min samboer er et helvette....

[Anonym bruker]

Han er ikke snill med eldste barnet mitt. Barnet sliter etter et stygt brudd mellom meg og far, og har i den forbindelse blitt frekk og utagerende.

 

Samboeren min har ingen sympati for barnet, kjefter når barnet slår seg vrang.

 

Har utallige ganger varslet han om at den type oppførsel ikke er godtatt. Jeg har feil og han har rett uansett.

 

Han kjenner barna fra fødsel av.

 

Anonymous poster hash: 51053...6b7

[Anonym bruker]

Eh... om det ikke har effekt etter "utallige" beskjeder, hvilke grep tar du for å skjerme barnet da?

 

Hvorfor bor du med dette mennesket?

Anonymous poster hash: 0570b...500

[Anonym bruker]

Du er ikke særlig snill med barnet du heller, når du fortsetter å bo med denne mannen....

 

Anonymous poster hash: 0e6ed...610

[Anonym bruker]

Jeg har tatt mange grep for å hjelpe dette barnet. Der i blant barnevernet. Barnet sliter veldig og dette går utover skolen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 51053...6b7

[Anonym bruker]

Da flytter du fra ham. Enkelt og greit. Samme om du elsker ham og uansett hvor perfekt han er på andre måter. Som mor er din hovedjobb å sørge for at barnet ditt har det bra, og da finner du deg på ingen måte i at han ikke er snill med barnet.

 

Anonymous poster hash: ec95c...ccf

[Anonym bruker]

Høres ut som om han kan ha godt av å snakke med fagpersoner om dette. Kanskje du også kunne ha hatt utbytte av det? Sier ikke at du ikke vet hvordan du skal oppdra barna dine, men når du sier at barnet er frekk og utagerende, så kanskje dere kan lære noen metoder for å håndtere dette sammen. 

 

Hva slags farsfigur er han ellers for barna? Er dere mye uenige om barn og barneoppdragelse? Selv om dere bor sammen og han fungerer som en stefar, så er det fortsatt dine barn og du som har siste ordet i forhold til oppdragelse og metoder. 

Anonymous poster hash: a3bba...0a0

[Anonym bruker]

Jeg har tatt mange grep for å hjelpe dette barnet. Der i blant barnevernet. Barnet sliter veldig og dette går utover skolen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 51053...6b7

Du har kontaktet barnevernet fordi samboeren din er skadelig for barnet, men du fortsetter å bo sammen med ham?

 

Seriøst? Du risikerer jo faktisk å miste omsorgen for ungen.

 

Anonymous poster hash: 0570b...500

[Anonym bruker]

Ser nå at du er i kontakt med bv, er dette pga at barnet er krevende?

Da ville jeg stilt et ultimatum til samboeren og krevd at han enten ble med på et foreldrekurs, dro på samtale med bv eller en pedagog, eller flyttet ut. Barnas beste kommer først, og inntil han kan ta ansvar og lære seg å kommunisere skikkelig med barna og være en god rollemodell, så ville jeg ikke bodd sammen med han. 

Anonymous poster hash: a3bba...0a0

[Anonym bruker]

 

Ser nå at du er i kontakt med bv, er dette pga at barnet er krevende?

Da ville jeg stilt et ultimatum til samboeren og krevd at han enten ble med på et foreldrekurs, dro på samtale med bv eller en pedagog, eller flyttet ut. Barnas beste kommer først, og inntil han kan ta ansvar og lære seg å kommunisere skikkelig med barna og være en god rollemodell, så ville jeg ikke bodd sammen med han. 

 

Anonymous poster hash: a3bba...0a0

 

 

Veldig enig i dette!

 

Det hjelper jo ikke eldste barnet ditt å bo sammen med en mann som ikke behandler det bra! Først sliter barnet pga. et stygt brudd mellom deg og bf. Så må barnet slite i det som burde vært et trygt hjem for det. Ikke noe rart barnet fortsetter å slite!

 

Les overskriften du valgte en gang til, HI, den sier egentlig det meste...

 

Anonymous poster hash: 56056...91a

[Anonym bruker]

 

Ser nå at du er i kontakt med bv, er dette pga at barnet er krevende?

Da ville jeg stilt et ultimatum til samboeren og krevd at han enten ble med på et foreldrekurs, dro på samtale med bv eller en pedagog, eller flyttet ut. Barnas beste kommer først, og inntil han kan ta ansvar og lære seg å kommunisere skikkelig med barna og være en god rollemodell, så ville jeg ikke bodd sammen med han.

 

Anonymous poster hash: a3bba...0a0

Enig. Han behandler ungen din dårlig og du tvinger ungen til å bo med dette mennesket?

 

Anonymous poster hash: 70599...813

[Anonym bruker]

Hvor lenge er det siden bruddet med deg og faren?

 

Anonymous poster hash: c5647...fa4

[Anonym bruker]

gå. GÅ!!!!!!

Anonymous poster hash: a7273...72c

[Anonym bruker]

Og hvorfor er du sammen med en som er slem mot barnet ditt, et barn som er i en ekstra sårbar situasjon??

 

Anonymous poster hash: 6b475...aa5

[Anonym bruker]

MÅ dere bo sammen, da? Kan dere ikke være kjærester selv om dere er særboere?

 

Jeg syns det er så trist hver gang jeg hører om foreldre som er mer opptatt av å pleie nye forhold enn å tilby ro og stabilitet for barna

 

Anonymous poster hash: 8ca60...2b6

[Klønemor]

Ikke gjør dette mot ditt eget barn. La han få en så trygg og god oppvekst som mulig, viss ikke vil det kanskje prege han resten av livet. Og det er en stor og vond byrde å bære, for deg også. Jeg sliter litt med mitt eget liv ettersom barndommen var mye preget av krangling og mørk og trist stemning. Selv om jeg egentlig hadde det viktigste, mat og hus. Men surhet og sinte toner over lang tid tror jeg virkelig gjør noe med et barn, som sliter med å sortere alle de vanskelige følelsene! Vær der for han, klem han, finn på noe dere to alene og lytt til alt han vil si, eller prøver å si. Bare vær en så god mamma som du kan ikke la noe annet komme framfor det! Kan ikke samboeren din være en del av en god oppvekst for barnet ditt, så bør han selfølgelig ikke være en del i livet deres!!

[Anonym bruker]

Velg barnet ditt

Anonymous poster hash: 5a0f2...833