikke gis slingringsmonn på. Noe for eksempel Frankrike er flinkere på, enn Norge og Sverige.

Det du skriver er feil. Du kan ikke sammenligne Norge med land som ikke har diagnosen. Det er meningsløst.

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

 

haha, det er jo grunn til at de ikke har like mange barn med diagnosen som Norge! De har diagnosen i for eksempel England, men der er det mye strengere oppdragelse, både hjemme og på skolen, som KANSKJE bidrar til at barna får bedre oppførsel og ikke får diagnosen. Mener du at bare norske barn er syke med ADHD, mens alle er friske i resten av Europa? Du må i tilfelle begrunne hvorfor så mange av akkurat norske barn har sykdommen.

Vi prøver med teskje:

Frankrike anerkjenner ikke diagnosen. Hvis du benekter at noe eksisterer og ikke tillater en ikke-eksisterende diagnose satt vil du nødvendigvis ikke finne mange barn med diagnosen i det landet. Det er derfor meningsløst å sammenligne seg med et land som massivt kritiseres for å neglisjere en stor gruppe barn.

 

Er det fortsatt morsomt for deg? Haha?

 

Anonymous poster hash: ce70c...55f

 

 

 

Tyskland, Nederland, Finland og Danmark anerkjenner diagnosen, men har mye lavere forekomst av ADHD, mens Island har høyere. Betyr det at barn i Norge og på Island er generelt sykere enn barna i Finland, Danmark, Tyskland og Nederland?

 

Anonymous poster hash: ea7ae...70a