Ekteskap: Dette skjer meg og mannen hver dag! Tips for å endre det?

[Anonym bruker]

Han er en laidback, distre type, som er mest opptatt av droner, moniler, duppeditter, filmer med superhelter, trening. Litt sporty nerd. Han er ikke ryddig, gjør ikke husarbeid uten at jeg spør. Ligger gjerne med mobil/ipad i rotete stue en hel kveld.

 

Jeg er effektiv og ryddig, men litt lat når det kommer til trening osv. Bruker energien på hus og barn/familie og litt på venninner.

 

Jeg føler at jeg MÅ si hva han skal gjøre noen ganger, men det blir bare krangel. F.eks:

 

Han kommer hjem med skitten bukse. Vi skal til byen, så jeg sier: skift til en pen bukse før vi drar, og legg den der i skittentøyet.

 

Dette blir han irritert av, og svarer; tror du ikke jeg greier å skifte uten at du sier det?

 

Jo, svarer jeg, men det er jo ikke noe å bli sinna for..?

 

Han kan prestere å gå i skitne og hullete klær, ikke fordi han vil, men han legger ikke merke til det, men om jeg sier noe blir han så sur... Hva gjør jeg feil her?

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146

[Anonym bruker]

Kanskje det blir for mannen din det samme som om han hadde sagt at den gensern du har på deg er stygg eller du lukter svette? Hva med å finne frem buksa og si her, fant denne til deg for du får så sexy rompe i den? tviler han blir sur da

 

Anonymous poster hash: d4d2b...982

[Anonym bruker]

Kanskje det er det jeg skal gjøre! Det vil han nok like! Takk for tips:).

 

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146

[Mandala]

Haha, tuller du? Hvem hadde ikke blitt irritert på det der? Hadde det vært greit for deg om mannen sa det samme til deg? Du indikerer/ sier rett ut at hans klesvalg er stygt og at han ikke klarer å ta avgjørelser på egenhånd. Du umyndiggjør ham og mener at du har fasiten på hva som er fine klær og en bra stil.

[Subwoofer]

Du kan jo prøve å IKKE høres ut som mora hans

[Anonym bruker]

Æsj, i mitt hode er det ikke uhøflig... Jeg skjønner at jeg må endre meg her... Men greier dere å gi katten i hva mannen har på seg, samme hvordan han ser ut? Eller sier dere fra på en bedre måte?

 

 

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146

[Mummy79]

Kanskje du kan spørre hvordan han vil ha evt beskjed el tilbakemelding uten at han blir sur?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke bedt han legge den skitne buksa i skittentøyskurven, det skjønner han vel selv? men jeg ville sagt noe sånt som at: "du har flekker på buksa, har du sett det?" Da hadde hvertfall min mann tatt hintet:)

 

Anonymous poster hash: 0b2e5...0b0

[Anonym bruker]

Hehe! Sier du sånt? "Skift til en pen bukse"?? Pen bukse? For en bytur? Høres ut som du pynter sønnen din til bursdagsfeiring. "...og legg den andre i skittentøyskurven". ??? What? Han legger vel ikke en møkkete bukse pent tilbake i skapet?

 

Hadde jeg sett mannen hadde skitten bukse hadde jeg gjort han oppmerksom på det, og regnet med han hadde skiftet uten at jeg spurte om det. Hadde satt pris på tilbakemelding og genseren min var skitten uten at jeg hadde sett det også, men hadde ikke satt pris på å bli snakket til på den måten.

 

Anonymous poster hash: 1fe38...48b

[Anonym bruker]

Og de klærne som er hull i hadde jeg kastet. Problem solved

 

Anonymous poster hash: 1fe38...48b

[Anonym bruker]

Ikke rart mange forhold ryker hvis dette er et problem.

 

Jeg og mannen kan være akkurat som Hi, men vi blir da ikke sure på hverandre. Å se ordentlig ut når man beveger seg utenfor døren er da noe man kan forvente. Flekker og hullete bukse passer seg ikke uten for sitt eget hus.

 

Mannen din burde ikke bli sur og er en hårsår slask.

 

 

 

Anonymous poster hash: 379ee...a08

[Anonym bruker]

Du får gjøre som med barna, ignorere dårlig oppførsel og rose god, kanskje positiv forsterkning gjør susen.

Anonymous poster hash: 990d0...182

[Anonym bruker]

Er du sammen med en mann eller et barn? Ærlig talt, han må da tåle å høre dette?

 

Anonymous poster hash: 33b8c...e66

[Anonym bruker]

Han er en laidback, distre type, som er mest opptatt av droner, moniler, duppeditter, filmer med superhelter, trening. Litt sporty nerd. Han er ikke ryddig, gjør ikke husarbeid uten at jeg spør. Ligger gjerne med mobil/ipad i rotete stue en hel kveld.

 

Jeg er effektiv og ryddig, men litt lat når det kommer til trening osv. Bruker energien på hus og barn/familie og litt på venninner.

 

Jeg føler at jeg MÅ si hva han skal gjøre noen ganger, men det blir bare krangel. F.eks:

 

Han kommer hjem med skitten bukse. Vi skal til byen, så jeg sier: skift til en pen bukse før vi drar, og legg den der i skittentøyet.

 

Dette blir han irritert av, og svarer; tror du ikke jeg greier å skifte uten at du sier det?

 

Jo, svarer jeg, men det er jo ikke noe å bli sinna for..?

 

Han kan prestere å gå i skitne og hullete klær, ikke fordi han vil, men han legger ikke merke til det, men om jeg sier noe blir han så sur... Hva gjør jeg feil her?

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146

Når han sier "tror du ikke jeg klarer å kle på meg selv?" Hvorfor lyver du og sier "jo"?

 

Sannheten er jo at du ikke tror det Vær ærlig. Si "nei, jeg tror ikke det. Og jeg har ikke lyst til at folk skal tro jeg er sammen med en dass". Det pleier jeg å si. Men det er sagt med humor da. Og før folk tror jeg er morra hans. Ja, jeg er jo det. Men det går begge veier Han tvinger meg til å stå opp og jeg får ikke gå noe sted før jeg har spist frokost... Vi passer på hverandre

 

Anonymous poster hash: 04326...c7f

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som har masse fine klær i skapet, men som i perioder er så dypt i egne tanker at han kunne like godt finner på ø gå ut i pysj. Har blitt noen kleine episoder der jeg har pyntet meg for å gå ut og truffet en mann i full "skal daffe foran tv hele dagen" antrekk ved døren.

 

Jeg tar den fra siden, for jeg vat at han egentlig bryr seg, men glemmer å tenke på det før det er for sent. Npr jeg skal gjøre meg klar, spør jeg "hva har du tenkt å ha på deg?", eller noe lignende. Det viktige er at spørsmålet ikke skal virke kontrollerende, men sende vibber om at jeg ikke er sikker på hva jeg skal ha selv, eller at jeg vil vite for å være sikker på at vi er noenlunde samkjørt. Det pleier å få i gang en tankeprosess, og som regel finner han ut av det selv eller spør meg om jeg har noen ideer.

 

I verste fall hever jeg et øyenbryn i det jeg ser noe som virkelig ikke går, og da tar han hintet. Men jeg blander meg ikke i hvor "pent" klær skal være med mindre det er 100% nødvendig. Jeg er fornøyd om klærne er pene og matcher.

 

Anonymous poster hash: 95e8f...a84

[Roheryn]

Jeg ville ventet med å kommentere buksa til han tok på skoene for å gå, så slipper du at han forsvarer seg med at han hadde tenkt å gjøre det. Ut over det er jeg enig med hun over i at du bør møte ham med litt humoristisk ærlighet. Når han spør om du ikke tror han klarer å bytte selv, kan du (hvis du har ventet til han tok på sko) kikke megetsigende på skoene og si "tydeligvis ikke" i en humoristisk tone ☺

 

Feilen du gjør er nok å mase mens han enda kan påstå at han hadde tenkt å gjøre det.

 

 

Edit: og ja, det er stor forskjell på å be ham ta på en pen bukse, og å spørre hva han har tenkt å ta på seg. Eller bare ta "den svarte buksa di ligger i tørketrommelen" sånn i forbifarten - som om du regner med at han skal skifte og sparer ham litt leting.

Endret 18. november 2014 av Roheryn

[Anonym bruker]

Æsj, i mitt hode er det ikke uhøflig... Jeg skjønner at jeg må endre meg her... Men greier dere å gi katten i hva mannen har på seg, samme hvordan han ser ut? Eller sier dere fra på en bedre måte?

 

 

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146

Jeg synes ikke du trenger å endre deg. Hvis du begynner å late som om du ikke bryr deg, når du egentlig synes det er kjempeflaut at han ser ut som om han har sovet i skittentøyskurven, så tror jeg du bare bygger opp frustrasjon eller så slutter du å like han etterhvert, og det er kroken på døra for forholdet ditt.

 

Dere må bli såpass trygge på hverandre at dere kan lufte sånne her småting uten at den andre tar det personlig. Det egentlige problemer ditt er ikke at han ser ut som en dass, det egentlige problemet ditt er at du ikke kan si noe uten at han blir lei seg/såra/sint......

 

Anonymous poster hash: 04326...c7f

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode innspill!

 

Vi er nok litt ulike på hva vi tåler. Jeg har vokst opp i en direkte familie, der alle er veldig rett frem, uten at vi blir fornærmet over det. Mannen et oppvokst i en familie som trør mer varsomt.

 

Vi får ta oss en prat:).

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2ebf8...146