Når kan barnevernet fatte akuttvedtak?

[Anonym bruker]

Hva legger man i begrepet "vesentlig skadelidende"? Jeg tenker da på tilfeller hvor det er noe galt med omsorgen til barnet, ikke på tilfeller hvor det er fare for bortføring eller hvor barnet har rømt.

 

Er det noen som kan komme med konkrete eksempler i forhold til hva som vil være en akuttsak? Noen som kjenner til noen hvor et slikt vedtak har blitt fattet?

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.

 

Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

Det er jo særlig i de helt åpenbare situasjonene, hvor det er stor sannsynlighet for at foreldrene vil utsette barnet for vold, overgrep, manglende livsnødvendig stell osv.

 

Det kan også benyttes i mer diffuse situasjoner, f.eks i situasjoner hvor barnet over lang tid har levd i en skadelig situasjon og det skjer enda en hendelse som demonstrerer hvor ille det er. Disse vedtakene er mer kontroversielle, men det går absolutt an å fatte akutte vedtak på "dråpen som fikk begeret til å renne over"-hendelser.

Anonymous poster hash: 01f62...27f

[Anonym bruker]

At foreldrene ikke møter barnets fysiske/psykiske behov uten noen annen forklaring.

 

At bv TRUR foreldrene kan skade barnet.

 

Bv trenger ikke beviser, men kun sine egne meninger for å skrive et akkuttvedtak. Fylkesnemnda godkjenner vedtak uten noe om og men. 95 % vinner Bv i fylkesnemnda.

 

Anonymous poster hash: 3af02...790

[Anonym bruker]

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.

 

Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det?

 

For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering.

 

Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak.

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.

I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.

 

Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

 

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.

I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.

 

Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

 

Dette dreier seg om en far som vil hente barn han ikke kjenner, fra moren sin for at de skal bo hos ham. Barna er små.

 

Politiet kan ikke gjøre noe fordi det ikke finnes en rettskraftig dom på bosted og samvær, bare privat avtale. 

 

Barnevernet har frarådet samvær flere ganger pga flere bekymringsmeldinger, både fra politiet og privatpersoner ang husbråk (fest) og narkotikabeslag. De har foreløpig sagt at de ikke kan gjøre noe for å forhindre at dette skal skje, men henviser i stedet til politet, som henviser til barnevernet, som henviser til politiet, osv. De er også meget sparsommelige med å uttale seg om de har mulighet til å fatte akuttvedtak i etterkant.

 

Den eneste muligheten til å forhindre dette, er om barnevernet kan fatte et slikt vedtak. Å vente på utfall av en barnefordelingssak eller foreløpig avgjørelse, vil være for lang tid for så små barn. Jeg vil si at akuttvedtak absolutt er å foretrekke i dette tilfellet.

 

Jeg hadde virkelig håpet på om noen her kjenner til regelverket, for det er fryktelig vanskelig å få noen nærmere avklaring på det på nettsider.

 

Jeg trenger virkelig

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

 

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Dette dreier seg om en far som vil hente barn han ikke kjenner, fra moren sin for at de skal bo hos ham. Barna er små. Politiet kan ikke gjøre noe fordi det ikke finnes en rettskraftig dom på bosted og samvær, bare privat avtale.  Barnevernet har frarådet samvær flere ganger pga flere bekymringsmeldinger, både fra politiet og privatpersoner ang husbråk (fest) og narkotikabeslag. De har foreløpig sagt at de ikke kan gjøre noe for å forhindre at dette skal skje, men henviser i stedet til politet, som henviser til barnevernet, som henviser til politiet, osv. De er også meget sparsommelige med å uttale seg om de har mulighet til å fatte akuttvedtak i etterkant. Den eneste muligheten til å forhindre dette, er om barnevernet kan fatte et slikt vedtak. Å vente på utfall av en barnefordelingssak eller foreløpig avgjørelse, vil være for lang tid for så små barn. Jeg vil si at akuttvedtak absolutt er å foretrekke i dette tilfellet. Jeg hadde virkelig håpet på om noen her kjenner til regelverket, for det er fryktelig vanskelig å få noen nærmere avklaring på det på nettsider. Jeg trenger virkelig Anonymous poster hash: a432d...530

