Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #1 Skrevet 18. november 2014 Tyder det på at man kanskje synes det blir lettere med eldre barn? Jeg synes treåringen er lett å ha med på ting, ordner seg jo mye selv, mens ettåringen synes jeg er litt les å ha med. Kle på, gi mat, sove, bære, greier ikke snakke og si hva hun vil osv. Blir det enklere når begge blir eldre? Anonymous poster hash: 098fd...b48
Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #2 Skrevet 18. november 2014 Mye blir enklere når de blir mer selvdrevne ja, men andre ting blir mer slitsomt. Det er klart det er deilig når de begynner kle seg selv, smøre seg en skive selv, gå på do selv, dusje selv, re senga si om morgenen, pakke sitt eget gymtøy osv osv. Men hverdagen blir likevel ganske mye mer stresset, fordi det plutselig skjer så mye hele tiden. Med småbarn kan du hente i barnehagen og slappe av om ettermiddagen/kvelden. Med skolebarn er det noe hver eneste ettermiddag og kveld, det er lekser, vennebesøk, barneselskaper, trening og andre fritidsinteresser, dugnader osv osv. Jeg har tre barn på skolen og savner litt den barnehagetiden med rolige ettermiddager, med middag uten stress fordi man ikke skulle noe til bestemte klokkeslett etterpå osv. Enhver alder har sine gleder og sitt slit, sånn er det bare Anonymous poster hash: 27065...717
Line-mamma til to herlige Skrevet 18. november 2014 #3 Skrevet 18. november 2014 Jeg har en ettåring og en treåring. Klart hun på tre er enklere med noe, MEN hun har blitt svært så bestemt å trassete . Så ofte syns jeg han minste kan være mindre krevende;) Søsstra mi har to større, på 6 og 8. Å hun sliter da med sitt der å, så det er vell alltid noe. Heehe
skinnfilla Skrevet 18. november 2014 #4 Skrevet 18. november 2014 Ettåringer er slitsomme, de er rotete, grisete, bråkete og krevende. Husker jeg syns det var den mest slitsomme alderen. Ikke kan de gå noe særlig og når de gjør det, så er det gjerne for å komme seg et annet sted og gjøre faenskap De er overalt og krever fullt fokus 24/7. Heldigvis er de og utrolig skjønne, vitale , nysgjerrige og fascinerende . Utrolig hva de lærer hver eneste dag, alle inntrykk og opplevelser. Nå er mine 4 og 8 , og jeg må helt ærlig si ,at jeg ikke savner akkurat den tida... Men når man går oppi det , er det utrolig hva man blir vant til
Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #5 Skrevet 18. november 2014 Jeg er litt sånn som mannfolka. Jo eldre de er, jo gøyere og lettere er det;) Handler sikkert om at siden jeg synes det er gøy så takler jeg hverdagsstresset bedre. Jeg var jo glad i babytiden og alt det der, men jeg kjedet meg også en god del. Anonymous poster hash: 29e39...d9f
Giss Skrevet 18. november 2014 #6 Skrevet 18. november 2014 Det går i faser. En treåring kan være enklere enn en ettåring - men den dagen treåringen f eks kommer i spørre-om-alt-i-det-uendelige-fasen da er det mindre slitsomt med en ettåring tenker jeg. (Mamma, hvorfor faller bladene ned fra treet? Fordi treet holder på å gjøre seg klar til vinteren, og da visner bladene og faller ned. Hvorfor faller de ned på bakken da? Fordi de ikke henger fast på treet lengre. Hvorfor henger de ikke fast på treet lengre da? Fordi de løsner når visner. Treet trenger dem ikke lengre. Hvorfor trenger treet dem ikke lengre? ..... fortsett i X antall timer.....)
Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #7 Skrevet 18. november 2014 Det går i faser. En treåring kan være enklere enn en ettåring - men den dagen treåringen f eks kommer i spørre-om-alt-i-det-uendelige-fasen da er det mindre slitsomt med en ettåring tenker jeg. (Mamma, hvorfor faller bladene ned fra treet? Fordi treet holder på å gjøre seg klar til vinteren, og da visner bladene og faller ned. Hvorfor faller de ned på bakken da? Fordi de ikke henger fast på treet lengre. Hvorfor henger de ikke fast på treet lengre da? Fordi de løsner når visner. Treet trenger dem ikke lengre. Hvorfor trenger treet dem ikke lengre? ..... fortsett i X antall timer.....) Men sånt er jo bare gøy! Synes jeg da, mye heller forklare ting enn å kle på, vaske, rope nei osv... Anonymous poster hash: 1d06b...1bf
Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #8 Skrevet 18. november 2014 Ettåringer er slitsomme, de er rotete, grisete, bråkete og krevende. Husker jeg syns det var den mest slitsomme alderen. Ikke kan de gå noe særlig og når de gjør det, så er det gjerne for å komme seg et annet sted og gjøre faenskap De er overalt og krever fullt fokus 24/7. Heldigvis er de og utrolig skjønne, vitale , nysgjerrige og fascinerende . Utrolig hva de lærer hver eneste dag, alle inntrykk og opplevelser. Nå er mine 4 og 8 , og jeg må helt ærlig si ,at jeg ikke savner akkurat den tida... Men når man går oppi det , er det utrolig hva man blir vant til Hahaha, måtte le av denne. Det er så sant - har en på 17 mnd og det er stort sett ugagn eller rakkeri som utføres. Som den gangen hun satt og smattet lenge på noen deilige brødskiveskorper, for så å plukke dem ut av munnen, rive av bit for bit og kaste på sofaen. Nettopp fordi det ikke er lov. Sukk! Anonymous poster hash: b0067...302
Anonym bruker Skrevet 18. november 2014 #9 Skrevet 18. november 2014 Jeg tror det går på barnets personlighet, men også og kanskje enda mer på vår personlighet som foreldre. Personlig trives jeg ikke i det hele tatt med babyer og barn under 2 år. Jeg er ikke flink på denne fasen og jeg finner ikke glede i det. Men fra 2 år synes jeg at utfordringene er mer spennende, tom trassalderen (selv om vi hadde en tøff periode) var mer moro enn babytiden. Men jeg er ikke en person som er god på de med bunnløs omsorg, jeg er mer enn som prøver å løse problemer ved tenke gjennom, prøve ulike løsninger og ferdig med det. Da er småbarns og barnetiden mer i tråd med mine evner og personlighet. Men jeg kjenner mange mødre som er det stikk motsatt, de digger barseltiden og elsker å ha baby i hus., mens jeg syntes det var kjedelig, bråkete og styrete. Veldig glad for at denne perioden er over, og føler ikke et snev av melankoli når jeg tenker på babytiden. Anonymous poster hash: d2684...85a
Giss Skrevet 18. november 2014 #10 Skrevet 18. november 2014 Det går i faser. En treåring kan være enklere enn en ettåring - men den dagen treåringen f eks kommer i spørre-om-alt-i-det-uendelige-fasen da er det mindre slitsomt med en ettåring tenker jeg. (Mamma, hvorfor faller bladene ned fra treet? Fordi treet holder på å gjøre seg klar til vinteren, og da visner bladene og faller ned. Hvorfor faller de ned på bakken da? Fordi de ikke henger fast på treet lengre. Hvorfor henger de ikke fast på treet lengre da? Fordi de løsner når visner. Treet trenger dem ikke lengre. Hvorfor trenger treet dem ikke lengre? ..... fortsett i X antall timer.....) Men sånt er jo bare gøy! Synes jeg da, mye heller forklare ting enn å kle på, vaske, rope nei osv... Anonymous poster hash: 1d06b...1bf Helt enig. Det kan være gøy, men ikke når det helt bokstavelig har stått på i flere timer. Hadde en nevø som var slik. Vi brukte å la ham gå på rundgang i familien når vi kunne. Han slapp aldri opp for spørsmål. Ekstremt vitebegjerlig. Når man ikke orket mer kunne man si "Det er jeg ikke sikker på. Kan ikke du gå og spørre morfar?" - men det kunne virkelig være tungt å være alene med sist på dagen når man selv var sliten og hadde masse man måtte få gjort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå