Jeg har for ungt språk

[Anonym bruker]

Ikke for at jeg prøver å snakke sånn som de som er unge nå, men fordi at jeg fortsatt sier ting jeg alltid har sagt.

Jeg kan snakke så voksent som bare det hvis jeg bare vil, men hvis jeg slapper helt av og ikke tenker over det, dukker disse unge ordene opp. Jeg tror nok det kan høres ganske patetisk ut. Er snart 34.

 

Hvordan kan jeg komme ut av dette uheldige (og livslange) mønsteret?

 

 

Anonymous poster hash: 8e12d...b99

[Line-mamma til to herlige]

Vet ikke helt. Prøv å tenk deg om kanskje, kommer vell ann på hva du faktisk bruker av ord å sirr.

Kjenner ei på over 40 som sku tru hu var 16.

Grusomt harry å høre på, blir bare flau. Uff

[Anonym bruker]

tenker du på ord som kult, drit...(ett eller annet), kleint, keen osv??

Anonymous poster hash: 83691...9cc

[Anonym bruker]

Jeg har også et temmelig ungt språk, og er egentlig temmelig ung til sinns. MEN jeg har også en veldig akademisk bakgrunn, og egentlig en alvorlig jobb. Jeg kan snakke akademisk om det er noe skikkelig jeg skal uttrykke, og jeg gjør det når jeg må. 

 

Hadde en håndtverker her ved total renovering av huset, vi hadde mye god kontakt. Vi kom til å diskutere en politisk sak, han sa plutselig "hvor kom det i fra?" han mente jeg ikke hørtes ut som meg selv, men mer som en ekspert uttalelse på TV.

 

 

Om du ønkser kan du jo legge om, men det er da ikke nødvendig. Jeg er for et folkelig språk, innholdet teller mer en presentasjonen 

Anonymous poster hash: 4b2b4...470

[Anonym bruker]

Jeg er like gammel som deg og har akkurat samme problem. Her forsterkes det av at jeg jobber i skolen og alltid har vært en "copy-cat" når det gjelder ord og dialekter. Dersom jeg snakker lenge nok med noen som har en annen dialekt, snakker jeg mot slutten av samtalen mer på deres dialekt enn min egen. Det er helt sprøtt, og jeg legger ikke en gang merke til det selv... Det samme gjelder jo da ungdommelige ord, som jeg hele tiden eksponeres for på jobb. Jeg forsøker å ta det i meg, men så ramler det ut likevel og jeg kan ende med å svare en elev f.eks: "Seff kan du det!" i stede for "Selvfølgelig kan du det". Det er pinlig rett og slett!

Anonymous poster hash: 072ec...db0

[Anonym bruker]

Haha, det gjør samboeren min også og han er 34 samt at han har et profesjonsyrke. Jeg humrer like godt enda når LOL, WTF, seff (Selvfølgelig), særr (Seriøst) osv kommer ut av hans akademiske munn

Anonymous poster hash: 3e299...d6e

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år og snakker også veldig "ungdommelig". Klassevennene til 15 åringen min syns visst jeg er en kuul mamma fordi jeg snakker som dem. Men jeg sier ikke seff, serr, lol osv, går mer i dritxxx, kleint, kjipt osv.. Snakker også veldig rett fra levra og slenger med leppa (på en humoristisk måte, ikke frekk, altså )

Jeg bruker ikke "store" ord, er nok litt enkel i språket. Føler ofte at jeg faller litt utenfor om det brukes for mye fremmedord og store ord

 

Anonymous poster hash: ce2d0...2ed