Om jeg forstår deg rett så kan ikke barnevernet fatte et akuttvedtak i saken. Dersom barnet får god omsorg hos mor og saken et en samværssak har ikke barnevernet mandat til å fjerne barnet fra mor (forstår det slik at barnet bor hos mor). Barnevernet kan ikke fatte vedtak ang. samvær og barnefordeling. Når barnet ikke bor hos far og far ikke er hovedomsorgsgiver kan ikke barnevernet fatte noen vedtak mot far. Blir det fattet akuttvedtak på barnet så vil det si at barnet blir tatt ut av hjemmet til mor og plassert i beredskapshjem. Når omsorgen hos mor er god vil det aldri skje.

 

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Dette dreier seg om en far som vil hente barn han ikke kjenner, fra moren sin for at de skal bo hos ham. Barna er små. Politiet kan ikke gjøre noe fordi det ikke finnes en rettskraftig dom på bosted og samvær, bare privat avtale.  Barnevernet har frarådet samvær flere ganger pga flere bekymringsmeldinger, både fra politiet og privatpersoner ang husbråk (fest) og narkotikabeslag. De har foreløpig sagt at de ikke kan gjøre noe for å forhindre at dette skal skje, men henviser i stedet til politet, som henviser til barnevernet, som henviser til politiet, osv. De er også meget sparsommelige med å uttale seg om de har mulighet til å fatte akuttvedtak i etterkant. Den eneste muligheten til å forhindre dette, er om barnevernet kan fatte et slikt vedtak. Å vente på utfall av en barnefordelingssak eller foreløpig avgjørelse, vil være for lang tid for så små barn. Jeg vil si at akuttvedtak absolutt er å foretrekke i dette tilfellet. Jeg hadde virkelig håpet på om noen her kjenner til regelverket, for det er fryktelig vanskelig å få noen nærmere avklaring på det på nettsider. Jeg trenger virkelig Anonymous poster hash: a432d...530

Om jeg forstår deg rett så kan ikke barnevernet fatte et akuttvedtak i saken. Dersom barnet får god omsorg hos mor og saken et en samværssak har ikke barnevernet mandat til å fjerne barnet fra mor (forstår det slik at barnet bor hos mor). Barnevernet kan ikke fatte vedtak ang. samvær og barnefordeling. Når barnet ikke bor hos far og far ikke er hovedomsorgsgiver kan ikke barnevernet fatte noen vedtak mot far. Blir det fattet akuttvedtak på barnet så vil det si at barnet blir tatt ut av hjemmet til mor og plassert i beredskapshjem. Når omsorgen hos mor er god vil det aldri skje.

 

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

 

Tusen takk for at du gidder å svare meg

 

Nei, du misforstår. Barna bor hos mor. Far ønsker å ta seg til rette og igangsette en slags "privat omsorgsovertakelse" ved å rett og slett hente barna fra barnetilsynsordningen på dagtid. Mor har ikke anledning til å bure seg og barna inne i hjemmet for å forhindre det.

 

Dersom far henter barna og tar dem med seg til sitt bosted, kan ikke politiet involvere seg. Barnevernet kan heller ikke gjøre noe i forkant for å forhindre det, og ønsker ikke å uttale seg om hva de tenker å gjøre i etterkant.

 

De har riktignok sagt at de er bekymret for omsorgssituasjonen og bedt mor stanse samvær og stevne til barnefordeling. Jeg kan ikke skjønne at de i neste omgang skulle godta at han overtar den daglige omsorgen. Dette er som sagt barn han ikke kjenner en gang, og som er så små at de ikke vil skjønne hva som foregår en gang.

 

På en annen side er jo terskelen for akutt vedtak høy, som du sier. Det er vanskelig å si utfallet her for noen som ikke kjenner reglene, men jeg skjønner moren godt når hun ikke klarer å slå seg til ro med at det vil tale mot ham i en senere barnefordeling. 

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Dette dreier seg om en far som vil hente barn han ikke kjenner, fra moren sin for at de skal bo hos ham. Barna er små. Politiet kan ikke gjøre noe fordi det ikke finnes en rettskraftig dom på bosted og samvær, bare privat avtale.  Barnevernet har frarådet samvær flere ganger pga flere bekymringsmeldinger, både fra politiet og privatpersoner ang husbråk (fest) og narkotikabeslag. De har foreløpig sagt at de ikke kan gjøre noe for å forhindre at dette skal skje, men henviser i stedet til politet, som henviser til barnevernet, som henviser til politiet, osv. De er også meget sparsommelige med å uttale seg om de har mulighet til å fatte akuttvedtak i etterkant. Den eneste muligheten til å forhindre dette, er om barnevernet kan fatte et slikt vedtak. Å vente på utfall av en barnefordelingssak eller foreløpig avgjørelse, vil være for lang tid for så små barn. Jeg vil si at akuttvedtak absolutt er å foretrekke i dette tilfellet. Jeg hadde virkelig håpet på om noen her kjenner til regelverket, for det er fryktelig vanskelig å få noen nærmere avklaring på det på nettsider. Jeg trenger virkelig Anonymous poster hash: a432d...530

Om jeg forstår deg rett så kan ikke barnevernet fatte et akuttvedtak i saken. Dersom barnet får god omsorg hos mor og saken et en samværssak har ikke barnevernet mandat til å fjerne barnet fra mor (forstår det slik at barnet bor hos mor). Barnevernet kan ikke fatte vedtak ang. samvær og barnefordeling. Når barnet ikke bor hos far og far ikke er hovedomsorgsgiver kan ikke barnevernet fatte noen vedtak mot far. Blir det fattet akuttvedtak på barnet så vil det si at barnet blir tatt ut av hjemmet til mor og plassert i beredskapshjem. Når omsorgen hos mor er god vil det aldri skje.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Tusen takk for at du gidder å svare meg  Nei, du misforstår. Barna bor hos mor. Far ønsker å ta seg til rette og igangsette en slags "privat omsorgsovertakelse" ved å rett og slett hente barna fra barnetilsynsordningen på dagtid. Mor har ikke anledning til å bure seg og barna inne i hjemmet for å forhindre det. Dersom far henter barna og tar dem med seg til sitt bosted, kan ikke politiet involvere seg. Barnevernet kan heller ikke gjøre noe i forkant for å forhindre det, og ønsker ikke å uttale seg om hva de tenker å gjøre i etterkant. De har riktignok sagt at de er bekymret for omsorgssituasjonen og bedt mor stanse samvær og stevne til barnefordeling. Jeg kan ikke skjønne at de i neste omgang skulle godta at han overtar den daglige omsorgen. Dette er som sagt barn han ikke kjenner en gang, og som er så små at de ikke vil skjønne hva som foregår en gang. På en annen side er jo terskelen for akutt vedtak høy, som du sier. Det er vanskelig å si utfallet her for noen som ikke kjenner reglene, men jeg skjønner moren godt når hun ikke klarer å slå seg til ro med at det vil tale mot ham i en senere barnefordeling.  Anonymous poster hash: a432d...530

I et slikt tilfelle kan ikke barnevernet fatte akuttvedtak. Et akuttvedtak går på barnet, ikke foreldrene. Man kan ikke fatte et akuttvedtak mot far. Det har ikke barneverntjenesten mulighet til. Blir det fattet akuttvedtak på barnet vil det si at barnet blir tatt ut av hjemmet sitt - i ditt tilfelle vil det være mors hjem. Og som sagt, er omsorgen god hos mor kan man ikke fatte et slikt vedtak.

 

Dersom far ikke har samværsrett så gir du beskjed til barnehage / skole / SFO at far ikke har lov å hente ut barna. Kommer han må de kontakte deg umiddelbart.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven). 

Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.

Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

[Anonym bruker]

Dersom far henter barna til seg, er han i praksis bostedsforelder.

 

Han har ikke mistet samværsretten eller blitt ilagt begrensninger foreløpig, men prosessen er igangsatt. Han har altså pr def samværsrett, og kan også velge å se bort fra privat avtale og endre bosted på dem med makt uten at noen vil hindre ham i det.

 

Dersom han gjør det, vil barnevernet forholde seg til ham som bostedsforelder, og det åpner for muligheten til at det kan fattes akuttvedtak eller undersøkelsessak hos ham. Det har ingenting å si om han er samværsforelder på papiret så lenge han har barnet boende hos seg i praksis.

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

Dersom far henter barna til seg, er han i praksis bostedsforelder.

 

Han har ikke mistet samværsretten eller blitt ilagt begrensninger foreløpig, men prosessen er igangsatt. Han har altså pr def samværsrett, og kan også velge å se bort fra privat avtale og endre bosted på dem med makt uten at noen vil hindre ham i det.

 

Dersom han gjør det, vil barnevernet forholde seg til ham som bostedsforelder, og det åpner for muligheten til at det kan fattes akuttvedtak eller undersøkelsessak hos ham. Det har ingenting å si om han er samværsforelder på papiret så lenge han har barnet boende hos seg i praksis.

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

Dersom far henter barna til seg, er han i praksis bostedsforelder.

 

Han har ikke mistet samværsretten eller blitt ilagt begrensninger foreløpig, men prosessen er igangsatt. Han har altså pr def samværsrett, og kan også velge å se bort fra privat avtale og endre bosted på dem med makt uten at noen vil hindre ham i det.

 

Dersom han gjør det, vil barnevernet forholde seg til ham som bostedsforelder, og det åpner for muligheten til at det kan fattes akuttvedtak eller undersøkelsessak hos ham. Det har ingenting å si om han er samværsforelder på papiret så lenge han har barnet boende hos seg i praksis.

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

Dersom far henter barna til seg, er han i praksis bostedsforelder.

 

Han har ikke mistet samværsretten eller blitt ilagt begrensninger foreløpig, men prosessen er igangsatt. Han har altså pr def samværsrett, og kan også velge å se bort fra privat avtale og endre bosted på dem med makt uten at noen vil hindre ham i det.

 

Dersom han gjør det, vil barnevernet forholde seg til ham som bostedsforelder, og det åpner for muligheten til at det kan fattes akuttvedtak eller undersøkelsessak hos ham. Det har ingenting å si om han er samværsforelder på papiret så lenge han har barnet boende hos seg i praksis.

Anonymous poster hash: a432d...530

[Astrum]

 

 

 

Når det er fare for liv og helse, og når barnets omsorgssituasjon er så utrygg at det ikke er forsvarlig å la barnet bli boende hjemme.Har vært med på å fatte slike vedtak. Har omhandlet vold, rus, foreldre som nektet å ta sitt svært syke barn til lege/sykehus, overgrep og psykisk sykdom hos foresatte.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Jeg har lest regelverket, men det inneholder begrep med stort rom for skjønn. Ikke all vold, rus eller "utrygghet" vil gi grunnlag for akuttvedtak. Hvor går grensene, og hvordan vurderes det? For å klargjøre litt mer; i det tilfellet jeg står overfor er det dokumentert flere personlighetsforstyrrelser (av typen som vanligvis ikke er forenlig med omsorg for barn), høyt rusmisbruk over lang tid og høy grad av parentifisering. Jeg vil ikke si så mye mer ang hvilken relasjon jeg har og hvorfor jeg har et ønske om akuttvedtak. Anonymous poster hash: a432d...530

Det er absolutt rom for skjønn og det er der forsvarlighet kommer inn. Er det forsvarlig å la barnet bo i hjemmet på dette tidspunktet? Svarer man ja så er det ikke grunnlag for akutt. Er svaret nei så er det akutt - dvs. barnets omsorgssituasjon er så truet at det er ikke forsvarlig å vente.

I sakene jeg har vært inne i som endte akutt er langvarige saker der hjelpetiltak ikke har fungert og foreldrenes omsorgsevne har forverret seg til å bli kritisk eller at det har oppstått enkelthendelse som har vært så grov at vi ikke venter på fylkesnemndsak. Da er førsteprioritet å trygge barnet. Var 1 tilfelle med en ny sak som omhandlet vold og misbruk der det ble fattet akuttvedtak. Var barnet selv som oppsøkte oss.

 

Du må nesten bare melde fra og håpe at barneverntjenesten i din kommune gjør jobben sin. Et mulig tiltak, som er langt bedre både for foreldre og barn, er frivillig plassering mens mor / far får hjelp og behandling. Akuttvedtak er aldri å foretrekke da det kan oppleves traumatisk for alle parter, pluss at det gjør det vanskelig for å oppnå en god relasjon med foreldrene i etterkant som igjen kan prege barnet. Alt henger litt sammen og akutt skal henge høyt. Frivillig plassering eller en omsorgsovertagelse i nemnda er bedre.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

 

Dette dreier seg om en far som vil hente barn han ikke kjenner, fra moren sin for at de skal bo hos ham. Barna er små.

 

Politiet kan ikke gjøre noe fordi det ikke finnes en rettskraftig dom på bosted og samvær, bare privat avtale. 

 

Barnevernet har frarådet samvær flere ganger pga flere bekymringsmeldinger, både fra politiet og privatpersoner ang husbråk (fest) og narkotikabeslag. De har foreløpig sagt at de ikke kan gjøre noe for å forhindre at dette skal skje, men henviser i stedet til politet, som henviser til barnevernet, som henviser til politiet, osv. De er også meget sparsommelige med å uttale seg om de har mulighet til å fatte akuttvedtak i etterkant.

 

Den eneste muligheten til å forhindre dette, er om barnevernet kan fatte et slikt vedtak. Å vente på utfall av en barnefordelingssak eller foreløpig avgjørelse, vil være for lang tid for så små barn. Jeg vil si at akuttvedtak absolutt er å foretrekke i dette tilfellet.

 

Jeg hadde virkelig håpet på om noen her kjenner til regelverket, for det er fryktelig vanskelig å få noen nærmere avklaring på det på nettsider.

 

Jeg trenger virkelig

 

Anonymous poster hash: a432d...530

 

Dersom det er sannsynlig at far kommer til å hente barna slik nevnt i dine poster, er dette, etter min mening, en politisak.

 

Barnebortføring er straffbart etter strl. § 216. Magnus Matningsdal har i kommentar til bestemmelsen skrevet: "«Omsorg» omfatter daglig omsorg eller foreldreansvar. Se Rt. 1995 s. 687 hvor det er lagt til grunn at bestemmelsen omfatter hva som i den tidligere bl. § 34 ble betegnet å «bu saman med fast» – dvs. å ha den daglige omsorg."

 

Dette må kunne tolkes slik at kjennelse på at mor har omsorgsretten ikke er et krav for at man mistenker at noe straffbart vil kunne skje i saken.

 

"[V]esentlig skadelidende" i bvl. § 4-6 annet ledd må, som nevnt tidligere i tråden, vurderes konkret.

Endret 20. november 2014 av Astrum

[Anonym bruker]

Dersom far henter barna til seg, er han i praksis bostedsforelder. Han har ikke mistet samværsretten eller blitt ilagt begrensninger foreløpig, men prosessen er igangsatt. Han har altså pr def samværsrett, og kan også velge å se bort fra privat avtale og endre bosted på dem med makt uten at noen vil hindre ham i det. Dersom han gjør det, vil barnevernet forholde seg til ham som bostedsforelder, og det åpner for muligheten til at det kan fattes akuttvedtak eller undersøkelsessak hos ham. Det har ingenting å si om han er samværsforelder på papiret så lenge han har barnet boende hos seg i praksis. Anonymous poster hash: a432d...530

Da blir det en politisak der mor må anmelde far for kidnapping. Far blir ikke hovedomsorgsgiver ved at han tar barna urettmessig til hans bopel.

Er det en politisak, og det vil det bli, kan ikke barnevernet begynne å fatte vedtak. Vi kan bistå politiet, men utover det blir en slik sak ikke en barnevernssak. Da må mor gi far hovedomsorgen eller at han vinner den i retten. Da kan barnevernet undersøke dersom det kommer inn melding på barnet.

 

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven). 

 

Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.

 

Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

 

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.

 

Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.

 

Hva kan fylkesmannen gjøre?

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

 

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven).

 

Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.

 

Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

 

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.

 

Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.

 

Hva kan fylkesmannen gjøre?

 

Anonymous poster hash: a432d...530

Så lenge far ikke har samvær og mor yter god omsorg kan ikke barnevernet gjøre noe. Vi kan ikke fatte vedtak mot far.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

 

 

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven).

 

Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.

 

Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.

 

Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.

 

Hva kan fylkesmannen gjøre?

 

Anonymous poster hash: a432d...530

Så lenge far ikke har samvær og mor yter god omsorg kan ikke barnevernet gjøre noe. Vi kan ikke fatte vedtak mot far.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

 

Men hvis far henter barna likevel for at de skal bo hos ham, og mor ikke får dem tilbake, yter ikke mor omsorg. Da bor barna hos far, og det er far som er bostedsforelder. Barnevernet kan involvere seg om det er grunn til bekymring for barns omsorg der de bor, som da er hos far.

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

 

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven).Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.Hva kan fylkesmannen gjøre?Anonymous poster hash: a432d...530

Så lenge far ikke har samvær og mor yter god omsorg kan ikke barnevernet gjøre noe. Vi kan ikke fatte vedtak mot far.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Men hvis far henter barna likevel for at de skal bo hos ham, og mor ikke får dem tilbake, yter ikke mor omsorg. Da bor barna hos far, og det er far som er bostedsforelder. Barnevernet kan involvere seg om det er grunn til bekymring for barns omsorg der de bor, som da er hos far. Anonymous poster hash: a432d...530

Da er det, som sagt, en politisak. Mor må anmelde. Dersom det skulle vært slik du skisserer ville barna blitt tatt fra både mor og far, og plassert i beredskapshjem. Men slik er det ikke. En far eller en mor som kidnapper sine barn skal anmeldes og så er det politiet som skal etterforske det - ikke barnevernet. En kidnapper er aldri å anse for bostedsforelder. At barna dine blir urettmessig tatt fra deg er ikke omsorgssvikt.

 

Det er kun dersom far rettmessig får hovedomsorgen og barnevernet mottar melding på barna at vi kan opprette en undersøkelsessak.

 

Jeg tror kanskje du ikke helt skjønner barnevernets mandat og hva vi kan gjøre, og ikke kan gjøre. Brudd på straffeloven, som kidnapping er, vil alltid være en politisak.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

[Anonym bruker]

Hvis jeg skjønner situasjonen riktig, så må mor asap initiere en barnefordelingssak i tingretten, og få en dom på at hun har omsorgen og far ikke har samvær, evt beskyttet samvær med tilsyn.

 

Dersom far henter barna uten at det er en avtale om det, er dette kidnapping, og det er en politisak. Mor må da ringe politiet, og få hjelp fra dem. Dersom politiet mener at de ikke kan gripe inn, mener jeg at vilkårene er til stede for en 4-6,2. Ledd dersom far har ett aktivt rusmisbruk....

 

Anonymous poster hash: d3e7f...dbd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven).Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.Hva kan fylkesmannen gjøre?Anonymous poster hash: a432d...530

Så lenge far ikke har samvær og mor yter god omsorg kan ikke barnevernet gjøre noe. Vi kan ikke fatte vedtak mot far.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Men hvis far henter barna likevel for at de skal bo hos ham, og mor ikke får dem tilbake, yter ikke mor omsorg. Da bor barna hos far, og det er far som er bostedsforelder. Barnevernet kan involvere seg om det er grunn til bekymring for barns omsorg der de bor, som da er hos far. Anonymous poster hash: a432d...530

Da er det, som sagt, en politisak. Mor må anmelde. Dersom det skulle vært slik du skisserer ville barna blitt tatt fra både mor og far, og plassert i beredskapshjem. Men slik er det ikke. En far eller en mor som kidnapper sine barn skal anmeldes og så er det politiet som skal etterforske det - ikke barnevernet. En kidnapper er aldri å anse for bostedsforelder. At barna dine blir urettmessig tatt fra deg er ikke omsorgssvikt.

 

Det er kun dersom far rettmessig får hovedomsorgen og barnevernet mottar melding på barna at vi kan opprette en undersøkelsessak.

 

Jeg tror kanskje du ikke helt skjønner barnevernets mandat og hva vi kan gjøre, og ikke kan gjøre. Brudd på straffeloven, som kidnapping er, vil alltid være en politisak.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed

 

Klart jeg skjønner at barnevernet håndterer barnevernsloven, og politiet håndterer straffeloven. Problemet er at politiet m/jurist mener at dette ikke er et brudd på straffeloven så lenge samværsavtalen er privat, og ikke rettskraftig. 

 

Jeg skjønner likevel hva du sier, og det høres nokså logisk ut, for om systemet er slik som barnevern og politi her vil ha det til, er det tidenes største systemhull. Det ville blitt et samværsanarki hvor folk mister omsorgen på dagen, og kanskje aldri får den tilbake fordi de ikke har råd til barnefordelingssak.

 

Tror vi skal dobbeltsjekke dette. Jeg har nesten på følelsen av at noen har bæsja på leggen her.

 

Anonymous poster hash: a432d...530

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Har de en privat samværsavtale? I såfall gjelder den, og mor kan anmelde far for kidnapping om han henter dem uten at dette er avtalt/nekter å levere dem tilbake. Far kan ikke bare hente dem, han må gå rettens vei og kreve å få omsorgen etter Lov om barn og foreldre (barneloven).Om barna ikke kjenner far, og han henter dem, og barnas mor kontakter barnevernet er jeg faktisk usikker på om barnevernet har muighet til å fatte auttvedtak utifra at mor hevder far ikke kjenenr barna, hvis du skjønner? Barnevernet kan jo ikke vite hvem som snakker sant om far hevder at han kjenner dem. Jeg ville ringt og drøftet saken med fylkesmannen hvis jeg var deg - eller helst burde mor gjøre det siden det er hennes barn.Anonymous poster hash: 5c9a1...68b

Politiet mener avtalen må være rettskraftig fordi en privat avtale er for svak. Dette spørsmålet har vært innom jurist i politiet.Barnevernet kjenner partene, og far har selv bekreftet at han ikke har hatt samvær. Som sagt, kommer bekymringsmelding fra politi, så her er det er det ikke tvil om hvem som snakker sant.Hva kan fylkesmannen gjøre?Anonymous poster hash: a432d...530

Så lenge far ikke har samvær og mor yter god omsorg kan ikke barnevernet gjøre noe. Vi kan ikke fatte vedtak mot far.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Men hvis far henter barna likevel for at de skal bo hos ham, og mor ikke får dem tilbake, yter ikke mor omsorg. Da bor barna hos far, og det er far som er bostedsforelder. Barnevernet kan involvere seg om det er grunn til bekymring for barns omsorg der de bor, som da er hos far. Anonymous poster hash: a432d...530

Da er det, som sagt, en politisak. Mor må anmelde. Dersom det skulle vært slik du skisserer ville barna blitt tatt fra både mor og far, og plassert i beredskapshjem. Men slik er det ikke. En far eller en mor som kidnapper sine barn skal anmeldes og så er det politiet som skal etterforske det - ikke barnevernet. En kidnapper er aldri å anse for bostedsforelder. At barna dine blir urettmessig tatt fra deg er ikke omsorgssvikt.Det er kun dersom far rettmessig får hovedomsorgen og barnevernet mottar melding på barna at vi kan opprette en undersøkelsessak.Jeg tror kanskje du ikke helt skjønner barnevernets mandat og hva vi kan gjøre, og ikke kan gjøre. Brudd på straffeloven, som kidnapping er, vil alltid være en politisak.Anonymous poster hash: a9a64...5ed

Klart jeg skjønner at barnevernet håndterer barnevernsloven, og politiet håndterer straffeloven. Problemet er at politiet m/jurist mener at dette ikke er et brudd på straffeloven så lenge samværsavtalen er privat, og ikke rettskraftig.  Jeg skjønner likevel hva du sier, og det høres nokså logisk ut, for om systemet er slik som barnevern og politi her vil ha det til, er det tidenes største systemhull. Det ville blitt et samværsanarki hvor folk mister omsorgen på dagen, og kanskje aldri får den tilbake fordi de ikke har råd til barnefordelingssak. Tror vi skal dobbeltsjekke dette. Jeg har nesten på følelsen av at noen har bæsja på leggen her. Anonymous poster hash: a432d...530

Om barna ikke blir levert tilbake til bostedsadressen og til hovedomsorgsgiver så er det en politisak uansett om avtalen er privat. Du bør absolutt dobbeltsjekke dette og mor bør lage noen forebyggende planer og tiltak - som at ingen andre enn henne får hente barna, anmelde om far truer henne eller barna, få råd og veiledning av barnevernet, tett dialog med advokat og håpe på fortgang i samværssaken.

 

Anonymous poster hash: a9a64...5ed